Bokelskere.no

Etter å ha lest om hva som får oss til å velge bøker, begynte jeg å tenke på bøker jeg liksom aldri får meg til å lese... Det kan være forskjellige grunner til det - her er noen:

1) Tittelen er ekkel. Det gjelder f eks "Menneskefluene" av Hans Lahlum (tror jeg han heter). Den har fått kjempeomtale, jeg liker krim, høres kult ut at den er fra syttitallet - men tittelen gir meg forferdelig ekle assosiasjoner, det er sånn at jeg blir redd for hva den kan inneholde!

2) Baksideteksten er dum. Når jeg står i bokhandelen, plukker jeg opp etter omslaget, snur boka for å lese bakpå, og så blar jeg litt for å se om jeg liker språk og skrivemåte. Men om omtalen på baksiden ikke tiltaler meg, velger jeg den ikke. Dette selv om jeg VET at baksideteksten noen ganger ikke stemmer med innholdet i det hele tatt (i mitt hode, da).

3) Omslaget er lite tiltalende. Hvis boka ser ut som om jeg ikke kommer til å like den, plukker jeg den rett og slett ikke opp. Bilde, font og tekst på coveret signaliserer hvilken sjanger boka er i, men noen ganger stemmer det ikke. Jeg liker f eks gode chick lit-bøker (ja, noen dårlige også), men har støtt på eksempler der mer seriøse bøker er ikledd et helt upassende rosa omslag - slik at lesere som kanskje ville likt boka, ikke ser den pga "feil cover".

.....OG det er fryktelig mange andre grunner, så klart, men dette er på en måte mine dumme hindringer - bøker kan jo være kjempekule selv om de har "stygg" tittel eller omslag! Og baksideteksten er som sagt ikke alltid helt representativ for bokas indre...

Hvis boka er stor/tung (fysisk sett) ender den sjeldent opp i lesekroken. Har sikker dårlig teknikk eller noe sånt, men jeg blir rett og slett sår og sliten i hud og hånd. Har hendt mer enn en gang at jeg har kjøpt innbundne romaner og endt opp med å låne paperback-utgaven på biblioteket. Unntakene her er eksempelvis "Shantaram" og "De velvillige" som er mursteiner til og med i paperback-utgaver. Ergo kommer jeg neppe til å lese dem.

Jeg leser bakpå boka. Så leser jeg kjapt første par avsnitt. Hvis den ikke da har gjort meg nysgjerrig - da lar jeg være å lese den.

uavhengig av bok, forfatter, sjanger o.l (pensumbøker telles ikke med)- dersom boka ikke fenger meg gjennom de 50 første sidene, så er det Adjøss til den boka. det hjelper ikke om flere sier f.eks at den blir bra på side 60.. min grense er 50 sider.. er jeg i tvil, lar jeg den heller bli liggende en stund, og starter på nytt, mulig jeg får et bedre inntrykk da..

Dette er sikkert skikkelig barnslig, men bøker som blir skrytt opp i skyene av 'alle', som en MÅ lese...kan få meg til å la være. Tror det er en indre trass som slår ut. Så for eksempel Drageløperen tok det mange år før eg leste (er ikkje så trassig at eg aldri leser slike bøker...må bare vente til folk slutter å mase)

Jeg er ganske enig i det du sier. Hele livet har jeg likt å være "litt annerledes", gjøre andre ting...lese andre bøker. I bloggverdenen - som jeg forøvrig er en del av - leser "alle" disse dyspotiske bøkene. Og mange av dem var visstnok veldig bra. Likevel ivrer jeg ikke etter å lese de, jeg synes det er mye morsommere å finne "min egen bok", som jeg synes er fantastisk. Det er jo en veldig fin følelse å finne en bok man bare elsker, og som heller ikke er så omdiskutert. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Veldig enig. Noen av bøkene jeg gleder meg til å lese vet jeg ingen andre som har lest. Litt sånn obskur kulturhistorie og antropologi og slikt. Hmm, kanskje føre opp noen av dem på skal lese lista mi?

Helt enig med Enit, Ingvild og Anett, kunne skrevet akkurat det samme ( inkl det med Drageløperen). Finnes det en Bokklubb for sånne som oss?(det slår meg at det ville vært en selvmotsigelse å opprette en klubb for folk som ikke vil lese det alle andre leser). hm.

Kjente forresten en liten glede når ingen andre hadde lest The Engagement, av Simenon, når jeg la den inn i dag.

Slik følte jeg også det, da jeg var den første som la inn Boudica - Dreaming the Eagle av Manda Scott. Hun er da ingen ukjent forfatter i Norge..

Det pleier å være en avdeling for bokinnkjøp på budsjettet når jeg drar på utenlandsferie...

Mitt utgangspunkt for bokvalg er litt annerledes. Jeg lar sjeldent være å lese bøker på bakgrunn av kriterier som tittel eller omslag. Jeg går inn i en bokhandel eller et bibliotek fordi jeg er på jakt etter noe spesifikt. Det kan være en genre, en forfatter eller en konkret boktittel. Selvsagt hender det at jeg gjør impulskjøp, men da er det som regel fordi jeg vet noe om boka eller forfatteren fra før.

Dette er den mannlige måten å handle på.

Å? Er det slik dere går frem? Tenk, alt det man aldri har tenkt over, en gang.... ;-P

I see, I see. Jeg var vel ikke dypt seriøs da jeg kommenterte det "handlemønsteret" - men samtidig ER jeg diametralt motsatt skrudd sammen, jeg kan nær sagt telle på fingrene de gangene jeg har gått inn i en bokhandel med et klart mål (les: en bestemt bok/type bok) for øyet - pensumshopping unntatt. Det innebærer jo at jeg MÅ ha god tid om det skal være noen vits i å stikke nesen innenfor steder med bøker til salgs... ;-P

Vi går glipp av mye med vår metode, mener du? Kan så være, men så lenge skal lese-lista er lang som et vondt år uansett, så er jo det et marginalt problem.

Nja, njei - var egentlig bare litt forundret: den fremgangsmåten hørtes så usigelig fremmed ut! Når det gjelder bøker, i hvert fall. Lange leselister er jeg derimot såre fortrolig med...

:)) Har du lest Rob Beckers utmerkede bok Defending the Caveman? (Eller sett Nordins norske versjon Huleboeren på scenen?) Den viser vel egentlig at du har rett. :)

He-he, ja jeg har sett Hulemannen (går ut fra at det er den du mener).

Ja, det var den ja. Så den med Mark Little i London. Da het den Defending the Caveman. Staselig stykke.

Nå følte jeg meg nesten som en mann...

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Du kommuniserer vel lettere med oss, da.

Akkurat "Menneskefluene" er faktisk et ganske bra ord. En menneskeflue er et menneske som har opplevd noe dramatisk som det ikke blir ferdig med, og altså svermer rundt det. Jeg har lest boka, og ser akkurat hva Hans Olav Lahlum mener.

Så styrer jeg gjerne unna bøker "alle" leser, og går sikkert glipp av noe ved det (men det hender jeg leser dem når "alle" er ferdige og i gang med noe nytt). Bøker om egen person (jfr Knausgård) har jeg heller ikke prøvd å komme i gang med (seriøse biografier unntatt, det synes jeg er interessant og lærerikt). Lyrikk styrer jeg unna fordi jeg synes det er vanskelig å forstå (men jeg er norsklærer og slipper ikke unna - men velger det ikke for egen fornøyelses skyld). Bøker om overgrep på barn og dyr avslutter jeg sjelden, har for eksempel prøvd meg på Anne B Ragdes "Lille Petter Edderkopp" mange ganger, men klarer ikke.

Så kan det hende at tittelen ser kjedelig ut eller at omslaget sier noe om at dette er uinteressant. Noen ganger tar jeg helt feil, som f.eks. Roy Jacobsens Seierherrene, som jeg gikk glipp av lenge fordi jeg trodde det var noe sportstull. Og ja, jeg leser lite av bøker som handler om sport, ja. Bortsett fra Langelands "Verdensmestrene" og Torvald Steens bøker om egen skihopperkarriere som fikk en brutal slutt.

Men ellers leser jeg nesten hva som helst...

Vaskeseddelen er nok en av de største grunnene til at jeg lar være å lese en bok. Eller skrivefeil veldig tidlig,dårlig språk de første sidene.

Eller forfatteren. Jeg har enkelte jeg holder meg unna, helt og holdent.

Når coveret er dynget ned av mektige pastellfarver, solnedganger og mennesker som skuer lengselsfullt utover havet.

En flat og dårlig begynnelse, og en dårlig slutt.

Hvordan kan du egentlig vite om det er en dårlig slutt hvis du ikke har lest ut boken?:))

Jeg leser alltid slutten før jeg kjøper boken.

Hvis en bok er kjedelig hender det også at jeg leser slutten.

Det fascinerer meg hvor ulike vi bokelskere er! For meg ville det vært helligbrøde å lese slutten av ei bok før jeg faktisk har lest alle sidene forut og “fortjener” å komme til den. Jeg kan ikke si om jeg liker en slutt eller ikke, før jeg har fått med meg alle hendelsene som foranlediger den. Det blir som om jeg skulle avfeie en tese, kun basert på konklusjonen, ikke empirien som ligger til grunn..

Men hvis du leser slutten, er du vel ikke skremt fra å lese boka....eller leser du slutten først? :)

Bruker man tabuord i tittel bryr jeg meg ikke om boka uansett innhold eller kritikk. Også omslag som viser kjønnsorganer e.l. gås forbi. Men hva som tiltaler meg er ikke godt å si, noe fanger. Hvorfor en tittel som "Jeg så verden for tidlig" blir attraktiv anes ikke. Som regel pleier jeg å lese litt for å se på språket og det blir endel bøker som lukkes etter en stund, som "Øya" av Hislop. Bøkene til Samartin har jeg heller ikke lest, sjøl om mange har latt seg begeistre. Noen av de flotteste bøkene jeg har lest idet siste er "Glassrommet"," Bibliotek om natten" og en til jeg ikke husker navnet på i farten. "Sommeren uten menn" setter i gang mange besnærende tanker, og det var deilig å lese om voksne folks valg og innstillinger.

-Enkelt tema gjør meg veeldig skeptisk.f.eks. oppvekst romaner. Hvis man ser på hva jeg leser så ville man også trodde at jeg unngår noen sjangrer. Det gjør jeg ikke. Det har mer med at jeg foretrekker noen typer bøker foran andre uten at jeg har noe imot andre sjangrer. - Skrivestilen hvis det er kommentert bak på orden. Det er ikke alt som faller god i jord hos meg. - Baksideteksten hvis den oppleves kjedlig eller ikke helt som jeg vil ha den. - Bøker som er for skumle. f.eks. jeg tør ikke å lese Nattfokk av Johan Theorin eller en av bøkene til Jørn Horst. - Bøker som ikke passer til meg. dvs. enkelt ting vet jeg at jeg vil reagere veldig negativt på uten at det er det. Hvorfor gjør man det? de er for virkelighetsnær.

Det er sikkert mange andre grunner til at jeg ikke vil lese en bok. Men det er det jeg kommer på i forbifarten

Jeg kommer vel egentlig bare på en ting som får meg til å velge bort en bok.

Hvis en person som har noenlunde lik boksmak som meg gir boken dårlig omtale så velger jeg å ikke lese boken.

Har aldri valgt vekk en bok på grunn av omslag eller tittel.

En dustete tittel kan få meg også fra å lese. Kritikker i aviser kan også skyve meg bort. Anmeldelser (de korte) i aviser ser jeg på som produktinformasjon, ettersom de forteller når det kommer nye bøker av forfattere jeg allerede vil lese.

Utseende har noe å si. Boka bør ikke ha skrikende farger utenpå. Klare farger er ikke et problem.

Pompøst språk jager meg vekk, den første jeg kommer på da er Ari Behn... Prøvde meg på et utdrag i et sånt bokklubblad noen hadde liggende en gang, men heiv det fra meg da jeg så hovedpersonen liksom skulle hete Kryx Zisswoll - sånt klarer jeg bare ikke svelge.

Forfattertabber... Som freksempel "Da skytingen stilnet og vi oppdaget at vi fortsatt var i live, snek vi oss videre"... Sorry Sam! Den boka klappet sammen alt på side 40. Har andre flere slike forfattertabber?? De kan være ganske gøyale... ;-D

Jeg likte lista di, Solveig.

Som nevnt av Jørgen under er liten skrift noe som også har fått meg fra å lese en bok. Bøker som omhandler missbruk av barn og dyr klarer jeg ikke å lese.

I tillegg til alt det derea andre nevner, synes jeg rett og slett bitteliten skrift eller veldig tynt papir, eller en kombinasjon, trekker ned. Dersom man får følelsen av at forlaget har prøvd å presse mest mulig tekst inn på færrest mulig sider og brukt billig papir... Da foretrekker heller en annen utgave eller å lese den på lesebrett. Men da skal jeg altså være veldig ivrig på å lese innholdet, kanskje ut fra andres anbefalinger eller egne forventninger.

Hvis boka er på 600 sider likevel, er det enda bedre grunn til å droppe den. Det er policy'en bak utgivelsen som får meg til det da, ikke skriften i seg selv. Det er nesten bare Tolkien, Stephen King, Shakespeare og noen få til som klarer å holde koken i så mange sider...

Hvis mer enn en person mener den er kjedelig. Dessverre for jeg vet at smaken er som baken ^..^ Men jeg vurderte å lese en bok engang, som hørtes spennende ut utifra beskrivelsen, og jeg var inne på boksiden dens her inne på Bokelskere og ble oppmerksom på at to av de som hadde lest den syntes den var kjedelig. Jeg tenkte at "men folk har ulik smak, det er jo mulig jeg liker den fordet".

Jeg endte med å gjespe og småsovne meg gjennom 600 sider, og etter denne opplevelsen har jeg blitt litt mer sensitiv for hva andre mener om bøker. Dessverre, me sånn er det bare.

Bokcoveret har lite å si for meg, selv om tittelen kan treffe meg noen ganger. Hva andre mener om boken påvirker meg mest. Omtaler noen en bok som fantastisk, pirrer det nysgjerrigheten min, motsatt info gjør at jeg kan miste interessen for en bok jeg i utgangspunktet hadde på leselisten min.

Synes at tittelen er ganske viktig. Om forfatteren ikke har pønsket ut en god tittel, hvordan kan han da ha vridd hjernen sin til å ha skrevet en hel god bok? Tittelen kan godt være frekk, upassende og motbydelig, men om den er kjedelig.. da tiltaler den meg ikke..

Hvis coveret er direkte frastøtende, må jeg ha fått boka anbefalt for at jeg skal undersøke mer om den, som lese bakpå osv. Og så leser jeg sjelden en bok om den tilhører en sjanger eller forfatter jeg har valgt bort.

For meg er det mange av de samme tingene som allerede er skrevet her. Baksidetekst som ikke fenger, merkelige titler o.s.v. Men det som har blitt en pekepinn for meg er hva enkelte av de bokelskerene jeg følger mener. Jeg følger noen bokelskere som jeg vet har lest det samme som meg, og likt/mislikt mye av det samme. Derfor kan jeg godt hoppe over en bok hvis enkelte av disse bokelskerene sier "styr unna".

Hvis ei bok har reklame på omslaget som bruker ordet "ellevill".

Bare et lite eksempel fra virkeligheten:

"Denne elleville historien begynner en midtsommeraften da...." Dette er begynnelsen på bokomtalen til "Kollektivt selvmord" som ligger på aschehoug.no :-D

Haha! De beste eksemplene kommer fra virkeligheten!

Dårlig omtale, herlig bok. ;)

Godt sagt, og jeg er helt enig! Når jeg leser stillingsannonser hvor ordet "sulten" brukes, da styrer jeg unna. Jeg kan ikke tenke meg noe annet ord som til de grader gjør en stillingsannonse frastøtende for min del. "Ellevill" har akkurat samme virkningen. "Elleville" bøker og filmer kommer ikke inn døra i mitt hjem.

eller "spennende"...

Det er egentlig mange ting. Sjangren er det første. Jeg har enkelte sjangre jeg omtrent ikke leser noe av. Skal jeg først lese en bok i dem, så må det være noe helt spesielt med det. Så ser jeg på overskrift og det som står bakpå. Frister ikke det som står bakpå, så gidder jeg ikke lese den heller. Og etter jeg kom inn her, så sjekker jeg ofte hva folk her sier om bøkene jeg vil lese. Om de bare har fått elendig omtale, så gidder jeg sjeldent bruke tida mi på boka.

Det finnes mange grunner til at jeg velger bort en bok, noen kanskje mer forståelige enn andre.

1. Tittelen er "feil". Som du tiltrekkes jeg ikke av ekle titler, men det finnes også titler som er helt intetsigende, og de bøkene utgår også i min verden. Tittelen må vekke min interesse, hvis ikke er løpet kjørt.

2. Feil sjanger. Jeg har tidligere forsøkt å eksperimentere litt med sjanger, men enkelte må jeg bare innse at ikke er noe for meg. Fantasy og vampyrer av ymse slag gidder jeg ikke lenger å bruke tiden på, jeg har noe høyere toleransegrense for SF, men ikke mye.

3. "Feil" design. Jeg er en estetiker som tiltrekkes av vakre ting, beklager men så enkel er jeg når det gjelder bøker. Om ikke omslaget og formatet tiltrekker meg så skal det noe til at jeg velger den boken. Du nevner seriøse bøker med rosa omslag, da kan jeg nevne at jeg ved et par anledninger har trodd jeg har satt meg ned med en seriøs bok, som viser seg å være kiosklitteratur med harde permer. Utrolig irriterende, men har blitt mer obs på det nå og er mer selektiv.

4. Negativt inntrykk av forfatteren. Enkelte mennesker klarer jeg bare ikke å svelge, selv om jeg ikke kjenner dem og kanskje hadde forandret mening om jeg hadde møtt dem. Noen av disse menneskene er også forfattere. Jeg vet det er barnslig, og at jeg kanskje går glipp av noe bra, men det er ikke så lett å gjøre noe med følelser sånn helt uten videre.

5. Boken er for populær. Dette er det punktet jeg skammer meg mest over, men jeg klarer ikke å glede meg over noe som er omtalt overalt, hele tiden. Jeg får det helt i vrangstrupen, blir overforet, får nok. Det er en grunn til at jeg ikke har lest Knausgård, for å si det sånn. Samme grunn til at jeg ikke har sett "Mama Mia" og er allergisk mot fotball.

Utrolig bra innlegg, Solveig! Beskjemmet må jeg innrømme at jeg kjenner meg godt igjen..

1. Ekle titler er intet hinder, heller pirrer de min nysgjerrighet, men titler som for meg er for svulstige styrer jeg ofte unna. Lenge “overså” jeg Gulldronning, perledronning nettopp på grunn av denne antipatien, men heldigvis tok jeg sjansen og fikk lest denne gode boka. Til tross for at dette motbeviste min teori om at innholdet i en bok samsvarer med en klisjepreget tittel, fører ryggmargsrefleksen min til at jeg stort sett fremdeles holder meg borte fra denne typen titler.

2. Jeg prøver meg stadig på nye sjangre, blant annet har jeg blitt nyfrelst på skuespill og grafiske romaner. Men… jeg greier stort sett ikke bli entusiastisk ovenfor fantasybøker (med unntak av klassikerne fra Tolkien og Lewis’ hånd) og SF har jeg vel nesten ikke snust på en gang… Faglitteratur leser jeg mer av nødvendighet enn av lyst…

3. Dette er det eneste punktet jeg er uenig med deg i. Til tross for at jeg er estetiker og opptatt av både kunst og design, spiller ikke bokas utforming noen rolle for meg. De eneste unntakene måtte være om bokas form eller størrelse gjør den uhåndterlig eller om jeg ønsker meg en praktutgave av et bestemt verk.

4. He he; ja det er nettopp sånn det er. Greier ikke å lese noen av Ari Behns bøker, ei heller har jeg lest noe av Ragde. Litt morsomt når det gjelder sistnevnte i grunn, for jeg tror egentlig at jeg har en del fellestrekk med henne. Det er bare det at når en slik negativ tanke har fått satt seg, så er det vanskelig å komme bort fra den..

5. Truffet igjen! Kanskje det nettopp er derfor jeg ikke har lest noe av Ragde? En eller annen indre stemme forteller meg at det er greit å ha lest og like veldig populære og hypede bøker, så lenge jeg har vært “tidlig nok ute”. Er jeg ikke det, har toget ofte gått fra meg. Igjen er det ryggmargsrefleksen og småligheten som råder.. Det er ganske morsomt å analysere seg selv og se på de fordommene en besitter.

Håper at jeg kan bli en bedre og mer fordomsfri leser framover, men jeg kan slett ikke garantere det ;)

Svulstige titler glemte jeg jo å nevne, takk for at du kompletterer. Jeg tenker med en gang et boken ikke er noe for meg når den heter noe sånt som Gulldronning, perledronning. Jeg har også unngått den på grunn av tittelen, men jeg har sett den har fått mange gode omtaler, så den fortjener vel en sjanse. Mitt navn er Asher Lev er et eksempel på en bok med intetsigende tittel, og jeg hadde nok ikke lest den om jeg ikke hadde sett anmeldelsene her inne. Da bør kanskje Skjelbreid undersøkes nærmere også.

Ja, vi har alle våre preferanser og fordommer ;) Leste Mitt navn er Asher Lev i sommer, til tross for en noe intetsigende tittel, etter anbefalinger fra andre bokelskere (blant annet deg). I går postet jeg et innlegg om nettopp denne boka. Hadde aldri lest den hadde det ikke vært for Rose-Maries bokanmeldelse og de påfølgende kommentarene.

Grunnen til at jeg kjøpte og leste Gulldronning, perledronning var denne tråden. Her fikk jeg forståelse for hvorfor mange (nå til og med undertegnede!) setter boka høyt. Det var godt at mine fordommer ble gjort til skamme, samtidig tror jeg ikke jeg greier å endre meg så alt for mye.. Men: veien til endring går vel gjennom erkjennelsen av at man har visse fordommer som bør bekjempes, så det er vel håp?

Asher Lev... Jøde, tenker jeg da, og det treffer en annen fordom jeg har.. Men pga positiv omtale her skal jeg notere tittelen som atuell fra biblioteket.. Så får vi se hvor det bærer!

Her fikk du meg til å lure litt, Wolfcat? Er det noen grunn til å la være å lese bøker p.g.a. av en forfatters etnisitet? Om noe, så tenker jeg at det er ikke bare viktig og kanskje nødvendig, men også uhyre spennende og interessant, og lærerikt, nettopp å lese bøker av forfattere med veldig forskjellig kulturell bakgrunn - om man skal ha sjangs' til å forstå mest mulig av verden og menneskene som befolker den... (Og med forskjellig mener jeg både forskjellig fra min egen, og forskjellig fra den forfatteren jeg leste i går/i sted/i forrige uke...)

Så må jeg tilstå at jeg hopper litt ekstra i stolen over å lese mellom linjene i innlegget ditt at du unngår bøker skrevet av akkurat jødiske forfattere - for akkurat som jeg ikke synes at det er noen grunn til å tro at jeg vet noe som helst om et forfatterskap om alt jeg vet er at forfatteren er amerikaner, så synes jeg at det er et i beste fall merkelig "bortvalgs-kriterium" å unngå jødiske forfattere. At man er jøde/araber/same/wolof/aboriginer/hedmarking sier da ikke i seg selv noe som helst om hva slags tanker, tro og meninger man har, eller hvor god/dårlig man er til å skrive?

Nå har det seg i tillegg slik at Mitt navn er Asher Lev har vært min favorittbok siden jeg var kanskje 14-15 år, og det vil den antagelig være livet ut - akkurat som Chaim Potok har en helt spesiell plass blant mine favorittforfattere. Han skriver så klokt og nydelig om det å være menneske - jeg vil absolutt anbefale deg og alle andre til å stifte bekjentskap med forfatterskapet hans!

En ting til, er det noe annerledes å velge bort knausgård fordi han ikke grer seg og virker som en rufsete og selvopptatt type?

NEI! Har jeg gitt uttrykk for det? Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg personlig har mye rart for meg - blant annet hadde jeg for meg at å lese Amalie Skram OG Cora Sandel ville bli rene pliktløp som jeg burde gjennomføre, men kvidde meg for og utsatte helt til i sommer. Jeg er egentlig ikke helt klar over hva som bød meg så i mot ved de forfatterskapene, tatt i betraktning at jeg ikke hadde lest noe av noen av dem (Jo - et unntak: Skrams novelle "Karens jul" som gymnaspensum, som vel stod igjen i minnet som bra skrevet, men veldig deprimerende innholdsmessig.) Så ga jeg begge en sjanse i sommer, og ble helfrelst: MÅ bare lese mer Skram! Mer Sandel! Jeg har vært gjennom noen sånne aha-opplevelser med årene, derfor kjenner jeg meg selv etter hvert såpass godt at jeg vet at jeg ikke må stole blindt på meg selv når det gjelder valg og eksklusjon av lesestoff...

Så tilhører nok også jeg dem som unngår Knausgårds Min kamp-serie, men det går ikke på utseende (som jeg ikke synes er så gærent), men på overdose i mediene: punkt 5 i Solveigs liste, blir vel det.

Skram og Sandel er fantastiske. Har lest mye Skram, lite Sandel, men har Albertebøkene på vent, og gleder meg! Skrams bøker kunne nesten vært skrevet i dag, tenker jeg...

Her på bokelskere.no fant jeg i vinter(?) tips om forfatteren Regine Normann og hennes roman "Krabvåg" - den fant jeg (i antikvariat) og leste, og nå i går ble jeg minnet om den i en annen tråd om særemner... Tipseren GuroS foreslo at trådstarter vurderte å lese Normanns "Stængt" sammen med Skrams "Forrådt" - jeg har ikke lest "Stængt" (ennå), men ser at nye og gamle Skram-entusiaster utvilsomt(?) vil ha utbytte av Regine Normann! Anbefaler deg følgelig å sette Normann også på ønskelisten/ventelisten din... :-)

Karens jul, presentert av en overfølsom (og gravid), overbegeistret lærer på gymnaset holdt meg unna Amalie Skram i mange år. Nå har jeg lest Hellemyrsfolket, og møter Skram-tekster gjennom jobben min som norsklærer i videregående (!) - styrer unna Karens jul, da.

Jeg synes det er godt skrevet og deprimerende lesing, så det er ikke akkurat det jeg griper til når jeg skal kose-lese, nei.

Nei, du har ikke sagt noe om det, det er ganske enkelt et tema her i tråden jeg tok med meg inn i svaret;-D

Jeg har hatt en tilsvarende oppdagelse av Lars Saabye Christensen for ikke så lenge siden. Og av Jo Nesbø...

Og Kielland!!

Kielland er så bra! Og LSB (redigert: jeg mente LSC!!!) - så lenge jeg rekker å få lest ham før det blir for mye hype rundt bøkene hans; jeg har derfor ikke fått lest så mye LSB (igjen: LSC...) de senere årene, jeg er for sein i avtrekket... Nesbø likte jeg godt til han på et punkt ble for bestialsk for meg. Dyktig historieforteller, men etter den fjerde eller femte Harry Hole-boken bestemte jeg at jeg ikke orket mer "oppfinnsomme" torturbeskrivelser.

Kielland er fantastisk!

Leste Beatles på skolen en gang for lenge siden, og etter det latt være å lese Saabye, helt til jeg impulskjøpte Saabyes sirkus før jeg hadde sett noen kritikker. Den var bra!

Han har forøvrig en gjesteblogg på vg.no nå, leste nettopp Herbert Ankels norske stiler del X der. Rett og slett en artig... det må da kalles en novelle..

Å lese krim er vel egentlig å bygge opp bakgrunnskunnskap til den hittil uskrevne boka "1001 måter å drepe noen på", og jeg har kjøpt bare en Nesbøbok foreløpig, så jeg får vel se etter hvert om det stemmer det som enkelte sier - at han er en smule ensidig. Har ikke gjort meg opp noen mening ennå om Aksel Hennie passer til å være Harry Hole, men. Klarer ikke helt å se for meg at HH skulle se ut som han.. Lese ferdig boka først, se filmen etterpå..

Ta det med ro: jeg har det fra sikre kilder at det ikke er Harry Hole som Aksel Hennie gestalter, men "engangsfiguren" Roger Brown. Vil tro det må en helt annen type skuespiller til for å ikle seg Harry Hole-skikkelsen. Reidar Sørensen, for eksempel? Nok om Nesbø (bra underholdning, bøkene er det de gir seg ut for å være, hverken mer eller mindre) - jeg er stor fan av LSC, i motsetning til var det Beatles som overbeviste meg. Jeg har falt litt av lasset og ikke "rukket" å lese de siste bøkene hans, men det kommer jeg til å gjøre en dag, når (særlig) Halvbroren-/Bernhard Hval-hypen har gått i min personlige glemmebok. (Jeg har plagsomt god hukommelse når det gjelder hype.)

Ad Kielland er vi visst helt på linje. Kielland-biografi på vent i bokhyllen, har forhåpninger til den!

Bra det ikke var HH... Har ikke fulgt særlig med på den greia, bare såvidt hørt om filmatiseringen på radio.

Når det gjelder hyper, syns jeg det er bedre å vente noen år og heller begynne å kjøpe når en forfatter blir samlet til en slags "serie" hvor alle bøkene får samme design, og blir billigere fordi det er en nytrykking.

Hvem har skrevet Kielland-biografien? Det høres ut som noe for meg..

Tor Obrestad: "Sannhetens pris" er den jeg har - og jeg mener å huske at den fikk veldig bra kritikker. Forventer meg mye interessant om tiden og miljøet han levde i, i tillegg til det rent biografiske - men kikk på beskrivelsen i bokdatabase-oppslaget, så kan du bedre bedømme om den hører hjemme på din ønskeliste.

Fortell meg gjerne hva du syns om den!! Jeg har notert den på lista over bøker fra biblioteket, evt at jeg rett og slett går og kjøper den.. ;-D

Will do - men er redd du ikke får noen tilbakemelding med det aller første: jeg har noen stabler av bøker som frister like mye, så det er temmelig tilfeldig hva som havner mellom hendene på meg til enhver tid......

hÅpela! Burde ant meg at den kommentaren ville trigge en reaksjon, ja... Det er bare slik at jødisk kultur byr meg i mot av en eller annen grunn, og jeg blir provosert av at etter holocaust (som for all del MÅ huskes), skal det være synd på jødene, de er jo såå forfulgte. Er ikke enig at det ble skutt på synagogen i Oslo for en tid tilbake, men jeg orker dem bare ikke... Det henger i særlig stor grad sammen med et grovt bedrag jeg har opplevd, og nettopp ja, han var av jødisk bakgrunn og snakket jiddisk flytende. Derfor blir også bøker som speiler kulturen også noe jeg unngår. For meg er arabiske land og India eksempler på jeg finner eksotisk, eller indianerkulturer i søramerika... Gir svaret mening??

Det er bare slik at jødisk kultur byr meg i mot av en eller annen grunn,

Jeg har bare skummet debatten mellom deg og annelingua, så det er mulig mitt poeng allerede er nevnt. Jødisk kultur og staten Israels politikk ikke er det samme. Henger din avsmak sammen med at du blander sammen disse? Og et poeng til - det finnes drittsekker (tenker på bedraget du har opplevd) og helter i alle folkeslag og grupperinger.

Chaim Potok er en høyst lesverdig forfatter. Davitas harpe er min favoritt. Gi deg selv muligheten til å lese en gripende, velskrevet og interessent bok. Den gir et realistisk bilde og bygger ikke opp om jødene som "sååå forfulgte".

Ja, du vet du stakk jo hodet frem der, eller kastet ut agnet eller hva du nå vil: jeg bet på, i alle fall. Det du forteller, gir meg lyst til å anbefale enda sterkere å lese Chaim Potok - og for den saks skyld også Amos Oz' Hvordan helbrede en fanatiker - to svært forskjellige, men svært kloke og reflekterte jødiske forfattere. Den bedrageren du var uheldig å komme bort i, bør da jammen ikke få "lov" til å ødelegge dine muligheter til å oppdage interessante jødiske stemmer? Synes du? Jeg personlig har stiftet bekjentskap med et par ufyselige østlendinger, men siden jeg er østlending selv, har jeg ikke kommet på tanken å unngå østlandske forfattere... Det var en flåsete sammenligning, selvfølgelig, men du skjønner naturligvis hvor jeg vil hen.

Siden det er skrekkelig få mennesker i dag som snakker flytende jiddisk, ble jeg litt ekstra nysgjerrig: er du sikker på at vedkommende bedrager behersket jiddisk flytende? Ikke at det har stort med saken å gjøre, men de få personene jeg har blitt kjent med som snakker/snakket jiddisk flytende (ingen nordmenn blant dem), har det ikke vært noe "i veien med" - hvilket ikke betyr noe annet enn at morsmål/språkøre ikke sier noe som helst om hvor bra/dårlige folk er, det finnes råtne egg i alle leire, men folk flest er innstilt på å være "gagns mennesker", det er jeg hellig overbevist om! (Måtte bare få sagt det, selv om det egentlig er selvfølgeligheter...!)

Javisst finnes det også råtne egg i østlandskurven, det er vel kanskje aller flest av dem ettersom jeg kjenner flere østlendinger enn folk fra noen andre landsdeler. At han snakket flytende jiddisk sier bare noe om oppdragelsen og hvor sterkt kulturpåvirkningen sto hos han. Ja, han snakket det flytende. Hans besteforeldre var polskjødiske av gammel slekt, de flyktet derfra rett før annen verdenskrig. Jeg syntes det absolutt var noe i veien med han ettersom hele hans tankesett var fullt av løgner, bl.a. Årsaken til at jeg fortsatt leser østlandske forfattere er vel at jeg ikke har blitt påtvunget noen ubehagelig kulturforskjell fra dem... Når det finnes veldig mye bra lesestoff her ute, føler jeg ikke noe akutt behov for å oppsøke det jødiske. Pleier du å utsette deg selv for noe du har sterke aversjoner i mot? Hvis du ikke kan fordra marsipan, smiler du og tvinger deg til å spise det fordi du skal virke tolerant overfor dem som serverer deg? Ok, den var kanskje litt drøy den lignelsen, men jeg tenker du ser hvor jeg vil hen;-D

Vel - jeg HAR forsøkt å tvinge ned blåmuggost for å være høflig, men det stoppet midt i forsøket, for å si det sånn. Skalldyr spiser jeg i finere selskap om jeg må, selv om det ikke "gir meg noe". Var det svar godt nok? Overført til det litterære: svaret er delvis. Jeg leser ikke blod-og-gørr-bøker, men jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å teste ut bøker/sjangre jeg ikke egentlig tror jeg vil få noe ut av. Noen ganger har jeg hatt rett, noen ganger har jeg tatt feil.... Jo'a, jeg skjønner godt hvor du vil hen, og er ikke 100 % uforstående, man er jo pukka NØDT til å prioritere med all den litteraturen som finnes her i verden. Men du er vel med på at det kan være verdt å gå noen runder i blant på hvilke kriterier man selv legger til grunn for valgene? Det eksemplet du bragte til torgs, ga meg vann på mølla, fordi jeg har lest såpass om og av jødiske forfattere at jeg kan si at det ikke går an å slå "jødiske forfattere" i hartkorn - det er så utrolig mye forskjellig det er snakk om! Det kan være vi ikke kommer så mye lenger om dette temaet? Ikke at jeg ikke vil diskutere det videre, om du vil, men det er mulig at vi allerede har klart å formidle til hverandre hvilke synspunkter hver av oss har her? Eller hva tenker du?

Jeg setter pris på en god debatt, selv om kanskje busta fyker;-D Jeg oppsøker ikke krangel med vitende og vilje, akkurat, men mener det er en menneskelig styrke om man tør å ta en runde, og du viser definitivt karakter her. Kunne jeg gitt en stjerne for det alene, hadde jeg gjort det;-D I og med at dette ikke er en krangel, er det i hvert fall en god belysning av et tema innen den opprinnelige tråden! Ja, det er vel verdt å gå runder med seg selv, og det setter tankene i sving når man får innspill fra andre også;-D

Jeg skygget ikke unna debatten i går kveld, jeg bare bukket under for søvnbehovet! Syntes vi hadde en fin diskusjonsrunde i natt, jeg også - og kan bare tiltre det du sier: slike runder, med seg selv og med andre, er det vel verdt å ta iblant! :-D

Jada, selvfølgelig, du har noe jeg ikke har, du har friheten til å lese bøker av jødiske forfattere (jeg er ikke fri - fra mine egne fordommer og aversjoner), og jeg mener fortsatt ikke noe vondt om jøder generelt, møter jeg noen skal jeg gi dem kreditt og la dem motbevise den tullingen som har nørt oppunder forestillingene mine... Enhver som liker noe som blir kritisert av andre har grunn til å reagere, det er blant menings- og ytringsfriheten vi setter høyt. Selv har jeg toleranse som fanesak, selv om det ikke hindrer meg i å ha fordommer (har forøvrig hatt en liten runde med fordommer med Solveig). Jeg ser bare ikke hensikten i å late som noe som helst, for det er bare ikke meg. Og beklager å måtte si det, men jeg gjør ikke denslags bare for å være høflig engang... Ingen blåmuggost på meg heller...;) Husk endelig på at selv om du har lyst til å inspirere meg til å lese bra bøker du har lest, kritiserer jeg slett ikke din smak, bare det faktum at det finnes en stor mulighet for at jeg ikke finner samme gleden i dem fordi aversjonene blir for mye for meg...

Svarte deg visst implisitt i mitt innlegg ovenfor for et halv minutt siden, men bare for å gjøre det "klinkende klart": følte meg hverken støtt på mansjettene, tråkket på tærne eller "smakskritisert" av deg i går, jeg - jeg syntes tvert imot vi hadde en konstruktiv og bra diskusjon! (Så kan vi jo begge klappe oss selv og hverandre på skulderen for dét, hurra!) Nå tar jeg helg fra forumet - men vi "sees" nok i trådene rundt omkring senere, så på gjensyn og god helg! :-D

Håper det ble en bra helg for deg! Du er reflektert og forholder deg flott til det å diskutere - jeg tar gjerne en runde senere også... Man skal ikke beskylde speilet for hva man ser i det, man ser til tider ting litt klarere da. Forøvrig er jeg ganske klar over hvordan jeg er, jeg har Aspergers og analyserer mine egne svake sider (de sterke også, men de er jo mindre interessante enn de svake..) nesten som for å få en innholdsfortegnelse. Det plager meg heller ikke å dele hva jeg mener, men jeg vil helst føle meg "invitert" først. Diagnosen er ny, men analysen av meg selv er gammel.. Jeg synes det er spennende å se hva som skjer når man kommer med en meningsytring! Der kommer vel det konstruktive inn i bildet! Man MÅ jo bare bruke det til noe! He he

Det er fint med nettet, man plager ingen på rare tider av døgnet, for man ser meldinger først når man kommer på.. Jeg er natterangler til tusen og er så heldig at jeg jobber på den tiden av døgnet jeg er mest energisk - kveld og natt.. Ikke A-menneske, med andre ord, jeg hører hjemme lengre ut i alfabetet! Jeg setter pris på at andre er oppe om natta også..

Jeg har (på overtid) lært å bruke se-svar-du-har-fått-funksjonen oppe i høyre hjørne, så nå blar jeg meg bakover i svar jeg har fått siden sist: ergo blir kronologien i mine svar til dine svar til meg (komplisert, dette!) litt bakvendt! Jeg konstaterte i et annet svar til deg for noen minutter siden at vi åpenbart er på linje når det gjelder Kielland - nå ser jeg at vi tydeligvis har samme innstilling til nett-diskusjoner også! (Følte meg bare litt "avslørt" når du har merket deg at jeg også har postet innlegg sent på natt... ;-P) Det er mye jeg ikke vet om Aspergers, men jeg er klar over at det kan arte seg veldig forskjellig fra person til person. Det jeg har trodd var fellesnevneren (du får unnskylde min uvitenhet), var at man sliter med "samhandling" (beste ordet jeg kunne finne i farten) med andre mennesker, og dermed ville jeg tidligere antatt at det å delta i nettdiskusjoner ville være vanskelig for en "Asperger-person". Dermed har du punktert den feiltolkningen hos meg - ikke noe i dine innlegg som skiller dem fra en hvilken som helst annen reflektert og hyggelig bokelskers innlegg, bortsett altså fra at du selv forteller at du har Aspergers. Jeg skjønner at det sikkert byr på en rekke(?) utfordringer for deg, altså - men om flere er som meg, bidrar du jommen til å nyansere forestillingene om Aspergers - bare ved at det er dønn umulig å lese diagnosen ut av innleggene dine! (Jeg har litt uklare forestilinger om hva slags forestillinger jeg egentlig hadde - men i alle fall at jeg skulle kunnet identifisere "noe", om ikke annet ut fra litterære preferanser og sånt... Der avslørte jeg antagelig akkurat hvor uvitende jeg egentlig er... Huff.)

Det er gjerne direkte kommunikasjon som kan være et problem for aspergere, på nett eller skriftlig i det hele tatt, slipper en å fortolke ansiktsuttrykk eller intonasjon og lure på hva vedkommende egentlig mente.. Du skal ikke føle deg flau over uvitenhet, jeg visste ikke hva Aspergers var selv for et år siden.. Hvis andre fortalte meg at de har Aspergers, ville jeg bli veldig interessert i hvordan situasjonen er for dem. Jeg har bare visst i snart 20 år (av 32) at jeg ikke er helt A4.

De fleste utfordringene mine er av sosial karakter, å håndtere stress er vel det verste jeg kommer ut for. Mange mennesker samlet på ett sted er en god nummer to.. Det er nemlig veldig slitsomt og tapper meg for energi. Jeg må ha en timeout og tid for meg selv. Siden jeg fikk diagnosen, har jeg ikke hatt problemer en eneste gang med sinne, som blir en vanlig reaksjon når man kommer til et punkt av "overload", fordi jeg har blitt bevisst på hva det kommer av.. Det er til utrolig stor hjelp å være åpen om det, for all respons føles som en oppmuntring.

Jeg har til tider ganske krasse meninger om ting, men skriftlig får jeg tid til å luke vekk det mest radikale..! Veien fra det ene ytterpunktet i en meningsutveksling til det andre kan være svært kort. Jeg kan bli ganske umulig og vrang for en med motsatt oppfatning av meg.. Har ikke lett for å gi meg heller.

På nett finnes det ikke noe stressnivå, og jeg har alt plukket opp mange flotte tips om interessant lesestoff her. Diskusjonene er noe jeg setter stor pris på!

Kjempeinteressant å høre din utdypning! Og da ble jeg litt klokere. Det med at det er vanskelig å tolke "undertekst" i direkte kommunikasjon har jeg jo, lest i flere beskrivelser, ja - men jeg har i grunnen ikke tenkt over at dermed blir det enklere å forholde seg til skriftlige diskusjoner. Nettdebatter er jo fortsatt et temmelig nytt fenomen, og de bøkene jeg har lest om temaet (/beslektede temaer), er nok av litt eldre dato. Å være "helt A4" kan da umulig være noe å strebe etter - men ellers forstår jeg godt at det må ha falt noen puslespillbiter på plass da du fikk en diagnose å forholde deg til, og at det var tilfredsstillende. Så bra!!! :-D

Tusen takk;-D For meg har det vært utelukkende bra å få en diagnose, siden det forklarer enkelte punkter i tilværelsen. Det eneste jeg bruker den til forøvrig er å oppnå den hjelpen sønnen min trenger i fra kommunen med hjelpelærer på skolen, for han er verre rammet enn meg.

Jeg har aldri vært A4, og har funnet ut for lenge siden at det ikke er noe å strebe etter. I diagnosen min står det at jeg er "velfungerende og har utviklet gode teknikker for håndtering", og jeg vet en ting mer enn noe annet - to ting - det ene er lesing og det andre er de snaut tre årene jeg tilbrakte ute i Europa i arbeid. Menneskene jeg møtte der har gitt meg et skikkelig bakteppe i livet, siden mange av dem var levende bevis på at man kan oppleve ganske voldsomme ting og likevel komme smilende ut i den andre enden.. Noen av deres historier er mer fantastiske enn de man finner i bøker..

Lesing gjorde meg nesten i stand til å skrive diagnosen selv - det jeg skrev ble sendt av fastlegen min sammen med henvisning til en psykolog som er spesialist på Aspergers. På bakgrunn av det jeg skrev alene, kunne hun trekke den konklusjonen at det var en typisk Aspergerting å skrive slik.. Så det holdt med ett møte på en klokketime for å få diagnosen. Har aldri i mitt liv opplevd et mer knirkefritt byråkrati.. He he

Øh, blir ikke det selvkritikk...?? he he

Du har helt rett: Asher Lev er en ortodoks jøde. Det er for meg en eksotisk verden forfatteren tar meg inn i. Til tross for at denne verdenen på mange måter føles fremmed, virker den også autentisk, særlig siden jeg vet at boka er skrevet av en forfatter som selv er ortodoks jøde (eller: han har en slik bakgrunn). Og: til tross for alle forskjellene som finnes mellom mitt og Ashers liv (tid, sted, religion..), finner jeg likevel flere allmennmenneskelige fellespunkter. Boka handler om selve livet, det å våge å være seg selv og stå for den en er. Tror nok du også vil ha stor glede av å lese denne romanen ;)

Du har antagelig helt rett;-D men jeg henviser litt til svaret mitt til annelingua over her. Det avgjørende spørsmålet mitt for hvorvidt jeg kommer til å lese boka eller ikke er: Er det klart og tydelig pakket inn i jødiske handlinger (les: religiøse) og krydret med hebraiske uttrykk som forklares, osv?? Hvis ja, blir mitt svar nei, jeg kommer ikke til å lese den.

NB: spoiling

Boka tar for seg Ashers konflikt: hans slites mellom sine strengt religiøse foreldre, samt det samfunnet han er oppdratt i, og sitt behov for å uttrykke seg. Selv om boka selvsagt tar for seg mange jødiske skikker og tradisjoner, er det vel spennet mellom religionen og dens krav og "selvets" ønske om å få utfolde seg fritt som er det sentrale.

I grunnen er det likegyldende at Asher er jødisk eller at det nettopp er den jødiske religionen som er bakteppet her, jeg er sikker på at bokas setting kunne vært byttet ut med flere andre religiøse retninger eller strenge samfunnssystemer...

Blææh!! Sorry:P Den umiddelbare reaksjonen var til at den inneholder nettopp det jeg ikke har lyst til å høre noe om, ikke til plottet i seg selv;-D Blir nok ikke til at jeg leser den..

Det første steget om man vil gjøre noe med fordommer er å innrømme at man har dem. Det har jeg heldigvis ikke noe problem med. Men jeg har ikke sånne typiske, tradisjonelle fordommer, sånne som jeg vet mange har, bare sånne litt rare som ikke gjør noen som helst skade for andre enn meg selv...

Jeg skjønner godt hva du mener: tross alt er det ikke til skade for noen om du og jeg velger å IKKE lese ei bok. Ironien i det hele består vel helst i at de eneste skadelidende nettopp er oss selv, siden vi lar fordommene bestemme over hva vi vil lese eller ikke, og at vi dermed står i fare for å frarøve oss selv gode leseopplevelser ;)

Men: det er bra å være "rar" og til syvende og sist må en som leser erkjenne at en aldri vil få lest alle bøkene en ønsker... Derfor gjør vel vi to som alle andre: vi velger oss bøker vi har tro på kommer til å gi oss noe.

Jeg er delvis enig i punkt 5, men for min del tror jeg forventningene blir for store. Samartin sine bøker har f.eks.skuffet meg. Har lest tre av dem. "Berlinerpoplene", "Drageløperen", "Øya" og "Saras nøkkel" leste jeg før jeg hadde hørt mer enn ett menneske uttale seg, og likte alle fire veldig godt. Jeg slutter jo ikke med det, selv om de blir populære i ettertid. Punkt 1. "Menneskefluene", "Frognerfitter" og andre titler jeg syns er teite holder meg unna boka. Punkt 4. Ja. Det gjelder andre enn forfattere også. Likte godt klovnene til en viss kvinnelig maler helt til jeg ikke orket mer av henne. Nå liker jeg ikke klovnene heller. Fordomsfullt? Ja.

Samartin har skuffet meg også, hadde jo hørt så mye bra om henne på forhånd. Men jeg er usikker på om det er forventningene som gjør meg skuffet eller om det bare ikke er noe for meg. Helt grei underholdning, for all del, men noen favoritt blir hun ikke. Leste også Drageløperen lenge før den ble en snakkis, og liker den godt og har ikke tenkt til å slutte med det. Leste Hjemkomsten og den var en så stor nedtur at jeg har ikke riktig kommet over det enda. Punkt 5 for meg handler nok mest om fordommer, det er sikkert mange av de veldig omtalte bøkene som er bra og fortjener all oppmerksomheten, men jeg skygger unna hele oppstyret.

Punkt 4 gjelder absolutt ikke bare forfattere, den kunstneren du nevner kan ikke jeg fordra heller. Ikke han hun ses i tospann med i tide og utide heller for den del. Finnes i det hele tatt mange punkt 4 angår.

Ha-ha. Ja, han er jo et kapittel for seg selv, men jeg har ikke noe som helst forhold til hans eventuelle kunst, så der er det ingen sammenheng. "Hjemkomsten" har jeg ulest i hylla, og har hørt både posistivt og negativt om den, så den skal vel leses en dag. Siden. Knausgårds to første "kammer" har jeg lest/hørt, og syns han skriver godt, men føler med omgivelsene hans. Er sjeleglad jeg ikke kjenner ham, eller heller at han ikke kjenner meg. Ikke særlig fristende å bli omtalt i bøkene hans.

Jeg vet ikke om han lager så mye kunst for tiden jeg, kanskje det ble med den fine filmen for mange år siden. På den annen side så kan han vel ikke tjene til livets opphold ved å være vedhenget til klovendamen og komme med tåpelige utsagn, men hva vet vel jeg. Tviler forøvrig ikke på at kammene til Knausgård er bra, jeg er bare allergisk mot ham, og da går det som det går da...

Det er vel tvillingbroren til filmkunstneren hun er sammen med? Og han maler jo selv bilder som nok gir han til livets opphold og vel så det...

Jeg snakker jo ikke om ham som faktisk gjør noe produktivt, han har jeg ikke noe særlig imot. Jeg snakker om lillebroren, mulig han er sammen med klovnedamen, men jeg tror ikke han er tvillingbror med den produktive. Lillebroren, som i han som lagde film en gang for mange år siden, for så å dukke opp sammen med omtalte dame lang tid senere og være minst like spesiell som henne.

Temmelig malapropos i forhold til boktemaet, men jo: de ER tvillingbrødre! Ikke eneggede, men absolutt tvillinger. Kjenner dem ikke (overhodet ikke!), men har dessverre litt klisterhjerne når det gjelder enkelte uvesentligheter jeg har lest om en gang... (Det kostet meg sågar en sekser på muntlig eksamen en gang, at jeg måtte "bla meg gjennom" noen innpuggede trivialiteter før jeg kommet til poenget sensor spurte etter...)

Men da har vi avklart det, jeg husker sjelden sånne ting som ikke interesserer meg. Litt som at jeg ikke husker noe om fotball, selv om dette noe skulle ha blitt nevnt flere ganger så bare fortrenger jeg det.

Forresten har også jeg klart å dra det ganske langt på både muntlige og skriftlige eksamener opp igjennom. I sånne sammenhenger er jeg flink til å huske detaljer. Heldigvis har det aldri gått så langt at jeg har blitt satt ned en karakter som følge av snakkesaligheten...

Nå blei jeg veldig fornøyd, trodde bare det var jeg som var sær som får avsmak av bøker som "alle" SKAL lese. Har også droppet hele Knausgård fordi han var overalt en periode.

Jeg er veldig positivt overrasket over at punkt 5 tydeligvis har mange tilhengere. Det er alltid godt å vite at man ikke er alene...

Det er ofte sånn, når noen tør å si noe høyt kryper resten av oss fram og:-)

He he, tillater meg en liten digresjon angående punkt 5. Synes nok det gjelder musikk også. :)

Det gjelder absolutt musikk også. Det gjelder i det hele tatt alle fenomener man ikke kan rømme fra med mindre man flytter til Indre Mongolia.

Så sant, så sant. :)

Jeg er også enig i punkt 5, kommer aldri til å lese Knausgård jeg heller, han virker dessuten selvopptatt, så pkt 4 passer jo også... Mamma har Dan Brown-bøkene og sier jeg bør lese dem, men jeg kommer til å la dem ligge til etter 2020, i hvert fall... Kanskje jeg plukker dem opp når jeg blir pensjonist?? he he

Velger også bort rosa bøker, for jeg syns rosa er sååå stygt...

Psst.. Ikke la det stoppe deg fra å lese Fatso! Spør du meg er Ramslie en av landets fremste forfattere av samtidslitteratur. Selv om dette ikke er hans aller, aller beste er den farlig morsom.

Ojda, ok skal gi den en sjans, men det blir på biblioteket, for den var jo griserosa... Etter å ha blitt prakket på endel norske forfattere og fått dem opp i halsen, har det blitt til at jeg oppdager dem litt i ro og mak, men jeg skal ta en titt.

Du har helt rett, punkt 4 passer også veldig bra på Knausgård. Jeg lurer veldig på hvordan han kunne bli kåret til Norges mest sexy mann, når ble det sexy å være ekstremt selvopptatt og se ustelt ut...? Dan Brown er en annen jeg ikke har tenkt til å befatte meg med, men det faller under punkt 5, vet lite om ham som person, så da må punkt 4 utgå i hans tilfelle.

Må innrømme at jeg synes Knaus er kjempesexy, men det hjelper dessverre lite når det kommer til bøkene hans. Jeg avbrøt Ute av verden halvveis og skummet/gjespet meg gjennom litt av Min kamp 1 og 5(!) før jeg la dem på hylla for godt. Not my cup of tea.

Når jeg har deg her, så kan jeg kanskje også spørre hva ved ham du finner sexy? Han er ikke min type i utgangspunktet, jeg liker best de veldig streite, så jeg synes Knausgård bare seg uflidd ut, kanskje er det der det ligger. Likevel kan jeg ikke la sjansen gå fra meg til å få en oppklaring på hva det er så mange ser i ham (og da snakker jeg om utseende).

Ah, han er jo herlig rufsete da, langhåret og tredagersskjegg og "casual". Me like! Også er han forfatter, da, bare det er jo ganske sexy i seg selv, hehe!

Jeg liker ikke rufsete, så vi får vel bare være enige om å være uenige da... Bare ha det klart at sånne svenske overklassegutter, som det bugner av rundt de økonomiske og juridiske fakultetene ved svenske universiteter heller ikke tiltaler meg. Vil gjerne ha en mellomting merker jeg... Forfatter er et ganske sexy yrke, og forsker også, og det finnes sånne som jeg liker i de gruppene, jeg har nemlig møtt flere

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde lyst på en oppklaring i dette merkelige fenomenet jeg også, men har ikke fått den enda...;-D

Jeg ser jeg har gått glipp bittelitt mens jeg har hatt langhelg utenfor nettdekningen... Hang meg opp i "herlig rufsete", men jeg liker rufsete, og knausgård er en wannabe-rebell... Jeg liker dem vaskeekte, så jeg må unnskylde at ejg spør igjen: Hva er så sexy med han da? Han er en forbasket tøffel, spør du meg. Smaken er som baken, den er delt!

Du har vært savnet:) Nå har jo HanneR gitt en forklaring på hva hun finner sexy ved ham, og for jeg for min del godtar denne. Jeg liker dem ikke rufsete (men ikke med falsk brunfarge og lipgloss heller, så for meg er det vel der det ligger. Om mannen er ekte rebell, eller wanna-be, spiller ingen rolle for meg, for den typen mann interesserer meg ikke uansett. Om du vil ha en nærmere forklaring på hvor, eller hvordan Knausgård er sexy, må du nesten spørre HanneR igjen, jeg har ikke så mye å komme med, merker jeg...

Tenk å IKKE like rufsete menn.... selv er jeg allergisk mot slips. Men jeg synes ikke Knausgård er rufsete på rette måten, bare irriterende. Stakkars!

Men når jeg ikke liker rufsete menn, så får jo Wolfcat, HanneR og du ha dem for dere selv. Er ikke det fint da? Dere trenger vel ikke enda en konkurrent? Og jeg er tydeligvis ganske alene om å like dem litt streite, og det er jo gode nyheter for meg...

Takk;) Så hyggelig å savnes.. Det finnes alltids leger, akademikere og kontorsjefer som er ganske streite og til og med ålreite personer - ikke sant Solveig? Ingenting galt med at vi er forskjellige... Jeg for min del kjører lastebil og blir møkkete, går i veeeldig slitte olabukser med rørleggersprekk og gruelig fillete t-skjorter og liker ikke at menn er mindre menn enn meg... Jeg liker dem praktiske, rufsete og ekte mannemenn, uten at det går utover personhygienen!! Ha ha Men de behøver ikke være såå uskolerte at de lurer på hva pokker er vitsen med å ha bok med seg i lastebilen...! Er ikke det opplagt da? Lang avstand mellom rosa skjorte og skuldre som er smalere enn et sykkelstativ og å ha mer pels på ryggen og øra enn noe annet sted;-D Det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder!

Jeg går etter akademikerne jeg, tenker jeg, da får man både det streite og det intellektuelle på en gang gjerne. Passer meg veldig bra. Jeg selv har en kontorjobb som innebærer at jeg ser litt presentabel ut, ikke nødvendigvis pyntet, men litt finere enn jeans og t-skjorte. Og jeg liker menn i den samme kategorien, gjerne jeans til hverdags, men han bør kunne pynte seg også. Og han må være kortklipt, klarer ikke langt hår på menn. Jeg også ha noen som befinner seg et sted midt mellom rosa skjorte og pels på ryggen, så der er vi i alle fall enige.

Hva!? Er han kåret til Norges mest sexy mann?? Jeg skjønner jeg blir felt av å være så uinteressert at jeg ikke har fått meg med dette... Orker ikke at tittelen på bøkene er så "Hitlerske" heller...

Dan Brown har jeg noe i mot, han ble beskyldt for plagiering, og dessuten er visstnok karakteren i bøkene hans merkelig lik Tom Egelands. Jeg må nesten si det slik, for Tom Hanks ligner jo ikke... Så Da Vinci-koden, men syntes den var en kjedelig film. Jeg har dessuten bodd i Paris, så jeg har sett stedene før. Jeg sovnet rett og slett fra den.

Liker Tom Egeland, men har ikke kommet så langt som til å lese alle bøkene hans. Men skal gjøre det!

Det er fint at du fyrer opp under fordommene mine med litt ekstra informasjon om Dan Brown da... Da putter vi han inn i punkt 4 også.

Angående Knausgård så ble han faktisk kåret til Norges mest sexy mann av Elle enten i år eller fjor, om jeg ikke husker helt feil. Og jeg fatter ikke hvordan det er mulig. Jeg ser faktisk mer sexy menn hver eneste dag...

Fordommer kan utrolig nok være nyttig også. Fordommer bør ikke komme i veien for noe annet enn "information overload"... Tror enkelte ville velge å kalle det å være selektiv.

Jeg prøver selv å være så tolerant som jeg i min menneskelige svikt kan klare, men jeg tillater ikke andre å redigere fordommene mine - DET vil jeg gjøre selv...

Jeg likte ikke bergensere før, men nå er det forholdet helt i orden, freksempel, men det var jeg selv som måtte ta bort sperra. Jeg likte hverken egg eller tomater før heller, men nå gjør jeg det... Har funnet ut at det er helt greit å la være å late som om man er verdens beste diplomat når man i virkeligheten har mistet lysten og skaffet seg en fordom!

Da har vi samme syn på fordommer. Så lenge det ikke er noe som skader meg eller andre, eller gjør livet vanskelig for meg eller andre, så tillater jeg meg å ha dem. Å ha fordommer mot Knausgård og bimboer (den typen som figurerer halvnakne litt overalt) ser jeg ikke på som et problem egentlig.

Og ingen skal få komme og fortelle meg hvilke fordommer jeg må kvitte meg med. Jeg jobber med mine fordommer mot håndverkere (upålitelige tullinger som aldri kommer når de skal), men fordommen mot bimboer gidder jeg ikke kvitte meg med pr. nå.

Jeg leser forøvrig heller ikke dameblader, henger klart sammen med sistnevnte fordom siden det ofte er den type damer de intervjuer. Og så er jeg fullt i stand til å kjøpe klær uten at noen forteller meg hva som er "riktig". Det om Knausgård leste jeg i en annen sammenheng, men jeg har ikke tid til å leste det opp akkurat nå.

Har flere venner som er håndtverkere, og etter det jeg hører er det ofte kommunikasjonssvikt mellom dem og arbeidsgiveren.. Men jeg skal ikke be deg om å kvitte deg med den fordommen... he he Bimboer og dameblader kan jeg si meg enig i, kjøper klær når jeg må og da må de være funksjonelle, ikke moteriktige. Går i motor/ bil/ lastebilblader her i gården.

Jeg får såpass lite tid til å lese at jeg MÅ være selektiv, og da er det greit å ha noen fordommer å styre nesa etter...

Jeg har plutselig håndverkere i familien, så da må jeg liksom jobbe litt med meg selv. Jeg baserer forøvrig alle min fordommer på mine erfaringer den gangen varmtvannsberederen min tok kvelden og jeg hadde vann utover hele gulvet. De sa de skulle prioritere meg, men de avlyste tre ganger før de til slutt dukket opp. Da hadde jeg skaffet meg en gigantisk plastbalje som alt vannet kunne renne i. Ja, jeg vet ikke alle håndverkere er skyld i at det firmaet ikke var pålitelig, men du vet...

Selv leser jeg reiseblader og så holder jeg et svensk blad om forskning på Øst-Europa. Jeg liker fine klær som nok kan være fryktelig upraktiske, men jeg liker ikke de trendene som er nå, har ikke likt det på en god stund egentlig. Unntaket er det blaffet av 50-tall fra i vår, men jeg har kledd meg sånn lenge.

He he, jeg leser ikke Elle, det er et ubrukelig blad (for meg da, ikke føl dere støtt dere som gjør det). Jeg ser mange menn hver dag som er mer sexy enn han... Og spesielt en... ;-D

Stakkars Knausgård...han ser ut som om han trenger en hårvask. Og en kam... Men bevares, han er helt sikkert flink, men eksempel på at jeg ikke orker lese noe "alle" leser...

Det var vel derfor han skrev "Min kam" tenker jeg... 6 tykke bind til og med. Neida, Knausgård er sikkert flink han, men har er det mine fordommer som spiller inn, jeg liker ikke ham som person og jeg orker ikke fenomener som blir for populære.

"Min kam" - den var god! :-)

Takk for det, men det er ikke jeg som skal ha æren. Jeg stjal den fra tråden om bøker som mangler en bokstav, tror det var MiaMaria som kom med ideen. Så syntes jeg den passet så godt i sammenhengen at jeg bare lånte den litt:)

Å ja, enig i punkt 5!! Jeg kan også få sånn aversjon mot bøker som "alle" leser. F eks orket jeg ikke å lese "Halvbroren" eller "Berlinerpoplene". Men det har noe med medieomtale å gjøre - jeg handler jo rett som det er en av topp ti på Narvesen, selv om jeg som oftest har plukka ut de interessante før de kommer så langt. Husker Are Kalvø skrev et stykke om hvordan de hadde klart å oppspore det eneste mennesket i landet som ikke hadde lest "Halvbroren" - (det var ikke meg) - den var SÅ stor.

Og jeg kom på en ting til, som er ENDA verre, det er hvis en person jeg mistenker for å ha "dårlig" smak, dvs en som liker bøker jeg ikke liker, anbefaler meg en bok! (Meget god norsk her, ser jeg.) Hvis de elsker bøker jeg synes er teite - så tror jeg alle bøker de anbefaler er dårlige.... :) Her går jeg sikkert glipp av noe...!!

Halvbroren leste jeg da den var på sitt mest populære, men det var dels fordi jeg fikk den i gave og dels fordi jeg bodde i Sverige og dermed slapp unna mye av medieomtalen. For det har noe med media å gjøre, jeg kan gjerne kjøpe bøker som ligger på bestselgerlistene, selv om jeg, som deg, bruker å plukke ut de interessante før de havner der, men bøker som er overalt, de klarer jeg ikke. Det gjelder i og for seg ikke bare bøker heller, men som jeg allerede har påpekt, film og sport også. Kan også nevne et tilfelle med klær, jeg vil ikke engang bli sett død med tights...

Har det som deg med ditt siste punkt her også. Om det er noen jeg vet ikke har samme smak som meg, som liker bøker jeg ikke synes noe om, anbefaler meg en bok, så gjør jeg nok ikke noe mer av det...

"Død med tights" hadde vært en fin boktittel, egentlig...tror jeg hadde plukka opp den :)

Det er vel den nye til Anne Holt eller...?

Jeg leser bak på og ser om boka er noe for meg, hvis ikke så legger jeg den tilbake

Jeg ser på hvem som gir boka god kritikk. Jeg har erfaring med at de som har god kritikk fra VG, ikke passer meg Hilsen Marit

Ja kritikker fra aviser, enten det gjelder bøker eller filmer, har jeg oppdaget ikke stemmer for min del i det hele tatt. Så nettopp at VG hadde gitt Saras Nøkkel (filmen) bare 3, mens jeg syns den var mye bedre. Mange andre eksempler også. Tydelig at Dagbladet/VG har helt ulik smak enn jeg har.