Jeg har jo skjelt ut Thorleif på alle måter( i mine omtaler av serien på bloggen min). Jeg er forsatt sint ( kanskje litt mindre) på han og synest han har oppført seg på en veldig dårlig og forferdlig måte. Men alikevel har jeg dårlig samvittighet ovenfor han no. Jeg hater han ikke så masse at jeg vil han skal dø i serien .... Dessuten har han oppførte seg bedre i denne romanen selv om det går nedover med han. Jeg synest også han har like store rett til å ha kontakt med sin nyfødt sønn som Maren. Maren er blitt mer slik jeg skulle ønske hun var før. Da hadde det gått kanskje bedre med henne og Thorleif.
Boken overrasker meg på flere måter. Jeg trodde Lina skulle bli denne perfekte Matchen til Thorleif og de ville leve lykkelig sammen i alle sine dager. Men neida sånn gikk det ikke. Jeg sitert fritt etter en av karakterene som jeg ikke husker hvem var i forbifarten Det gikk bedre når Lina var på si når Thorleif var ilag med Maren. Elise overrasker meg også. Hun er et vanvittig godt, varmt og omsorgsfull menneske med et stort hjerte. Hun er annerledes enn de aller fleste. Jeg tror det er ytterst få som sier jeg elsker mannen min, men han elsker deg uten å kjenne på sjalusi og sinne.
Det er kommet fram hemmeligheter om Faren til Trond. Men på den andre siden er jeg ikke helt sikker på at sannheten er sann. Jeg tror den er sann. Men at det er noe annerledes. Jeg er usikker selv om Moren til Trond har fortalt om det. Jeg tror også at Maren er ikke den biologiske datteren til Bredvik. Men det kommer vel det mer om senere i serien.
Slutten av boka tror jeg ikke er så alvorlig som det ut for ( les de andre sluttene på bøkene i denne serien og begynnelsen av neste bok). Det er jo selvfølgelig alvorlig. Men alikevel kan det skje mirakler. Så får man se om man har rett eller ikke.
Jeg synest serien har tapt seg litt når nesten alle kortene er kommet på bordeet. Men for all del den var god og jeg vil lese serien til den slutter....
Sist sett
