Bokelskere.no

Den gregorianske kalenderen er den kalenderen vi bruker i Norge i dag, og den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII. Denne kalenderen erstattet den julianske som Julius Cæsar innførte i år 45 f.Kr.

Ingen tvil hvor månedsnavnet juli stammer fra.

AUGUST har fått sitt navn etter keiser Augustus. Augustus var et tilnavn som ble gitt til den første romerske keiser Octavianus, og betyr majestetisk, ærverdig.

Navnet Augustus er utviklet fra det latinske verbet augere = øke, og skulle ordrett bety noe slikt som den som øker sin makt/sin betydning.

Etter Augustus fikk de romerske keiserne alle dette hedersnavnet, og keiserinnnen fikk det tilsvarende Augusta.

ONSDAG er Odins dag, som er en slags oversettelse av latin dies Mercurii=Merkurs dag. Merkur var romernes gud for handel og dessuten gudenes sendebud, avbildet som en ung mann med vinger på hælene.

Romerne sammenlignet Odin med sin egen gud Merkur. De så på Odin som en vind- og dødsgud, og Merkur var blant annet Guds sendebud. Det kan være en forklaring på hvorfor Odin ble valgt som oversettelse av dies Mercurii

På angelsaksisk het det wôdnesdæg, som er blitt til engelsk wednesday. Det var kristendommen som fjernet Odins navn i den tyske betegnelsen og satte Mittwoch i stedet.

Kilder Klouman, Sverre: " Moro med ord. Litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter." Aschehoug 1999.
Rosbach, Johan H.: "Levende ord. Etymologi for alle." Pax Forlag A/S, Oslo 1996.

Bare fordi jeg synes sånt som dette er morsomt og at jeg savnet opplysninger om de slaviske språkene i innlegget ditt (som for all del er bra akkurat sånn som det er), så kan jeg jo bidra med det jeg kan også.

Onsdag heter på serbisk sreda (på bosnisk og kroatisk srijeda) på polsk średa. Det kommer fra det proto-slaviske språket, altså det urspråket som alle de slaviske språkene stammer fra. Betydningen er usikker, siden ordet er veldig gammelt.

På serbisk heter august det samme, det bare staver det avgust istedet, siden diftongen au ikke finnes på serbisk. På kroatisk og polsk derimot bruker man egne ord på månedene, noen av dem er sammenfallende, men ikke alle. På polsk heter måneden sierpień, av sierp som betyr sigd. August er altså sigdmåneden, måneden da man høster inn.

På kroatisk heter august kolovoz av kola som betyr vogn eller bil og vozati som betyr å kjøre. August er altså måneden da de kjører bort det de har høstet inn. Kroatia har et mildere klima enn Polen, så der høster de inn i juli, som heter srpanj.

Interessant. Avlingene var/er jo alfa omega for mange, og da er det ikke så rart at månedene fikk navn etter disse årlige begivenhetene.

Nesten alle månedene i både det polske og kroatiske språket har navn etter fenomener som finner sted i den aktuelle måneden, selvsagt fordi, som du sier, dette var viktig før i tiden. I og for seg er det fortsatt det, men ikke i like stor grad som tidligere. Unntakene er mars og mai på polsk: Marzec og maj, disse har samme opphav som våre navn på månedene.

En ubekreftet historie vil ha det til at måneden som kom etter juli opprinnelig hadde 30 dager, men siden Keiser Augustus ikke ville være dårligere enn Keiser Julius som juli med sine 31 dager var oppkalt etter - ble det tatt en dag fra februar og vips så hadde begge keisere like lange måneder.

Morsom historie, men visstnok ikke sann. Beklager! :)

Jeg liker historier - bekreftede som ubekreftede. :-)

Allikevel er det interessant hvorfor februar er kortere enn de andre månedene. De kunne bare tatt noen dager i fra de månedene som har 31 for å utjevne. Hvorfor gjorde de ikke det?

Jeg tror du må spørre "Mister Google" om dette! :)

Jeg holder på, men trenger å konsentrere meg om litt husarbeid :-(

Det var nok ikke tilfeldig at det var februar han tok i fra, den siste dagen i den siste måneden i året.

Artig historie, og den kan godt være sann.

Mens latinerne kanskje hadde et særlig sterkt forhold til Merkur, i og med at de ikke kvittet seg med ham? På fransk heter det mercredi (uttales MÆRkredi med frrranske rrr-er), og på spansk miercoles (utt. "MJÆRkoless"). Og "noe lignende" på italiensk - men neimen om jeg kommer på det i farten! Men etymologi er gøy, okkesom.

Ja, ikke sant. Jeg har inntrykk av at det latinske går igjen overalt. Ordene tilpasses norrønt/nordisk, gammeltysk/engelsk og så videre, men de er ofte oversatt, hentet fra latinske ord.

Har du lyst til å lese om den Indoeuropeiske språkfamilen - vil jeg anbefale Alf Lombard's bok "All jordens språk". Boken er oversiktlig og gir en grei innføring i de ulike språkgrenene.

Takk skal du ha. Den skal jeg notere. Språk er fascinerende.

Veldig fascinerende. Jeg for min del får nye aha-opplevelser nærmest kontinuerlig. Nå leser jeg for eksempel en bok på engelsk, og mens forfatteren i begynnelsen av boken forklarte spillereglene i det egyptiske kortspillet tarneeb, skjønte jeg plutselig hva uttrykket "to follow suit" egentlig kommer av: det er å følge farge i kortspill! (Altså: Spilles det hjerter, så må du også spille hjerter om du har.) Jeg har bare kjent uttrykket i overført betydning: å følge en annens eksempel. (F.eks.: "Andrew pretended he hadn't seen the girls, and his little brother immediately followed suit.") Og lenger ut i boken forteller forfatteren om fastemåneden ramadan, og kaller døgnets første måltid, som kan spises først etter at solen har gått ned, for "breakfast". Pussig, tenkte jeg - breakfast spiser man jo om morgenen.... hei, vent: ordet "breakfast" betyr jo selvfølgelig å bryte fasten! Det har jeg vel egentlig ikke tenkt så nøye over før, har jeg vel?

(Boken er "Playing cards in Cairo", forresten - en dokumentarisk beskrivelse av en engelsk journalists møte med mennesker i Kairo. Med særlig vekt på hvordan egyptiske kvinner lever. Interessant bok.)

Når jeg slår opp det engelske ordet "suit" så kan det også bety klesdrakt (til bestemte anledninger) og det blir så forståelig å "follow suit".

Morsomt med "breakfast". Når jeg hører/leser om det ordet igjen, så vil jeg tenke på det du har skrevet og hva det egentlig betyr. Jeg tror ikke det er så mange som tenker over hvor ordene stammer fra.

Dette var konteksten som åpnet øynene mine ang. "to follow suit":

Each partnership's objective is to take at least the number of tricks that they bid and to hinder the other team from doing so. The declare starts and players must follow suit if they can; a player who has no cards of the suit led can play any card.

(Dette er altså fra beskrivelsen av tarneeb - når jeg leser det, minner det meg veldig om "amerikaner", men det er så skrekkelig lenge siden jeg spilte amris sist, at jeg ikke tør påstå helt sikkert at det er samme spill!)

Når jeg googler det, står det at det er en form for Whist, og Whist og Amerikaner er nesten det samme, så det var ikke så feil gjetta. Vi spilte mye kort før i tiden, det savner jeg.

Jeg spiller gjerne kort, men har andre favoritter. Det er så slitsomt med alle de meldingene...! Visste ikke at amris og whist var så likt, heller, jeg. Det er det jeg sier: det dukker opp nye ting å lære hele tiden! :-)