Viser 21 svar.
Nå skal jeg i gang med Vår felles venn etter å ha sett på den, holdt i den og endelig lånt boka på biblioteket. Ser at det ikke har vært stor aktivitet på denne tråden, noe jeg kommer til å savne når jeg er kommet godt i gang med boken ;-)
Nei,i ein del samlesingar har feltet ein tendens til å flate ut. Vi hadde vel nesten mest engasjement da vi las om Pickwick-klubben, den fyrste i rekka. Eg kan trøyste deg med at eg ennå har att mange sider i Our Mutual Friend - og at eg nå i romjula prøver å få sett opp att dvd-en med BBCs filmatisering. Eg har lese boka tidlegare, men tenkte at eg skulle lese alt av Dickens litt før, i og - viser det seg - ganske mykje etter jubileumsåret 2012. God lesing!
Jeg lurte på om jeg kunne spørre deg som er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens, om hva en knark er? Det dukker opp noen ord i boka jeg ikke helt får forståelsen av, og knark er et av dem. Det er fire knarker og de deltar i middagen hos de nyrike, og i bryllupet til moden ung dame. Det gjelder Herr Boots og Brewer og to til. Vet du det, KjellG?
Ja. Vi har verbet "knurre", som finst med varianten "knarre" eller "gnarre". Norsk er rikt! Å knarre er å knurre, dvs. å vere gretten (jf. "gjerrigknark"). Ein knark (eller knarr) er ein gretten kar. Men kan du finne kapitlet der dette står i den norske utgåva og sitere ei setning med ordet knark slik at eg, som "er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens" (du kan trygt sløyfe litt) lettare kan finne den engelske originalen og sjå kva Dickens har skrive?
Selvsagt skal du få et sitat :-) Første gang vi møter knarkerne er under middagen hos Fineering. På side 23 i kapittel to står det: "Endelig speiler speilet også Boots og Brewer, samt to andre utstoppede knarker, forsynlig plassert mellom resten av selskapet og eventuelle uhell."
Neste gang de beskrives er i bryllupet til moden ung kvinne kapittel 10, side 132, her står det følgende "Her er også Boots og Brewer, samt de to andre knarkerne; hver knark ( med en blomst i knapphullet, håret nykrøllet og hanskene kneppet) åpenbart beredt til å gifte seg på stedet, om noe skulle skje med brudgommen"
Har noen andre karakterer som er slik beskrevet at jeg ikke forstår fletta, men knarkerne først;-) Er veldig takknemlig for svar.
Kap. 2:
Lastly, the looking-glass reflects Boots and Brewer, and two other stuffed Buffers interposed between the rest of the company and possible accidents.
Kap. 10:
Here, too, are Boots and Brewer, and the two other Buffers; each Buffer with a flower in his button-hole, his hair curled, and his gloves buttoned on tight, apparently come prepared, if anything had happened to the bridegroom, to be married instantly.
Jeg fant nemlig en engelsk nett-utgave av "Our Mutual Friend" (øyensynlig tilhører nettstedet/e-boken universitetet i Adelaide) - og ettersom jeg var blitt nysgjerrig, måtte jeg bare etterforske litt. Og fant de passasjene du siterer. Som du ser, er knarkene (ikke "knarkerne"!!!) opprinnelig Buffers - jeg må innrømme at det ordet er ikke jeg fortrolig med; min gjetning på at det stod "miser(s)" i originalen var jo heeelt i vidotta. Så jeg slo opp i engelsk wiktionary på ordet "buffer", og fant ut at buffer er et ord som kan bety mange ting, deriblant:
(colloquial) A good-humoured, slow-witted fellow, usually an elderly man.
Wiktionarys bidragsytere etterlyser sågar et Dickens-eksempel til å illustrere denne bruken... Det stemmer overens med norsk at det er snakk om eldre menn - en "ung knark" ville e.m.m. vært en selvmotsigelse! Språk er gøy... ;)
Veldig oppklarende, tusen takk for hjelpen :-)
Så bra! Og det var lærerikt for meg, dessuten fikk jeg lyst til å gå i gang med Our Mutual Friend etter at ditt spørsmål fikk meg til å gå inn i boken og hoppe rundt på jakt etter noen knarker... det jeg fikk med meg av teksten i den skumlesingen, ga mersmak. Så takk til deg for det!
Godt jobba på nattskiftet! Oxford-ordboka mi seier "a foolishly old-fashioned or incompetent elderly man" - altså har vel vårt "knark" ein dimensjon som "buffer" ikkje ser ut til å dekke. Men sanneleg er det ikkje godt å vite kva vi skal bruke norsk i staden. Sitata som Anniken L kjem med, viser at kvaliteten på omsettinga som heilheit er svært god, så vi får la "knark" stå. Interessant!
Nattskiftet tok oppdraget, ja! ;) Når jeg først begynner å lure på sånt, vil jeg gjerne til bunns i saken så fort som mulig, så da kunne jeg ikke vente på at dagskiftet skulle komme på igjen.
Det er morsomt å sammenligne original og oversettelse sånn, og jeg synes også oversetteren (Torstein Bugge Høverstad? Er det den utgaven?) har lyktes bra, å dømme etter de sitatene Annikken har gitt oss. "Knark" er ikke et dumt valg, som du skjønte av gårsdagens innlegg, så jeg ikke for meg at de fire karene skulle være så godlynte som de viste seg å være, men jeg er enig i at det ikke er godt å finne et norsk ord som ligger nærmere "buffer" (nå som jeg har slått det opp, altså). Og så lærte jeg en ny engelsk glose underveis også - det er alltid kjærkomment! :D
ETA: forresten, Kjell - hva tror du om "sullik"? Hadde det vært en brukbar oversettelse av buffer? Jeg synes altså etter å ha tenkt meg om enda en gang at en "knark" ikke er godfjottet nok.... Har vurdert "noldus" også - men holder en knapp på "sullik, tror jeg. Noldus blir litt for mye av en - akademisk vurdering?
Fint! Eg oppfattar både knark, noldus og sullik som - på kvar sin måte - meir negativt ladde enn det engelske buffer, så vi er vel i grunnen like langt. Omsettaren har vel tenkt i dei same banane. Interessant at du òg fyrst tenkte på miser, men det er vel fordi vi nesten ikkje lenger bruker knark i andre samanhengar enn gjerrigknark, som vel ersynonymt med gniar. Scrooge er vel miser. Husnissen hos Harry Potter, ser eg, heiter forresten Noldus. Elles var det fint at du peika på at ein knark og ein knarkar er - i dei nok aller fleste samanhengar - to forskjellige ting. Heldigvis.
kva Dickens har skrive?
Godt spørsmål! Jeg tipper på "miser(s)" - men venter i spenning på å få fasiten.
Ja, og spesielt kan det være vanskelig å holde tråden (he, he) når felleslesingen er så omfattende som Dickens-samlete verker!
Jeg var skammelig blank på Dickens før dette glimrende initiativet. Har greid å skaffe (og det har ikke vært bare enkelt) - og lese samtlige bortsett fra Barnaby Rugde, Bleak House og Vår felles venn. De vil nok forbli uleste i denne omgang. Men dukker de opp, skal de få sin plass i hyllene sammen med alt det andre jeg har å høste av.
Mysteriet Edwin Drood er i hus, men ikke lest. Jeg ønsker og håper å kunne avslutte vår felleslesing med den (innimellom avslutningen på Steinbeck-felleslesingen og Kjell K’s lesesirkel – ja, og så var det de fristende godbitene under juletreet da … ). Edwin Drood-tråden er sørgelig skranten den også, hadde vært artig om vi fikk tatt den opp igjen etter hvert.
Uansett – Dickenlesingen har vært til stor glede for meg!
Tusen takk til deg Kjell G, som tok initiativet og organiserer det hele, og til alle dere som bidrar!
Sent men godt! Jeg er endelig i gang med "Vår felles venn", og denne gang nytes Dickens på norsk. Første kapittel var som hentet fra en spennende krim, andre kapittel beskrev familien "Fineering" og deres middagsgjester på mesterlig humoristisk vis. Jeg har kun kommet til side 30 av omlag 800 og gleder meg til resten. Håper på godt lesevær på terrassen.
Hei
Jeg er Dora. Jeg så profilen din på bokelskere.no, liker å være din venn.
Jeg håper du ikke tankene. Hvis u vil vite mer om meg og for meg å sende
deg mitt bilde, send meg en epost på (dkumba30@yahoo.com
Takk.
Hi
I am Dora. I just saw your profile on bokelskere.no, like to be your friend.
I hope you do not mind. If u want to know more about me and for me to send
you my picture, send me an email at (dkumba30@yahoo.com
Thank you.
Etter en litt plundrete begynnelse begynte de ulike personlighetene og tre fram. Her treffer vi bl.a. folk i ulike yrker som benrensere og søppelsamlere, som kan være en alvorlig nok geskjeft det. Dialogene er så fulle av rariteter og det krever sin leser skal en klare og holde fokus og forstå.
For meg ble ikke bøkene en Dickens-vinner, til det var den litt til tider usammenhengende. Hovedpersonene i boka konkurerte med andre om plass i fortellingen, fokuset ble spredt på kanskje litt for mange til at jeg ble grepet av bøkene.
Men en artig fortelling var det.
Einig. Eg klarer ikkje heilt å slutte meg til lovorda om denne romanen, som eg nå har vorte ferdig med. Eg får ikkje heilt tak på personane; kanskje burde ein ha vore isolert ein stad med nok mat og drikke og konsentrert seg hardt om berre å lese dette verket, bla tilbake og notere ... Kven veit? Eg kan gi boka ein ny sjanse seinare i livet, og da utan konkurrerande leseprosjekt
Så godt å ha utsende dickensianarar i heimlandet til forfattaren! Ikkje det at vi her vest ikkje kunne ha funne aktuelle britiske nettsider, men Toril er liksom litt nærmare til å sjå etter stoff. Her rapporterer ho kva "The Daily Telegraph har funne ut om Dickens, Kent og Great Expectations*.