Boken beskriver hvordan vi er fengslet av og i forventningssamfunnet - et sted forfatteren har gitt navnet Nextopia. Det er et ganske godt påfunn, og utvilsomt bokens beste.
Denne boken minner meg om noen av Thomas Hylland Eriksens bøker, og da særlig i det at hvis man trekker fra det man allerede vet, subtraherer det som er helt selvsagt og gjør fradrag for det man lett kan slutte seg til, så sitter man igjen med et ganske godt essay av cirka et kapittels lengde. Men mens Eriksen forutsetter at leseren kan tenke og har et vokabular utover barneskolenivå, legger Dahlén listen så lavt at man ikke kan unngå å snuble over den.
Etter å ha brukt det meste av boken til å innprente at vi på darwinistisk sett er utviklet til alltid å se lyst på morgendagen, konkluderes det brått og uten videre diskusjon at slik må det nødvendigvis være. Alltid. Her skiller forfatteren lag med betydelig større darwinister (og tenkere). For eksempel Richard Dawkins, som i flere av sine bøker påpeker at kombinasjonen av kunnskap, bevissthet og fri vilje gjør oss i stand til å gjøre andre valg enn de våre gener til enhver tid måtte foretrekke.
"Nextopia" er kort skrevet, kort tenkt og en naturlig bestselger innenfor ledelsesfaget.
Sist sett
