Jeg kan være enig i at det var riktig å komme å ikke komme under huden på hushjelpene. Men hun prøvde å fortelle deres historie som om det var de selv som fortalte dem. Da syntes jeg det ble en slags logisk brist. Hun kunne satt historiene deres i en annen kontekst, synes jeg. Ellers er jeg enigi at dette er en bok som sitter. Temaet ser ut til å bli mer og mer aktuellt i vårt nye århundre også.
Viser 1 svar.
Jeg opplevde vel heller at det ga boka styrke, men vi leser jo med forskjellige øyne og erfaringer, og da ser vi det nok litt ulikt. Pluss at jeg var nok mest opphengt i hovedhistorien, og syns forfatteren som hvit vanskelig kunne ha klart å formidle deres frustrasjon, lidelsen m.m. på en rett måte.