Jeg er litt ambivalent. På den ene siden var boka fengende. Jeg gikk på jobben og tenkte på hvordan det skulle gå med Grace og Hannah, og gledet meg til å lese videre. Boka har to parallelle historier, en fra nåtiden og en fra tidlig 1900-tall. Heldigvis er nåtidsdelen relativt liten. Det jeg mislikte med boka var spesielt de typiske klisjèene rundt nåtidshistorien. En manusforfatter som leter i historien og oppdager overraskende saker. Jeg føler jeg har lest akkurat det altfor mange ganger før.
Så jeg sitter igjen med et spørsmål til meg selv; Likte jeg virkelig boka fordi den var god og fin eller er det bare fordi jeg ble positivt overrasket av en bok jeg leste når nøden var stor og ingen andre valg var tilgjengelig?
Sist sett
