Denne boka har gitt meg mange aha-opplevelser. Etter å ha lest boka, begynte å se på samspillet mellom mennesker på en ny og mer konstruktiv måte, og jeg klarte å gjennomskue flere av de «spillene» vi spiller.
Det er ganske mange år siden jeg leste denne boka, og jeg klarer ikke å gjenkalle spillene eksakt. Jeg skal likevel prøve: Et av spillene het kanskje «klønemakerspillet» der en person aldri gadd å ta seg sammen, men hele tiden unnskyldte seg: «Uff, jeg klarer visst aldri å la være å søle når jeg drikker kaffe» - hvorpå den andre parten «alltid» sier (med sammenbitte tenner): «Jamen, det gjør da ingenting. Det teppet skulle nå renses likevel!»
Eller «Ja, men»-spillet, der en person ber om gode råd, og når vedkommende får et godt råd, svarer hun/han: «Ja, men..» Og så kommer en tirade av begrunnelser for hvorfor hun/han ikke kan endre på oppførselen.
De som blir «presset» til å delta i disse spillene, ender opp temmelig frustrerte, mens igangsetteren har oppnådd det hun/han vil.
Her kan du se eksempler på spill (I høyre kolonne finner du lenker til forklaringen av forskjellige spill)
Boka gir også mange eksempler på kommunikasjon, og her er det transaksjonsanalysen som ligger i bånn. Kommuniserer man som en belærende «voksen» eller som et forutrettet lite «barn», kan man ikke forvente å få et voksent svar tilbake. En av partene må bevisst bryte kommnunikasjonsformen for å heve den opp til et voksent nivå.
Fra et nettsted: Many times in my life, I was placed in social situations that left me feeling so depleted afterwards and I could not exactly grasp why this was happening. When I read Games People Play, I started to understand how many people play these games that end up making me feel used and hopeless. After a year or so, I also began realizing that I play some of these games myself... This is when I really decided to change my life. I began living with a new awareness of the behaviors of not only others but my own as well!
Les mer om boka her. http://www.ericberne.com/
Viser 1 svar.
Forfatteren antyder også at for alkoholikere er bakrusen kanskje mer viktig enn selve rusen. Bakrusen gir enorme muligheter til å unnskylde at man mislykkes på andre felt. Min erfaring med andres rusproblemer er at det ligger noe her. Ønsket om å mislykkes kan være mer primært enn ønsket om rus.
Sist sett
