Boken er lest og anmeldt av min søster(ikke bruker her) :)
Hva handler boken om? Max er en vanlig fyr, som er lei av de vanlige rutinene i livet sitt, og av å være et null. Hverdagen hans består hovedsakelig av å gå til en jobb han hater, for mye alkohol og dagdrømming. Han dagdrømmer faktisk så mye, at han til slutt har vanskelig for å skille mellom drømmene og sitt virkelige liv. Når en av personene i drømmene hans, Sir Djuffin Halli, kommer med ”a offer he can’t refuse”, blir med ett den ordinære hverdagen hans langt fra ordinær lenger. Plutselig befinner Max seg i den magiske byen Jekko (Echo i den engelske versjonen), som medlem av Den Hemmelige Spesialenheten og utnevnes til nattens vokter.
Mine tanker om boken? Russisk fantasy på sitt beste? Ikke veit jeg. Men det jeg veit, det er at bak pseudonymet Max Frei, så skjuler det seg et samarbeid mellom de to forfatterne Svetlana Martyntsjik og Igor Stjopin. Jeg holder en knapp på at både Svetlana og Igor var godt ned i en flaske russisk vodka gjennom hele skriveprosessen. Hvorfor boka og forfatterne er så til de grader lovpriset, det må si jeg er litt usikker på. Kanskje det er trendy med russisk fantasy, for innholdet var ikke akkurat noe å slenge seg i veggen etter! Når det er sagt, så syns jeg allikevel at den var fascinerende, på en ytterst merkelig og litt forstyrrende måte. På samme måte som jeg en gang leste i et blad, hvor en mann skulle beskrive lukten av en parfyme: ”Den er fascinerende på samme måte som en promp, man bare MÅ lukte!”. Vel, han om det, men du skjønner greia :)
Det første ordet som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive denne boka er surrealistisk. Det er rett og slett en helt vanvittig bok, fra ende til annen. Jeg vil ikke si at den var direkte spennende, men jeg var nødt til å lese videre i den, fordi jeg hele tiden lurte på ”hva i all verden blir det neste forfatteren finner på?” For du har virkelig ingen anelse, så merkelig er den. Den virker på meg som om det er en serie med sprø innfall, som underveis utviklet seg til å bli en bok! Jeg vil sammenligne den med tv-serien Seinfeld, som er sagt å være en serie om ingenting. Men boka er allikevel ingenting om VELDIG mye. I tillegg til at boka er sprø, så er humoren i boka enda sprøere, og jeg tror egentlig ikke jeg skjønte den helt. Men den er verdt å lese, om ikke for annet - så for å se hvor langt en (eller to…) forfatter(e) kan strekke grensene for fantasi og kreativitet. Den Fremmede er første boka i serien Jekkos Labyrinter, og jeg kommer antageligvis til å lese resten også. Jeg bare MÅ lukte! :)
Omslaget: Passer til historien og av en eller annen grunn minner det meg om et dikt jeg ikke husker navnet på.