Bokelskere.no

Du har jo helt glemt den femte boken i denne serien til Lønning Aarø, den hvor hun har en mer åndelig tilnærming til problemstillingen, nemlig "Venstre ånd over høyre skulder". Den er skrevet i samarbeid med selveste Märtha Louise, og tar for seg skytsenglenes rolle i våre liv.

Og så må vi heller ikke glemme en annen kvinnelig forfatter som har tatt for seg anatomiske studier, nemlig karen Blixen i "Den afrikanske arm".

Ja, riktig - en ren forglemmelse, det vil si to. Godt du er våken.

Men jeg er i det minste ikke den eneste som roter litt. Orhan Pamuk har det visst også med å glemme eller miste saker og ting. Det er mulig han tyr til paranormale fenomener, i likhet med Lønning Aarø - i alle fall fester han åpenbart lit til at litteraturen skal komme ham til unnsetning. Dette utdyper han i verket med tittelen Svar bok. Men Pamuk har også annet enn dårlig hukommelse å slite med - det har han beskrevet utførlig i boken Andre farer.

Kan "Andre farer" være en slags dokumentar om hva vi har å frykte her i livet tro?

At forfattere vi tradisjonelt forbinder med skjønnlitteratur har tatt en sving eller to innom faglitteraturen er ikke noe nytt i så fall. Jeg kan på strak arm nevne følgende eksempler: "Koret" av Sigrid Undset, en dokumentar om Sølvguttene, Somerseth Maughams "Livets leker" om barneleker før og nå og "Portrett av en dam", Henry James' mesterverk hvor han ser nøyere på dyrelivet i en utvalgt dam i nabolaget. En som absolutt ikke må glemmes er Proust og hans epos om multikultur og de utfordringene det kan føre med seg: "På sporet av den tapte id".

Sigrid Undset skrev faktisk også en lærebok for rørleggerlinja, visste du det? "Kranen", het den.

Undset var en effektiv dame det, hun skrev jo også (om vi legger litt godvilje til) "Husflue", en hyllest til et av våre vanligst insekter. Og når vi først er inne på dyr, så kan jeg også nevne Varagas Llosa sin faktabok "Bukkefeten", en studie av overvekt blant husdyr.

Vargas Llosa skrev om andre dyr også, han: Rev til en ung forfatter handler om et forlags heller tvilsomme royalty-policy, og hvordan den unge Mario satt i saksa etter å ha inngått avtale om å motta honorar for sine bøker i naturalia i stedet for rede penger - det såkalte dyrtidstillegget. (Det var først senere i forfatterskapet han ble belønnet med fete bukker og altså kunne unne seg en fest; i starten var det rev som gjaldt.) Når vi først er inne på nobelprisvinnere, og det litt krampaktig fortsatt kan sies å være sommer: Isaac Bashevis Singer har vel ikke så mye om dyreliv, men han har i alle fall skrevet den ultimate sommerboken: Fender - en kjærlighetshistorie.

Jeg tolker det dithen at Singer var av den sorten som følte tiltrekning til døde ting jeg da... Når det gjelder "Rev til en ung forfatter", er du helt sikker på at vi snakker om dyret da? At den ikke handler om en annen type rev, den typen som Ambjørnsen har snust litt på, både på den ene og den andre måten...?

Jeg har forøvrig nettopp oppdaget at en av våre største forfattere har vært innom kokeboksjangeren. Amalie Skram skrev først "Juleelg", hvor man lærer å tilbringe ulike julemiddager, og senere "Forråd" om det å alltid ha nok mat på lager. Og når vi først er inne på mat, Sylvia Plath har faktisk skrevet science fiction med mat som tema, nemlig "Glasskokken". Mens Dostojevskij skrev om fingermat i "Pilleren".