Den heter vel "Ord på Orientekspressen", annelingua, det er tredje del i Christies trilogi om språkforskere på seminar. Første del heter "Invitasjon til ord" og andre del har jeg omtalt i et annet innlegg, "Ord på Nilen".

Når vi er inne på riktig gammel litteratur så kan jeg også nevne "Njåls sag" om sagbruk i vikingtiden og "Konesagaene" hvor Sturlason ser på ekteskap i vikingtiden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 9 svar.

Ja - og Sturlason skrev jo også Heiskringla; på hans tid var det langt og lenger enn langt mellom heismontører, så i tilfelle heisen gikk i stykker, var det best å være føre var og ha med niste.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Agatha Christie var så produktiv, Solveig - jeg regner med at hun skrev begge; hun ble sikkert ikke ferdig med Orientekspressen i løpet av ´en bok! Jamfør språkforsker-serien du nevner - damen gikk i dybden også.

Og når vi er inne kvinnelige serieforfattere - vi har en i Norge også, som ikke gir seg før hun har undersøkt et tema fra alle sider, nemlig Selma Lønning Aarø. Anatomi-serien hennes er samfunnskritisk og magisk-realistisk:

  • I Vestre hånd over høyre skulder behandler hun vestlig kapitalismes jerngrep om den tredje verdens kroppsarbeidere

  • Venstre hån over høyre skulder er et overraskende oppgjør med ironi og arroganse, fra en forfatter som selv har blitt oppfattet som tilhørende "ironi-generasjonen"

  • Venstre hånd over høre skulder I tredje bind eksperimenterer Lønning Aarø med våre vante forestillinger om anatomi og sanseapparat, og søker med dette å formane leseren om betydningen av å bli en oppmerksom tilhører

  • Venstre hånd over høyre skuler I den fjerde og siste boken overrumpler forfatteren leseren på nytt med det som har blitt betegnet som "magisk-anatomisk fortellerstil". Lønning Aarøs hovedbudskap her er at vi ikke må slå oss til ro med hva vi ser med det blotte øye, men ha et øye på hver finger.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du har jo helt glemt den femte boken i denne serien til Lønning Aarø, den hvor hun har en mer åndelig tilnærming til problemstillingen, nemlig "Venstre ånd over høyre skulder". Den er skrevet i samarbeid med selveste Märtha Louise, og tar for seg skytsenglenes rolle i våre liv.

Og så må vi heller ikke glemme en annen kvinnelig forfatter som har tatt for seg anatomiske studier, nemlig karen Blixen i "Den afrikanske arm".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, riktig - en ren forglemmelse, det vil si to. Godt du er våken.

Men jeg er i det minste ikke den eneste som roter litt. Orhan Pamuk har det visst også med å glemme eller miste saker og ting. Det er mulig han tyr til paranormale fenomener, i likhet med Lønning Aarø - i alle fall fester han åpenbart lit til at litteraturen skal komme ham til unnsetning. Dette utdyper han i verket med tittelen Svar bok. Men Pamuk har også annet enn dårlig hukommelse å slite med - det har han beskrevet utførlig i boken Andre farer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kan "Andre farer" være en slags dokumentar om hva vi har å frykte her i livet tro?

At forfattere vi tradisjonelt forbinder med skjønnlitteratur har tatt en sving eller to innom faglitteraturen er ikke noe nytt i så fall. Jeg kan på strak arm nevne følgende eksempler: "Koret" av Sigrid Undset, en dokumentar om Sølvguttene, Somerseth Maughams "Livets leker" om barneleker før og nå og "Portrett av en dam", Henry James' mesterverk hvor han ser nøyere på dyrelivet i en utvalgt dam i nabolaget. En som absolutt ikke må glemmes er Proust og hans epos om multikultur og de utfordringene det kan føre med seg: "På sporet av den tapte id".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sigrid Undset skrev faktisk også en lærebok for rørleggerlinja, visste du det? "Kranen", het den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Undset var en effektiv dame det, hun skrev jo også (om vi legger litt godvilje til) "Husflue", en hyllest til et av våre vanligst insekter. Og når vi først er inne på dyr, så kan jeg også nevne Varagas Llosa sin faktabok "Bukkefeten", en studie av overvekt blant husdyr.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vargas Llosa skrev om andre dyr også, han: Rev til en ung forfatter handler om et forlags heller tvilsomme royalty-policy, og hvordan den unge Mario satt i saksa etter å ha inngått avtale om å motta honorar for sine bøker i naturalia i stedet for rede penger - det såkalte dyrtidstillegget. (Det var først senere i forfatterskapet han ble belønnet med fete bukker og altså kunne unne seg en fest; i starten var det rev som gjaldt.) Når vi først er inne på nobelprisvinnere, og det litt krampaktig fortsatt kan sies å være sommer: Isaac Bashevis Singer har vel ikke så mye om dyreliv, men han har i alle fall skrevet den ultimate sommerboken: Fender - en kjærlighetshistorie.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg tolker det dithen at Singer var av den sorten som følte tiltrekning til døde ting jeg da... Når det gjelder "Rev til en ung forfatter", er du helt sikker på at vi snakker om dyret da? At den ikke handler om en annen type rev, den typen som Ambjørnsen har snust litt på, både på den ene og den andre måten...?

Jeg har forøvrig nettopp oppdaget at en av våre største forfattere har vært innom kokeboksjangeren. Amalie Skram skrev først "Juleelg", hvor man lærer å tilbringe ulike julemiddager, og senere "Forråd" om det å alltid ha nok mat på lager. Og når vi først er inne på mat, Sylvia Plath har faktisk skrevet science fiction med mat som tema, nemlig "Glasskokken". Mens Dostojevskij skrev om fingermat i "Pilleren".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenKirsten LundSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt TøsdalEirin EftevandHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienAgnesJoakimVibekeLene AndresenDaffy EnglundKorianderBjørg L.Aud Merete RambølAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeStein KippersundHarald KEli HagelundNinaMorten JensenalpakkaEirik RøkkumPiippokattaBeathe SolbergSigmundRagnar TømmerstøGro-Anita RoenRisRosOgKlagingIngebjørg