Jeg blander meg litt inn her.
I mitt gamle leksikon fra 1923 står det om folk:
"Ordets ældste bet. er rimeligvis *Krigerskare, hær, men allerede i de ældste nordiske Kildeskrifter brukes det ogsaa i den mere omfattende Bet. (Samling af) Menneser (folk på Tinge, om Bord, paa Gaden, Folk og Fe.
Det brukes dernæst ofte om en Flok Mennesker i en andens Tjeneste og Følge; af denne Bet. Tjenestefolk".
Viser 3 svar.
Og hvordan forklarer vi forskjellen på folk og mennesker, og folkelig og menneskelig?
Sånn umiddelbart så henviser folk mer på en gruppe/klan/stamme, en hærskare av folk. Ordet er antageligvis veldig gammelt og vi finner det samme ordet bare vi bytter ut f med v i mange europeiske språk. Hvor det opprinnelig stammer i fra forsøker jeg å finne ut av.
En foreløpig teori er at det stammer fra det norrøne språket og var myntet på vikingene som gruppe på sine plyndringstokter.
Jon Winge i boka "For bare stumpene, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale", mener mange ord har sin opprinnelse i det norrøne språket. Ordene ble spredd via vikingene og fikk andre språkdrakter etter hvert.
Når det gjelder menneske, human tenker jeg Homo Sapiens, latin for det kloke og tenkende menneske.
Folkelig kan ha, som annelingua er inne på, noe negativt ved seg. Eksempler på slike synonymer er udannet, enkel, simpel, vulgær.
Menneskelig er ikke belemret med så mange negative assossiasjoner, så vidt meg bekjent. Menneskelig går vel mer på egenskaper som empati, respekt, verdighet ol, mens folkelig går mer på det joviale og omgjengelige.
Jada, du har rett i det, Gretemor. Jeg tenkte egentlig ikke så bokstavelig :) Da jeg vokste opp på bygda, brukte vi aldri ordet "menneske" - det var bokspråk, aldri noe vi sa. "Det var mange mennesker der" ble uttalt "det var mye folk der"....