I mine øyne er denne prosasamlingen full av spennende ideer, men Arvola gjennomfører dem sjelden. De interessante utgangspunktene fungerer ikke som springbrett for interessante historier, men renner vekk i sanden (for å bruke et forslitt uttrykk). Bare et par uker etter å ha lest boken er jeg i ferd med å glemme hva de ulike tekstene egentlig handlet om, og det kan umulig være et godt tegn.