Jeg liker Murakamis måte å skrive på; språket hans, slik det gjengis på norsk. Lett og ledig, slentrende og hverdagslig, med enkle grep som gir karakterene farge og personlighet. Murakami er både smart og musikalsk.
Like etter å ha kost meg med denne boken på ferie, ville jeg gitt den en femmer. To uker senere har både handling og persongalleri bleknet betraktelig, og jeg innser at jeg ikke kommer til å sitte igjen med noe varig inntrykk. Slik var det også med "Den store sauejakten", mens jeg fra "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping" best husker Frode Gryttens perfekte forord.
Man skal visstnok elske eller hate Murakami. Jeg synes han er en god forfatter, og kommer til å lese flere av bøkene hans. Noen genialitet har jeg ikke fått ferten av så langt, men han skriver både underholdende og klokt. Det er slett ikke noe å kimse av; det er nok av forfattere som verken klarer det ene eller det andre...
Sist sett
