Bokelskere.no

Velkommen med innlegg om dette "SKUESPIL I FIRE AKTER" fra 1890.

Jeg er så vidt i gang, har lest første akt. Kjenner igjen stykket fra det gamle fjernsynsteateret (det må ha vært der).
Imponerende hvordan Ibsen setter en stemning bare ved hjelp av sceneanvisningene og de korte instruksene til enkelte av personene. Å lese drama gir virkelig en annen opplevelse enn å lese en roman.

Ja det er fantastisk lesing :)
Ibsen klarer å lage en hel roman med sine stykker.
Det er virkelig en helt annen leseopplevelse enn å lese romaner. Handlingen blir så intens.

Jeg er usikker på om det er riktig å si at "Ibsen klarer å lage en hel roman med sine stykker".

Hadde vært artig å diskutere forskjellene på det å lese drama kontra romaner. Dessverre har jeg ikke tid tilå gå inn i det nå (krever litt tenking :-))
Kan vi komme tilbake til saken! Dere har kanskje gjort det allerede?

Det er nok en viss forskjell på å lese dramaer og romaner. Jeg kan i den forbindelse anbefale boka:

Frode Helland, Lisbeth Pettersen Wærp:
"å lese drama. Innføring i teori og analyse"
(Universitetsforlaget, 2005).

PS. Jeg kom inn på denne tråden nå fordi Nordland Teater setter opp
"Hedda Gabler" (Regissert av Stein Winge) i Bodø 24. april. Og den skal jeg se!

Takk skal du ha for tipset og god fornøyelse!
La oss gjerne få høre hva du synes om oppsetningen.

Måtte bare lese slutten på skuespillet nå.

Tredje akt er ganske handlingsmettet og gir svar på noe av det jeg har lurt på.

Hva?

I siste akt skjer det svært mye dramatisk. Både den ene og den andre pistolen blir brukt, og enda mer blir oppklart av det som har virket temmelig uforståelig.

For meg virker tittelfiguren og hennes uttalelser og adferd veldig merkelige, men de kan sikkert forklares både ut fra det som har hendt tidligere og ut fra Heddas personlighet og oppvekstvilkår (farens innflytelse på datteren).

Jeg har desverre ikke tid til å analysere stykket mer inngående, men jeg er stadig like imponert over Ibsens evne til å lage spenning helt til siste slutt i sine dramaer.

Tenk det!

Da var dette skuespillet lest ferdig :)

Jeg syntes dette stykke var litt vanskelig å tolke. Det er også vanskelig å forstå handlingene til Hedda.

Hedda tok sitt liv og jeg konkluderer med at hun gjorde det når hun skjønte at Brack fikk all makt over henne, samt at hun kjedet seg i det livet hun levde nå. Enig med Lillevi om at Hedda ikke hadde noe å bedrive hverdagene sine med. Hun er en ung kvinne som har levd et veldig anderledes liv enn det hun nå gjør.
Det virker heller ikke som hun og ektemannen har noe som helst felles. De var to veldig forskjellige personer :)

Jeg er også ferdig med stykket.
For å begynne med slutten først, så ser det ut til at Hedda faller for egne intriger, og hun vet at hun er "avslørt" av Brack.
Hun er sin fars, generalens datter mer enn hun er sin manns kone har Ibsen sagt om Hedda. Hun opptrer både feigt og er ondskapsfull i forhold til flere av aktørene i stykket. Sin mann bryr hun seg ikke nevneverdig om, men likevel "hjelper hun til" slik at Jørgen Tesman skal få professoratet uten konkurranse fra Eilert Løvborg.
Hun har oppfordet Eilert til å bruke revolveren hun ga han etter at han "mistet" manuskriptet sitt og ikke minst presser hun han til å drikke. Tydelig vet hun at han burde holde seg unna med hun nøder han, og han gir etter.
Når Hedda gir revolveren til Eilert sier hun "Kunne De ikke se til at-at det skjedde i skjønnhet?". Senere sier hun til han i sluttscenen i tredje akt "Se der! Bruk De den nu.
Ibsen har nok en gang diktet en sterk, intelligent og manipulerende kvinneskikkelse.

Så dere Hedda Gabler i serien om Ibsens kvinner på NRK 2 i går (tirsdag) kveld! Ga en dypere innsikt i den komplekse kvinnen Hedda. Interessant! Flere klipp fra det gamle Fjernsynsteateret med Mona Tandberg som Hedda. Husker dessverre ikke navnet på skuespilleren i rollen som assessor Brack - farlig god. Gnistrende spill. Som jeg savner Fjernsynsteateret. Det var kvalitetstv!

Neste tirsdag er det Fru Alving i Gengangere. Jeg leser stykket nå.

Siden jeg ikke er hjemme igjen enda fikk jeg ikke se det, men til tirsdag da skal jeg nyte "Gjengangere".
Synest det er et av de beste skuespillene av Ibsen.

Snart ferdig med å lese alle skuespillene, vil ta en vurdering over de som falt mest i smak når alle er lest.

Det er ikke vanskelig å være enig med deg, Karin.

Noen tanker i all hast:
Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne. Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft,skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.

Hvorfor hun handler som hun gjør i siste akt, må jeg tenke mer på. Brack har fått et overtak på henne, det kan hun ikke tåle. Men ligger hele årsaken her?

Jeg oppfatter at hun er blitt fanget i et garn, der hun ikke ser noen utvei. Livet hennes er ensformig, kjedelig og uten mening. Hun er (muligens?) gravid men ønsker seg ikke barn, det er ikke det hun drømmer om. Hennes tidligere hjertenskjær har et forhold til en annen kvinne som har "beåndet" ham til å skape et mesterverk - Hedda er meget sjalu på forholdet. Hun ønsker å ødelegge forholdet, og dermed både brenner hun mesterverket, og presser Eilert Løvborg til å begynne å drikke igjen, vel vitende om at han da vil falle. Hun drives vel av hat pga alt hun selv ikke har, og livsdrømmene hun skjønner at hun ikke vil få oppfylt.

Når hun i tillegg skjønner at hun er under et annet menneskes fulle makt - hun, som elsker å være fri - så oppfatter hun ikke livet som verdt å leve. Dessuten ligger det vel i hennes selvmord en slags hevn mot de andre, og en siste måte å "gjenreise" seg selv i verdighet på (i hennes øyne).

Slik oppfatter jeg skuespillet.

Takk skal du ha! Etter min mening gir du en fin og troverdig beskrivelse av Hedda Gabler. Slik du skriver, kan det ha vært.

Virker som en svært dekkende beskrivelse.

ANNEN AKT

Her kommer Eilert Løvborg og gjør seg bemerket i flere samtaler. Foreløpig er han en tørrlagt alkoholiker, men før akten er omme har han begynt å drikke igjen, og så drar han i selskap (drikkegilde) sammen med Tesman og Brack. Det kan da aldri gå bra!

Og det ser ut som det er Hedda som påvirker Løvborg til å bli med, og fru Elvstad er temmelig naiv og innbiller seg at det skal gå bra med Løvborg og at han kommer tilbake til henne etterpå.

Men Hedda vil at Løvborg skal være den samme som han var før og komme tilbake med "vinløv i håret".

Uttrykket "vinløv i håret" har vi hørt om tidligere i lesingen av Ibsen Samlede. Både i "Kejser og Galilæer" og i "Peer Gynt".

Den greske vinguden Dionysos ble ofte fremstilt med vinløv i håret og hans tilhengere hadde kranser av vinløv på hodet når de deltok i æres-prosesjoner. Syns jeg husker et Dionysos-tog i "Kejser og Galilæer".

Kanskje vi får en slags oppklaring på de forskjellige forhold (tidligere og nåværende) i de neste to aktene. Da tenker jeg på slike forhold som mellom:

Hedda og Jørgen Tesman
Hedda og Eilert Løvborg
Hedda og fru Elvestad ("Jeg tror jeg svir håret av deg allikevel")
Hedda og assessor Brack
Jørgen Tesman og tantene hans.

Som det framgår av denne listen er det Heddas forhold til de andre personene som er det essensielle i stykket. Og det mest interessante i så måte er forholdet mellom Hedda og Løvborg.

Tredje akt:

Du sier du fikk mange svar her i tredje akt, men det føler ikke jeg at jeg fikk :)

Jeg får ikke helt tak i Hedda og hennes motiver.
Hun tar avskjed for godt med Løvborg og sender en av sine pistoler med han. Ber han bruke den også. Hans bok brenner hun opp, mens hun sier at "der brenner barnet til Løvborg og fru Elvestad".
Det siste er jo handlinger gjort i affekt og sjalusi, men ønsker hun virkelig livet av den hun elsker? Elsker hun Løvborg?

Så er det denne trekanten som Brack hele tiden bringer på bane. Han selv, Hedde og hennes mann. Brack virker litt merkelig og han har vel noen motiver som blir avslørt i siste akt :)

Gleder meg virkelig til siste akt for den skjønner jeg blir dramatisk.

Jeg får faktisk en viss sympati for Hedda. En åpenbart evnerik kvinne som ikke finner kontruktivt utløp for sin energi. Se også mitt svar til Karin.
Jeg oppfatter at Hedda "leker" med samtlige personer i stykket, kanskje med unntak av sin mann, som hun virker lut lei. Han innfrir ikke hennes forventninger, hverken økonomisk eller på andre måter, og han har da virkelig en distansert, litt nedlatende holdning til henne. Jeg synes ikke, som Kjell, at forholdet til Løvborg, eller for den saks skyld noen av de andre, er mer interessant enn de andre.
Hedda driver sitt spill stadig lenger, og rives selv med, til det til slutt kommer ut av hennes kontroll.

Etter min mening er Hedda en sammensatt og interessant kvinne. Hun oppfører seg uten tvil intrikat og dårlig, men hva er det som driver henne? Kunne hun utviklet seg annerledes under andre forhold? Finnes det omstendigheter i hennes liv som virker forsonende?

Lest andre akt jeg også.
Ja Hedda har relasjoner til de fleste personene i stykket og det blir interessant å se hvordan de utvikler seg.

Jeg forstår ikke helt hva Hedda holder på med iforhold til fru Elvestad, men det blir vel avklart etterhvert. Virker som hun er sjalu på fru Elvestad sitt forhold til Eilert Løvborg.

Du har helt rett i at pistolene er sentrale i stykket. Vi har jo fått en smakebit på det :)

Hedda beklager seg til assessor Brack om ektemannen som hun ikke elsker og må være sammen for evig og alltid. Hun beklager seg over hjemmet som hun ikke trives i, samt tantene hans. Hedda virker igrunn veldig bortskjemt og umoden.

Har startet lesingen av Hedda Gabler.
Hedda Gabler ble det siste stykket som ble til mens Ibsens holdt til i utlandet. Det ble skrevet i München i 1890.

Personene i Hedda Gabler:

Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Eilert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.

Første akt:
Jørgen Tesman og han kone Hedda har akkurat kommet hjem fra en lang bryllupsreise.
Tesman sin tante Juliane som har et svært nært forhold til Tesman siden hun har vært både far og mor for han har kommet på besøk for å ønske de nygifte velkommen hjem.

Besøket blir vel ikke helt som Juliane hadde forestilt seg. Hedda opptre litt overlegent ovenfor mannens tante.
Ibsen fremstiller ikke Hedda i noe godt lys syntes jeg. Det virker som Ibsen bevist legger opp til at leserene ikke skal like Hedda.

Også i dette stykke blir vi presentert for personer fra fortiden til hovedpersonene.
Fru Elvsted har hatt en romanse med Jørgen Tesman.
Eilert Løvborg har nok hatt en romanse med Hedda selv om det ikke har blitt bekreftet ennå :)
Det kan også virke som Hedda er gravid, men det har heller ikke blitt bekreftet i denne akten annet enn at Tesman stadig kommenterer at hun har blitt rundere i formene i løpet av bryllupsreisen.

Tesman skal bli utnevnt til professor, men får vite at han får konkurranse av Eilert Løvborg.

Ibsen klarer å gjøre stykkene spennende iallefall :)

FØRSTE AKT

Det er nok en grunn til at tittelen på skuespillet er "Hedda Gabler", mens hovedpersonen i stykket (jfr. listen over "PERSONENE" som er med) heter Hedda Tesman.

Hedda var nok mer knyttet til sin far - det var vel han som oppdrog henne - enn hun er til sin mann.

Generalens pistoler er viktige rekvisitter. Det husker jeg fra tidligere lesninger av stykket.

Portrettet av general Gabler spiller også en rolle i stykket. Det samme kan sies om tante Rina, som ikke opptrer fysisk, men som omtales av de som opptrer.

Ser fram til å bli (bedre) kjent med Ellert Løvborg. Virker som han er en spennende og temmelig dekadent person.