Jeg synes nok generelt at Hamsuns "sinte" tone kan være morsom av og til. Selve latterutbruddet kom da karakteren pratet til en forvirret mann om en bibel med elektriske bokstaver. Det tok helt av.
Viser 2 svar.
Jeg lo også av Sult, flere ganger. Det er vel noe med språket, og så ser jeg for meg hovedpersonen der han virrer omkring. Det er så drøyt.
Og når han følger etter en kvinne, og i et forsøk på å starte en samtale sier at hun mistet en bok, selv om hun ikke bar noen bøker. Jeg liker også bildet han skaper av kvinnen med blikket fullt av pølse.
Sist sett
