V. Hulback som svar til MiaMaria :
22:18, 17. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Mener jeg har hørt at kjerring opprinnelig betydde en man 'har kjær'. Veit ikke hvor jeg har det fra, men det er jo i tilfellet langt fra ett skjellsord.
Viser 16 svar.
annelingua som svar til V. Hulback :
07:55, 18. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
I norsktimene på gymnaset lærte jeg at det er en veldig vanlig misforståelse at "kjerring" har noe med "kjær" å gjøre, og at det opprinnelig ble uttalt "karling", men uttalen har endret seg i år(hundred)enes løp. "Kjerring" og "kar" er altså nært beslektede ord. Sånne vanlige misforståelser om ords opprinnelse kalles gjerne "folke-etymologi", lærte jeg også den gang da; det er i grunnen litt morsomt at "folke-" dermed signaliserer at her er det noe som ikke stemmer; "plebsen har forsøkt seg som vitenskapsmenn, og det måtte jo gå galt", liksom! Apropos at denne tråden handler om språk og makt....
MiaMaria som svar til annelingua :
09:08, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Er det en misforståelse, altså? Kjekt å vite :) Ja, og det med folke- er også interessant. For ikke å snakke om alt som er FOLKELIG, folkelig humor for eksempel. Det er jo pussig at ordet folkelig i det hele tatt kan brukes til noe i landet vårt. Vi har jo ingen adel, og bare en bitteliten overklasse. De aller fleste av oss er jo pr definisjon folkelige selv!
annelingua som svar til MiaMaria :
12:45, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Tja - det er vel litt "herskap og tjenere" over det, fra gammelt av? "Folkene" var, vitner gammel skjønnlitteratur om, en helt vanlig fellesbetegnelse på dem som jobbet for en - det må vel forstås som kortform av "tjenestefolkene", antar jeg. "Hys, tal ikke så højt, folkene kunde høre dig" innbiller jeg meg kunne vært et sitat fra en slik bok (da ser jeg for meg at noen fra "herrskapet" sladrer om noe ytterst ømtålig, som absolutt ikke bør komme offentligheten for øre...). Når det er sagt - hvem ville du si ikke var folkelige, i grunnen, etter din definisjon? Kongen? (Ble plutselig litt nysgjerrig. Og samtidig begynte jeg å grunne enda mer over begrepet. :-) )
MiaMaria som svar til annelingua :
13:12, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Hadde en diskusjon om dette ganske nylig, om kongelige som giftet seg med en "av folket". Og da er det jo snakk om ikke-kongelige, ikke-adelige...tenker jeg, men min diskusjonspartner var ikke enig! Men det er noe klasse-aktig ved dette ordet uansett, som liksom er litt pussig i Norge.
annelingua som svar til MiaMaria :
13:29, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Enig - og tiden har vel i grunnen løpt fra uttrykket, på mange måter? I alle fall når vi snakker om "en av folket"-formuleringer... Når jeg tenker videre over det, er forresten "folkelig" et ganske ladet ord... kongelige kan roses for å være så "folkelige" (i betydningen jordnære og likandes, lette å prate med, ha små fordringer når de er på besøk...). Men ellers kan det være ganske så tvetydig. Noen pukker på at det skal være en hedersbetegnelse å være folkelig (her hører jeg liksom den harde kjerne i arbeiderbevegelsen svinge neven og fanen), mens andre fnyser foraktelig av lavpannede komedier eller rølpende kjendiser: "folkelig! spar meg!" Unngår i grunnen helst uttrykket folkelig, jeg...
gretemor som svar til annelingua :
18:33, 19. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Fortsett å unngå det. Folk/folkelig kan stamme i fra det latinske vulgus. Fra det samme ordet kommer også uttrykket vulgær. Dette ordet finner vi både i engelsk og på de romanske språkene med liten variasjon.
Engelsk vulgar, spansk vulgar, fransk vulgaire.
annelingua som svar til gretemor :
00:15, 24. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Ja, jo - men egentlig er ikke de der "vulg-ordene" så farlige, heller; det er klart man ikke vil være vulgær, men den latinske bibelteksten kalles på den annen side Vulgata, det vil si egentlig "biblia vulgata" = den alminnelige bibel eller folkets bibel. (Måtte dobbeltsjekke detaljene ang. Vulgata i Store Norske Leksikon og norsk Wikipedia - men de av oss som så "84 Charing Cross Road" på nrk i helgen, eller har lest boken, husker kanskje at Helene Hanff beklaget seg over å ha fått en Vulgata-utgave hun ikke kunne utstå fra antikvariatet i London? Jommen fant jeg ikke dette omtalt på nettet, nærmere bestemt her: http://www.enotes.com/84-charing:
‘‘Kindly inform the Church of England they have loused up the most beautiful prose ever written,’’ says Helene in a letter to Marks & Co. upon receipt of a Bible, complaining that the Church of England has tinkered with the Vulgate Latin. To justify her disappointment, she recites her own family tree, recalling a Catholic sister-in-law, Presbyterian cousins, and others in her family and their religious persuasions. She encloses four dollar bills, despite the bookseller’s request to be ‘‘safe,’’ in addition to her request for an additional item. )
gretemor som svar til annelingua :
13:59, 18. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Jeg blander meg litt inn her.
I mitt gamle leksikon fra 1923 står det om folk:
"Ordets ældste bet. er rimeligvis *Krigerskare, hær, men allerede i de ældste nordiske Kildeskrifter brukes det ogsaa i den mere omfattende Bet. (Samling af) Menneser (folk på Tinge, om Bord, paa Gaden, Folk og Fe.
Det brukes dernæst ofte om en Flok Mennesker i en andens Tjeneste og Følge; af denne Bet. Tjenestefolk".
MiaMaria som svar til gretemor :
14:27, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Og hvordan forklarer vi forskjellen på folk og mennesker, og folkelig og menneskelig?
gretemor som svar til MiaMaria :
15:32, 18. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Sånn umiddelbart så henviser folk mer på en gruppe/klan/stamme, en hærskare av folk. Ordet er antageligvis veldig gammelt og vi finner det samme ordet bare vi bytter ut f med v i mange europeiske språk. Hvor det opprinnelig stammer i fra forsøker jeg å finne ut av.
En foreløpig teori er at det stammer fra det norrøne språket og var myntet på vikingene som gruppe på sine plyndringstokter.
Jon Winge i boka "For bare stumpene, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale", mener mange ord har sin opprinnelse i det norrøne språket. Ordene ble spredd via vikingene og fikk andre språkdrakter etter hvert.
Når det gjelder menneske, human tenker jeg Homo Sapiens, latin for det kloke og tenkende menneske.
Folkelig kan ha, som annelingua er inne på, noe negativt ved seg. Eksempler på slike synonymer er udannet, enkel, simpel, vulgær.
Menneskelig er ikke belemret med så mange negative assossiasjoner, så vidt meg bekjent. Menneskelig går vel mer på egenskaper som empati, respekt, verdighet ol, mens folkelig går mer på det joviale og omgjengelige.
MiaMaria som svar til gretemor :
22:58, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Jada, du har rett i det, Gretemor. Jeg tenkte egentlig ikke så bokstavelig :) Da jeg vokste opp på bygda, brukte vi aldri ordet "menneske" - det var bokspråk, aldri noe vi sa. "Det var mange mennesker der" ble uttalt "det var mye folk der"....
Mari Arn som svar til V. Hulback :
07:15, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Definisjon på kjerring fra leksikon er, tro det eller ei, en kvinne som har født tre sønner ^..^
MiaMaria som svar til V. Hulback :
22:30, 17. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Stemmer nok det, ordet er i slekt med kjæreste...
V. Hulback som svar til MiaMaria :
22:41, 17. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Merkelig hvordan ett ord kan bli vridd så langt fra sin opprinnelig mening.
Einonie som svar til V. Hulback :
00:55, 18. august 2011* Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Hvordan vi bruker ordet patetisk nå? Fort gjort å bruke om eksen, eller ikke? Den opprinnelige betydningen var "høytidsstemt"... he he
En eller annen språklig evolusjon ettersom ordet har vandret i århundrer og mye geografi.
V. Hulback som svar til Einonie :
01:14, 18. august 2011 Diskusjon: Språk og makt og språkmakt og maktspråk og sånt
Nå måtte jeg ut og Google litt, dette var helt nytt for meg. Gøy å lære nye ting:-)
De fleste av oss mener nok noe annet enn høytidsstemt når ordet patetisk blir brukt, ja..
Sist sett
