En veldig sterk bok. Historien om Christoffer traff meg i hjertet fra dag én jeg leste om saken i media i 2005.. Jeg har tørket mang en tåre for den lille gutten med de store øynene som roper om hjelp.
Boken gjør vondt. På mange måter. Først og fremst vondt fordi Christoffer har det vondt. Videre vondt fordi besteforeldre har det vondt. Men også vondt fordi jeg skammer meg over rettssystemet og instansene.
Men uansett hvor vond boken er, så har vi alle godt av å lese den.
Viser 1 svar.
Det tror jeg du har helt rett i. Det er så lett og fordømme de som ikke grep inn, de som ante noe var galt, men ikke fikk helt tak på hva det var. Men vet vi at vi hadde gjort det noe annerledes? For hvem er det egentlig som kan forestille seg at en hyggelig pappa som henter på SFO eller en trivelig nabokar kan gjøre noe så grusomt? Og er vi ikke alle redde for å gjøre noe feil, anklage noen uskyldige for det utenklige? Jeg liker å tro at jeg, etter å ha lest denne, ikke kommer til å nøle med å si ifra, hvis jeg noengang havner i en situasjon som denne. Og at andre som har lest boken vil gjøre det samme.