Jeg har lurt litt på hvorfor ord og uttrykk som igrunnen uttrykker noe positivt (hvis man analyserer dem) gir oss negative assosiasjoner, f.eks.:
'politisk korrekt' og 'forståsegpåer'
Og så har vi ord som endrer valør etter hvordan de brukes.
Her i Nordland har uttrykket "kjerring" en positiv klang dersom det brukes om en godt voksen kvinne. Men dersom en mann blir kalt ei "kjerring" er det svært negativt. Jeg tror heller ikke unge jenter liker å bli kalt det.
Andre eksempler?
Språk er makt! Og interessant!
Viser 45 svar.
Bjørgo og Heradstveits Politisk kommunikasjon er bra på dette temaet. For eksempel er ordet terrorist og frigjøringsforkjemper synonymt til selve gruppen som betegnet, men antonymt til semantikken, og for de betegnende.
Tabloidavisene og ungdom er gode indikatorer på makt i ord, og hvordan språk skaper nytt referensiellinnhold til verden, som igjen påvirker hvordan vi oppfatter oss selv.
Politisk korrekt er en betegnelse som konnoterer mangel på folkelighet. Det er en slags form for jantelov i den negative oppfatningen av uttrykket. Nå i valgkamptider er det derfor interessant å analysere utspill, hvor man antakeligvis vil oppdage at retorikken er svært polariserende fremfor politisk korrekt.
Jeg tror ikke politisk korrekt er utelukkende negativt. Det spiller ikke på politikk, men på hvordan man forholder seg til visse situasjoner. Å opptre politisk korrekt i en begravelse er ikke å forakte.
Men alle ord er i utgangspunktet tomme for mening. I utgangspunktet er alt i verden tomt for mening, og med ord gir vi hele verden merkelapper hvor vi fyller ordene med mening som gir merkelappene i verden et referensiellinnhold. Konnotasjoner og denotasjoner er ikke annet enn hva vi selv ønsker å gjøre med utformingen av verden, og av oss selv.
Språk er definitivt makt, og misbruk er dagligdags. Norsk språkråds avgjørelser om å endre norsk rettskrivning på bakgrunn av studenters dårlige norskkunnskaper er et godt eksempel på misbruk av denne makten (selv om språk alltid er i en konstant endring). Et annet eksempel er tabloidavisene som polariserer oppfatningen av verden - ikke i så stor grad som i England og USA, men sammenligningen av Dagbladet på midten av 90-tallet til nå indikerer at verden forenkles for befolkningen i større grad.
Dette er imidlertid et problematisk område. Se & Hør er langt fra allmennopplysende i den grad man skulle ønske at befolkningen ble opplyst, men mediestudier har vist til at Se & Hør faktisk bevarer og sikrer leseferdighetene blant deler av befolkningen som ikke leser ved siden av sensasjonsnyheter.
Språkmakten er derfor svært sirkulær av struktur, og en destruksjon av språket kan være mulig på vegne av demokratiske prinsipper. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men man ser jo for eksempel dilemmaer i Danmark hvor språket sklir ut i så stor grad at man blir fremmed i eget land. Der har lokale avarter av det orale språket ført til at danske borgere vil ha problemer med å gjøre seg forstått hvis man drar fra et sted til et annet.
Men på for eksempel dialekt finnes det et mye mer frodig semantisk innhold enn i generell bokmålsstruktur. I Løten på hedemarken er ordet kjett et godt eksempel. Ordet kommer fra kjedelig og kan ha svært mange forskjellige betydninger ut i fra intonasjon og kontekst. Man kan si Det var kjett i tre ulike settinger som jeg kan komme på:
Kontekst: begravelse - Det var kjett at han døde i så ung alder. Her betyr ordet kjedelig eller leit.
Intonasjon: trykk på kjett - Je var på Hamar Mart'n, og det var kjett. Her betyr ordet også kjedelig.
Intonasjon og kontekst: en snowboarder tar en dobbel McTwist, og sagt med trykk på det - Dét var kjett. Her betyr det at det var et syn for beundring; synonymer: tøfft, kult o.l.
I enkelte situasjoner kan man si: Kjett bra. Det betyr veldig bra. Sinnsykt kjett er enda bedre enn veldig bra eller utrolig kjipt eller kjedelig avhengig av intonasjonen. Dritkjett betyr at noe er veldig kjedelig eller kjipt. Har du det kjett? betyr er du lei deg?.
Denne typen referensiellinnhold bare indikerer hvor vanskelig det er å for eksempel komme seg inn i et lukket samfunn med en masse idiomer som er kulturavhengige og gjerne også annuitetsbaserte. Hvis for eksempel flere løtensokninger sitter sammen, så kan man tydelig ane konturene av en mulig maktutøvelse internt i gruppen mot andre utenforstående.
Bottom line er vel at makten ligger hos den med definisjonsmakt, en agenda og et forum. Og siden språket formidler både verden og oss selv i forhold til den, så er språket også immanent for maktutøvelse.
Jeg tror egentlig aldri uttrykket "politisk korrekt" har vært spesielt positivt. Det vekker assosiasjoner til politiske regimer som kun tolererer én fasitmening om ting - at det finnes noe som er "korrekt" og "ukorrekt" i politikken. Det er negativt fordi det handler om et synspunkt alle er forventet å ha, og som det er lite populært å motsi. Hvordan man skal analysere "politisk korrekt" til et positivt uttrykk må jeg si går bortenfor meg. Det er jo heldig om den rådende politiske diskursen sammenfaller med ens egne synspunkter, og da er det vel kjekt nok...
"Forståsegpåer" er vel i utgangspunktet nøytralt, men det insinuerer liksom at det er irrelevant om personen virkelig forstår seg på det aktuelle temaet eller ikke, det handler mer om noen som er veldig opptatt av å gi inntrykk av at de er så fulle av kunnskap. Men det kan de jo like gjerne være, sjøl om ordet vel helst blir dratt fram om folk som liker å late som om de er litt smartere enn de er. Eller?
Og ellers, mange eksempler på positive ord som brukes negativt er vel når man har funnet fram "pene" ord på stygge ting for høflighets skyld. Folk med litt for mye fett på kroppen kan for eksempel kalles for "frodige", og det er da egentlig et positivt ord.
Jeg er klar over at både 'politisk korrekt' og 'forståsegpåer' gir negative assosiasjoner.
Det jeg vil fram til er at i andre sammenhenger er det som regel positivt at noe er 'korrekt', og at det også er en positiv egenskap 'å forstå seg på noe'.
Jeg er enig med deg! Skjønner hva du mener...
Jeg er enig i at politisk korrekt har en noe negativ klang over seg. Samtidig synes jeg det er ganske fornøyelig at det å ha en mening som sammenfaller med de styrende (ja, folkevalgte!) krefter, eller majoriteten i et samfunn, tilsynelatende skal ha noe negativt og fordervet over seg. Når jeg leser debatter som utspiller seg på ulike avisers nettsider, ser det ut til at det å være pk betyr at man overhodet ikke kan tenke selv. Jeg er pk når det gjelder enkelte områder og stolt av det. Mine meninger er mine og basert på erfaringer og egne tanker, uansett om andre mener det samme eller ikke ;)
Når det gjelder forståsegpåer er jeg uenig i din analyse. Jeg har alltid oppfattet det å være besserwisser som noe negativt. For meg er en forståsegpåer et menneske som har et kategorisk og unyansert syn på en sak. I tillegg er dette mennesket ikke villig til å ta inn over seg at andre kan ha avvikende syn.. En besserwisser vil aldri forandre mening, til tross for all verdens argumenter, fordi denne personen er klokkeklar i sin tro på egne meninger og egen fortreffelighet..
Hmm, jeg tenker at "forståsegpåer" overhodet ikke betyr det samme som "besserwisser". Sistnevnte er helt klart negativ, men vi har da et norsk ord for det - "bedreviter", enkelt og greit.
Du har helt rett i at bedreviter er en bedre oversettelse av besserwisser ;) Likevel synes jeg uttrykket "forståsegpåer" har en like negativ klang.
Språk og makt, ja. Kjønn og makt er også helt sentralt her. De fleste ord som har gått fra nøytrale til negative meninger, handler om hunkjønn, mens ord om hankjønn ofte betegner noe positivt. Det er feks forskjell på om et menneske blir kalt "ei ku" (dum, teit) enn "en okse" (sterk). Selv om ordene betyr akkurat samme dyret, brukes hankjønnsformen som noe positivt, mens hunkjønnsformen blir negativt. Å bli kalt "en kar" er noe med respekt, mens "ei kjerring" ganske riktig er et ord som mange steder har en foraktelig tone.
Jeg har lest flere bøker om kjønn og språk, og det er ganske interessant.
Har nok et litt ambivalent forhold til ordet, selv om det stort sett har en nøytral eller positiv betydning her i Nord-Norge. Sier likevel stopp når han jeg er gift med bruker det i sammenhenger som feks "sa til kjerringa igår..." osv. Jeg har da et navn! (Som han forhåpentligvis husker... :-))
Uansett: du har helt rett: språk er makt, og er både interessant og morsomt1
Her i Moss/Rygge området er det veldig vanlig å bruke ordet forferdelig og fryktelig foran ord i positiv forstand (?). Forferdelig morsomt, fryktelig søt, og ikke minst ille bra! :O)
Har intervjuobjektene til sportsjournalistene holdt opp med å si "sinnssykt bra" om egne og andres prestasjoner?
Det brukes fortsatt i lokalpresse/radio her hos oss.
Ang. Kjerring - det er mange av hannkjønn rundt omkring her som bruker det som skjellsord når noen tillater seg å gjøre en feil i trafikken, uansett kjønn.
Knehøne- hvor kommer det fra tror du? Her brukes det om kløner av alle slag.
Jeg skulle til å si ille bra, så så jeg at du har det med :-)
Hos oss sier vi "snål" og det uttrykker noe positivt, men hvis jeg sier til en østlending at han er snål..., ja, det blir vel ikke mottatt så veldig positivt. Jeg har selv opplevd at det har blitt mottatt veldig dårlig når jeg har brukt det langt hjemmefra. (Litt på siden av det tråden handler om kanskje.)
Snål = artig, morsom
Jeg har opplevd det samme selv her på Østlandet. Brukte betegnelsen "snål" på en godt ment måte, og ble bryskt irettesatt om at vedkommende såvisst ikke var snål. Jeg måtte deretter forklare hva jeg hadde lagt i ordet, men det ble hengende litt ugreie mellom oss, dessverre. På svensk betyr det gjerrig, men fra mine trakter i Aust-Agder har det en lun og myk betydning som hos deg...
Her var det såpass mye "kjærringprat" at jeg måtte konsultere Falk/Torp's "Etymologisk ordbog".
"Kjærring, d. kjælling, kjærling, sv. käring, oldn. kerling, kvinde, gammel kvinde, gift kvinde, en afledning af karl, s.d. I modsetning til stamordet har kjærring faaet en biklang af ringagt (sml. kvindfolk, fruentimmer o.a.)"
Det er ikke bare i våre dager at ordet kjerring kan ha en dårlig bismak.
I mitt danske leksikon i fra 1923 står det "saaledes har Kærling grundbetydningen gammel kone uden nogen nedsettende Bibetydning."
Jeg trodde det var sånn, eller har vært sånn, at kjerring på de fleste norske dialekter rett og slett har betydd en gift kvinne, mens det i bydialekter (Oslo og Bergen) har en negativ klang. "Kjerringa mot strømmen" er for meg langt fra negativt, det er en dame som vet hva hun vil. "Teskjekjerringa" er fin hun også.
Selv er jeg bergenser og husker godt da min eldre bror giftet seg og jeg var 12 år og syntes det var underlig at bruden fra Vestfold (19 år gammel) sa: "Tenk, nå er jeg kjerring!"
Ellers er det nok en lang tradisjon for at ordene for kvinne blir negative, ja. Dessverre.
"Kjerringa mot strømmen" som stammer fra Asbjørnsen&Moes eventyr, er et flott uttrykk.
Tenker at her fokuseres det på hva hun gjør, ikke hvem hun er. Uttrykket blir brukt om både ung og gammel, såvidt meg bekjent.
Var ikke den opprinnelige betydningen av ordet "kjærring" - liten mann.... Mener å ha lest det en plass...
Det stemmer, Jorunn. Ordene kan ha flere betydninger. En av dem er "liten mann/kar"
I "For bare stumpene, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale" skriver Jon Winge om ordet kjerring:
Kjerring betyr visstnok en liten kar (kall/kælling på dansk), men på oldnorsk betyr det også noe som er kort og tykt. Det ble blant annet brukt om mastefoten om bord, altså den bjelken som masta ble støttet mot i bunnen av båten.
Å reise (på?) kjerringa kan kanskje bety å reise masta for å seile. Masta ble nemlig ofte rigget ned når skipet skulle ros over lange avstander.
Jeg slo opp ordet kjerring i et leksikon engang for å prøve å finne ut hva det betød, og kjerring ble der definert som ´en kvinne som har født tre sønner´ :D Så hver gang noen kaller meg en kjerring så ber jeg dem lære hva et ord betyr før de kaster dem etter folk. Språk kan brukes som makt på flere måter.
"Etnisitet" eller freksempel "etnisk ett-eller-annet", det er irriterende ord. Blir jo helst brukt bare for å skille "dem" fra "oss".
Et sted i Nord-Wales, det er snakk om et lite område med noen få landsbyer, der er det kjærlig å kalle en kvinne for "cunt". Det brukes som briter forøvrig kan føye til "love", i slutten av et svar til noen. Selv en vilt fremmed.
Men jeg fascineres også av ord som trigger humor, helst slike uskyldige ord som blir hensiktsmessig feilplassert for å oppnå nettopp det. Hvordan ett enkelt godt uttenkt ord kan utløse latter. Kanskje derfor jeg liker tvetydigheter i engelsk humor, cockneyslang og forøvrig kjedes litt lett av standupkomikere, for jeg har hørt det meste før og er ikke så oppslukt i kjendisnyheter...
Kjerring blir vel nesten det samme som gubbe, "gubben" som kan være en ektemann eller samboer, eller sure, gamle gubber som ikke er noe særlig å ha med å gjøre.
Både gubbe og kjerring er nøytrale ord i min opprinnelige dialekt fra Østlandet. Men det er underforstått at det er snakk om ei gift kone eller en gift kar, eller noen som er eldre. Andre ting i samtalen sier en fremmed hvilken av delene som menes. Hvis jeg skal kalle noen noe stygt ved å kalle dem kjerring eller gubbe, er jeg nødt til å føye til et forsterkende bannord for at betydningen skal bli negativ...
Det var i grunn derfor jeg la til sure og gamle, hadde jeg bare skrevet gubber hadde det ikke vært noe ille.
Vel, på indre østlandet betydde kjerring bare "voksen dame". Ei jente, en gutt, ei kjerring, en mann. Helt nøytralt ord. Men nå er det plutselig blitt et skjellsord. "Å, hun er blitt skikkelig kjerring!" "huff, jeg kan ikke gå i denne jakka, den er helt kjerring!"
Irriterende...
Mener jeg har hørt at kjerring opprinnelig betydde en man 'har kjær'. Veit ikke hvor jeg har det fra, men det er jo i tilfellet langt fra ett skjellsord.
I norsktimene på gymnaset lærte jeg at det er en veldig vanlig misforståelse at "kjerring" har noe med "kjær" å gjøre, og at det opprinnelig ble uttalt "karling", men uttalen har endret seg i år(hundred)enes løp. "Kjerring" og "kar" er altså nært beslektede ord. Sånne vanlige misforståelser om ords opprinnelse kalles gjerne "folke-etymologi", lærte jeg også den gang da; det er i grunnen litt morsomt at "folke-" dermed signaliserer at her er det noe som ikke stemmer; "plebsen har forsøkt seg som vitenskapsmenn, og det måtte jo gå galt", liksom! Apropos at denne tråden handler om språk og makt....
Er det en misforståelse, altså? Kjekt å vite :) Ja, og det med folke- er også interessant. For ikke å snakke om alt som er FOLKELIG, folkelig humor for eksempel. Det er jo pussig at ordet folkelig i det hele tatt kan brukes til noe i landet vårt. Vi har jo ingen adel, og bare en bitteliten overklasse. De aller fleste av oss er jo pr definisjon folkelige selv!
Tja - det er vel litt "herskap og tjenere" over det, fra gammelt av? "Folkene" var, vitner gammel skjønnlitteratur om, en helt vanlig fellesbetegnelse på dem som jobbet for en - det må vel forstås som kortform av "tjenestefolkene", antar jeg. "Hys, tal ikke så højt, folkene kunde høre dig" innbiller jeg meg kunne vært et sitat fra en slik bok (da ser jeg for meg at noen fra "herrskapet" sladrer om noe ytterst ømtålig, som absolutt ikke bør komme offentligheten for øre...). Når det er sagt - hvem ville du si ikke var folkelige, i grunnen, etter din definisjon? Kongen? (Ble plutselig litt nysgjerrig. Og samtidig begynte jeg å grunne enda mer over begrepet. :-) )
Hadde en diskusjon om dette ganske nylig, om kongelige som giftet seg med en "av folket". Og da er det jo snakk om ikke-kongelige, ikke-adelige...tenker jeg, men min diskusjonspartner var ikke enig! Men det er noe klasse-aktig ved dette ordet uansett, som liksom er litt pussig i Norge.
Enig - og tiden har vel i grunnen løpt fra uttrykket, på mange måter? I alle fall når vi snakker om "en av folket"-formuleringer... Når jeg tenker videre over det, er forresten "folkelig" et ganske ladet ord... kongelige kan roses for å være så "folkelige" (i betydningen jordnære og likandes, lette å prate med, ha små fordringer når de er på besøk...). Men ellers kan det være ganske så tvetydig. Noen pukker på at det skal være en hedersbetegnelse å være folkelig (her hører jeg liksom den harde kjerne i arbeiderbevegelsen svinge neven og fanen), mens andre fnyser foraktelig av lavpannede komedier eller rølpende kjendiser: "folkelig! spar meg!" Unngår i grunnen helst uttrykket folkelig, jeg...
Fortsett å unngå det. Folk/folkelig kan stamme i fra det latinske vulgus. Fra det samme ordet kommer også uttrykket vulgær. Dette ordet finner vi både i engelsk og på de romanske språkene med liten variasjon.
Engelsk vulgar, spansk vulgar, fransk vulgaire.
Ja, jo - men egentlig er ikke de der "vulg-ordene" så farlige, heller; det er klart man ikke vil være vulgær, men den latinske bibelteksten kalles på den annen side Vulgata, det vil si egentlig "biblia vulgata" = den alminnelige bibel eller folkets bibel. (Måtte dobbeltsjekke detaljene ang. Vulgata i Store Norske Leksikon og norsk Wikipedia - men de av oss som så "84 Charing Cross Road" på nrk i helgen, eller har lest boken, husker kanskje at Helene Hanff beklaget seg over å ha fått en Vulgata-utgave hun ikke kunne utstå fra antikvariatet i London? Jommen fant jeg ikke dette omtalt på nettet, nærmere bestemt her: http://www.enotes.com/84-charing:
‘‘Kindly inform the Church of England they have loused up the most beautiful prose ever written,’’ says Helene in a letter to Marks & Co. upon receipt of a Bible, complaining that the Church of England has tinkered with the Vulgate Latin. To justify her disappointment, she recites her own family tree, recalling a Catholic sister-in-law, Presbyterian cousins, and others in her family and their religious persuasions. She encloses four dollar bills, despite the bookseller’s request to be ‘‘safe,’’ in addition to her request for an additional item. )
Jeg blander meg litt inn her.
I mitt gamle leksikon fra 1923 står det om folk:
"Ordets ældste bet. er rimeligvis *Krigerskare, hær, men allerede i de ældste nordiske Kildeskrifter brukes det ogsaa i den mere omfattende Bet. (Samling af) Menneser (folk på Tinge, om Bord, paa Gaden, Folk og Fe.
Det brukes dernæst ofte om en Flok Mennesker i en andens Tjeneste og Følge; af denne Bet. Tjenestefolk".
Og hvordan forklarer vi forskjellen på folk og mennesker, og folkelig og menneskelig?
Sånn umiddelbart så henviser folk mer på en gruppe/klan/stamme, en hærskare av folk. Ordet er antageligvis veldig gammelt og vi finner det samme ordet bare vi bytter ut f med v i mange europeiske språk. Hvor det opprinnelig stammer i fra forsøker jeg å finne ut av.
En foreløpig teori er at det stammer fra det norrøne språket og var myntet på vikingene som gruppe på sine plyndringstokter.
Jon Winge i boka "For bare stumpene, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale", mener mange ord har sin opprinnelse i det norrøne språket. Ordene ble spredd via vikingene og fikk andre språkdrakter etter hvert.
Når det gjelder menneske, human tenker jeg Homo Sapiens, latin for det kloke og tenkende menneske.
Folkelig kan ha, som annelingua er inne på, noe negativt ved seg. Eksempler på slike synonymer er udannet, enkel, simpel, vulgær.
Menneskelig er ikke belemret med så mange negative assossiasjoner, så vidt meg bekjent. Menneskelig går vel mer på egenskaper som empati, respekt, verdighet ol, mens folkelig går mer på det joviale og omgjengelige.
Jada, du har rett i det, Gretemor. Jeg tenkte egentlig ikke så bokstavelig :) Da jeg vokste opp på bygda, brukte vi aldri ordet "menneske" - det var bokspråk, aldri noe vi sa. "Det var mange mennesker der" ble uttalt "det var mye folk der"....
Definisjon på kjerring fra leksikon er, tro det eller ei, en kvinne som har født tre sønner ^..^
Stemmer nok det, ordet er i slekt med kjæreste...
Merkelig hvordan ett ord kan bli vridd så langt fra sin opprinnelig mening.
Hvordan vi bruker ordet patetisk nå? Fort gjort å bruke om eksen, eller ikke? Den opprinnelige betydningen var "høytidsstemt"... he he
En eller annen språklig evolusjon ettersom ordet har vandret i århundrer og mye geografi.
Nå måtte jeg ut og Google litt, dette var helt nytt for meg. Gøy å lære nye ting:-)
De fleste av oss mener nok noe annet enn høytidsstemt når ordet patetisk blir brukt, ja..
Sist sett
