Bokelskere.no

Hvem har sagt at vi leser dem bare en gang?

Det var et spørsmål som får en bokelsker som meg til å gå i forsvarsposisjon umiddelbart :)

Bøker er hobbyen min. Jeg leiter etter bokskatter på nettet, i bruktbutikker og på loppemarked. Alle bøkene blir nøye plassert i bokhyllen hvor jeg har mitt eget system når det gjelder plassering.
Jeg leser boken, jeg blogger om boken, snakker om boken, overtaler en venn til å lese den og leser den igjen seinere, i tillegg låner mamma alt hun leser fra meg. Ofte henter jeg frem bøker for å leite etter et sitat som jeg har streket under eller for å finne opplysninger og informasjon som jeg trenger.

Jeg har ingenting imot biblioteket, tvert imot så er det en fantastisk ordning. Det er bare det at jeg samler på bøker.

Bokhyllene mine er de møblene jeg er mest glad i og bøkene mine er de kjæreste eiendelene mine. Skulle jeg fjernet alle bøkene fra leiligheten min så ville jeg følt meg veldig "fattig".

Jeg har forståelse for at noen ikke har andre interesser rundt en bok enn å lese den. Jeg kjenner flere som kun låner det de leser på biblioteket. Min mamma eier ikke en bok selv om hun elsker å lese.

Det bør være forståelse for at det også finnes personer som gjerne vil eie bøker og være omgitt av dem.

Jeg gleder meg over å ha mine egne bøker i bokhyllen, bøker jeg kan lese om igjen og bla i når som helst. Biblioteket er selvfølgelig et bra tilbud, men bøkene blir ikke like tilgjengelige. Jeg kjøper mest engelsk pocket og det er jo ikke så halvgærent priset (selv og jeg dessverre likevel ikke kan handle uhemmet), så da ser jeg ingen grunn til å låne bøkene. Ellers prøver jeg å skaffe noen bøker på loppemarked, slik at det blir litt billigere. En annen sak er at jeg pleier å markere fine sitater med post-it-lapper i bøkene mine, det kan jeg ikke gjøre i biblioteksbøker.

Hvis du vet på forhånd at du bare kommer til å lese boken én gang så er det ikke "nødvendig" å kjøpe den, men hvordan skal man vite det før man har lest den?

Hvor aktuelt det er å lese en bok om igjen handler kanskje om kategori. I krimbøker er jo oppklaringen en hovedsak ved det hele, og gjør at slike bøker er mindre egnet for gjenlesing (til man evt har glemt hvordan det gikk).

For meg har dette en praktisk side og en rent personlig, emosjonell side. Som flere har vært inne på allerede, så avhenger forfatternes arbeid av at noen kjøper bøker. Det antall bøker som omfattes av innkjøpsordningen og kjøpes av bibliotekene er ikke nok. Bibliotekenes budsjetter er heller ikke i nærheten av å kunne dekke etterspørselen dersom ingen også kjøpte bøker selv. Vi trenger bibliotekene samtidig som vi også trenger at folk kjøper bøker.

Rent personlig, så gleder jeg meg stort over å eie bøker. Nesten to av stuens vegger er dekket av innebygde bokhyller fulle av bøker (ordnet alfabetisk), og det sier noe om hvem jeg er og om hjemmet mitt. Der kan vi selv gå å titte og kose oss, og har vi gjester, pleier de også å titte i bokhyllene våre. Det blir det som regel noen hyggelige samtaler ut av, og ofte ender det med at noen låner med seg en bok også.

For meg er ikke det der en problemstilling. For det første er det sjeldent at jeg bare leser ei bok en gang. Som regel leser jeg bøkene flere ganger med noen års mellomrom. For det andre så låner mamma bøker av meg, og mannen min leser mange av bøkene.

Også er det noe med det å ha en helt ny bok i hånda. Kjenne lukten og følelsen av papiret. Vite at dette er min bok. Vil jeg skrive i den, så gjør jeg det. Vil jeg lage eselører så gjør jeg det også. Den er min!

Jeg leser de fleste bøker mer enn en gang, det er alltid noen nye detaljer å finne:) Den rent økonomiske biten er selvsagt et aber, men det er lite eller ingenting av sci-fi på norsk, så da går det fint å kjøpe dem som engelsk pocket til godt under hundringsen.

Samme går for "fakta"bøkene jeg liker, lite av disse emnene som er originalt utgitt av en norsk forfatter, i de tilfellene det er det kjøper jeg boken. Ellers blir det engelsk pocket igjen:)

Jeg velger å snu på spørsmålet og spørre hva er vitsen med å skrive, redigere, lansere, trykke evt formatere bøker hvis ingen gidder å kjøpe dem?

Gidde er en ting, ha råd er noe annet. Nye bøker som ser såpass ut at de er en pryd for bokhylla, koster jo fort 350 kroner. Selv med helt alminnelig bra økonomi har ikke jeg råd til å betale en slik pris for en særlig stor andel av det jeg leser, hvis vi snakker om anslagsvis en bok i uka.

Jeg ser poenget ditt. Alle har ikke råd til å kjøpe dyre bøker, men jeg mener det er viktig at de som har råd og lyst faktisk kjøper dem. Nora Hansen spør hva som er vitsen med å kjøpe bøker. For meg koker dette ned til et enkelt spørsmål om tilbud og etterspørsel. Dersom ingen kjøper bøker, blir det heller ikke laget noen.

Jeg vil jo gjerne at det skal bli laget bøker, så jeg skal ikke argumentere for det motsatte. Men vi vil jo gjerne at bibliotekene skal bestå også, så jeg får heller være en av dem som bidrar til det.

Jeg er ganske ny bruker av biblioteket selv og er strålende fornøyd så langt. De skaffet bøker jeg ikke fant andre steder (gammel oversettelse av "Don Quijote" og "Pickwick klubbens efterlatte papirer") Jeg savner imidlertid å kunne lage eselører og sette mitt personlige preg (les: teflekker, geitost osv) på lånebøkene, så for meg blir det altså "Ja takk, begge deler!"

Vi har bibliotek for de som ikke har råd til selv å kjøpe de bøkene de ønsker å lese. Jeg tjener greit nok, men har verken råd eller plass til alle bøkene jeg leser så det må nødvendigvis bli å veksle mellom kjøp og lån. Men skulle alle kun låne på biblioteket så ville det nok blitt vanskelig for forfattere å overleve. Og for noen av oss så er det en spesiell god følelse å ha "egne" bøker i hyllene våre!:-)

Jeg synes det ser flott ut med en hylle full av pocketbøker også jeg da.

Ellers har man jo en viss fordel av å stort sett lese på engelsk hva gjelder den økonomiske siden av saken...

Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon mot pocketbøker i bokylla i fare for å bli anklagd for snobberi. Men selv om man holder seg til myke permer er ikke nye bøker noen billig fornøyelse. Engelskspråklige kan jeg ikke uttale meg om - men kommer bøker av norske forfattere ut på engelsk i Norge i noen særlig grad?

Det gjør de vel i heller liten grad, jeg skulle presisert: Jeg leser hovedsakelig engelskspråklige forfattere - og da alltid i orginal. De norske forfatterene jeg leser venter jeg med til de dukker opp på salg eller i pocket, som regel. Det er vel bare barnebøker jeg kjøper til full pris (og ikke mange av dem).

Det med hva som ser pent ut i bokhylla er en smakssak, og vi kan dermed diskutere til vi blir blå i ansiktet uten å komme noe nærmere en fasit ;) Jeg synes vel også i utgangspunktet innbundet er penere, men det tar også mer plass, og er langt mer pes å ha med seg i veska, så jeg har blitt mer og mer tilhenger av pocket. På den annen side samler jeg på førsteutgaver av en del forfattere, og da er det jo gjerne innbundet som gjelder.

Jeg stiller meg samme spørsmålet, og konkluderer slik at jeg låner 98% av det jeg leser på biblioteket. Vi eier - og kommer til og arve - flere bøker enn det er realistisk å få plass til, så den dekormessige siden er hensyntatt.

Jeg ser poenget med å kjøpe bøker man gjerne vil at barna skal ha sjanse til å lese når det blir aktuelt, men ellers synes jeg at bøker - i likhet med film - er i særklasse velegnet for å låne.

I fotballen heter det at den neste kampen alltid er den viktigste. På samme måte er jeg mer opptatt av de bøkene jeg skal lese enn de jeg har lest.

Jeg har alltid vært glad i bøker. Dessverre har jeg ikke en såpass stor bokhylle at jeg kan ha alle mine elskede bøker fremme. Jeg har ikke et spesielt stort rom, og jeg bor fortsatt hjemme. Derfor pakker jeg ned bøkene jeg har lest i esker og legger dem opp på loftet. For drømmen er at når jeg får meg mitt egent hus, så skal jeg ha mitt egent lille bibliotek. ;)

Jeg kjøper bøker fordi det er en ting jeg setter pris på. Jeg er glad i bøkene min, hver eneste en av dem, selv de som ikke var en høydare å lese. Jeg kan gå langs hyllene og mimre om de bøkene jeg har lest og glede meg til de jeg skal lese. I tillegg pynter de jo opp, jeg synes i alle fall et hjem uten bøker fort virker kaldt.

For meg blir det for upersonlig å ha alle bøkene på en datamaskin, da kan jeg jo ikke bla i dem, kjenne tyngden, lukten av trykksverte. Det er sånne små ting jeg setter pris på. Jeg låner på biblioteket også, av og til, men jeg føler behov for å eie bøker, mer enn med andre gjenstander. Folk samler jo på de utroligste ting, så da kan vel jeg samle på bøker.

Jeg kommer helt sikkert ikke til å lese alle bøkene mine flere ganger, men de beste kan jeg lese så mange ganger som bare det. Da spiller det ingen rolle om jeg vet hvordan det ender, for det handler om å nyte en god historie, et vakkert språk, eller lignende. Og nei, det kunne ikke falle meg inn å kvitte meg med bøker jeg ikke vil lese igjen, fordi det er minner knyttet til dem. De aller dårligste kan jeg selge eller gi bort, men det skal noe til...

Jeg elsker velfylte bokhyller, og jeg liker å selv eie de bøkene jeg leser. Jeg er en uforbederlig samler/hamstrer, og lite gir meg mer glede enn å kunne fôre bokhyllene mine med enda et par eksemplarer nå og da. For meg hadde det ikke blitt det samme å ha noen bokfiler på damaskinen, eller bare låne bibliotekbøker (selv om jeg gjør også det i tillegg).

Og de bøkene jeg elsker - de leser jeg da mer enn en gang? Det er jo nettopp noe av det som kjennetegner en god bok for meg...
Men vi er jo alle forskjellige, og takk og lov for det! :)

Og slik svarer en skikkelig bokelsker:-D

For meg så er bøker "stuepynten" min rett og slett. Joda, det hender jeg kunne tenkt meg noen hyller for "nips" og slikt, men bøkene mine er altfor verdifulle for meg til å bli sjaltet vekk til fordel for "pynteting". Og det å eie en bok! Det å pakke opp en "hard" pakke og kjenne på forventningen; hvilken bok er gjemt inni her? Åh, for en følelse!!

Du snakker om bokhyllene og bøkene dine som om de skulle være levende. Utrolig bra!

Ja, det elsker jeg også. Men - når man har lest den en gang, så vet man jo innholdet, starten, slutten, alt. men hvis det er en favorittbok, kjøper jeg den.

Noen av oss har så dårlig hukommelse at vi MÅ lese bøker flere ganger ;)

Men, altså, spøk til side: Jeg er enig med TLB her, dessuten leser jeg de aller fleste bøker jeg liker mer enn en gang. I tillegg er det fint å ha en haug med bøker man ikke har lest ennå stående klar. Klart man kunne hatt seg en liste med ting man har tenkt å lese og så lånt på biblioteket i stedet, men sånn er ikke jeg skrudd sammen - når jeg vil lese en bok vil jeg lese den NÅ, ikke i morgen når jeg kommer meg på biblioteket og i hvert fall ikke om tre måneder når det er min tur på ventelista. Og så er det greit å kunne legge fra seg en bok midt i uten å tenke på at hvis man ikke leser den ferdig nå må den leveres og så få man kanskje ikke lest den. Jeg leser som regel mer enn en bok om gangen, så det siste er viktig for meg.