Personen ville kanskje tenke at det er viktig for deg at vedkommende leser, og at du kanskje har fordommer mot den type mennesker? Jeg personlig kan akseptere at enkelte ikke leser, litteratur er ikke det eneste premiss jeg stiller for et vennskap, forhold etc, men det hjelper jo alltid å ha noe felles og litteratur er en interesse som kanskje er mer "felles" enn mye annet. DEt med lesing av skjønnlitteratur er gjerne noe som er kultivert hos den enkelte, gjennom oppdragelse og ungdom. Er man fra et "bokhjem" vil man sannsynligvis skape grunnlag for et bokelskende hjem selv. De som ikke leser bøker har kanskje oppvekst i et annet type hjem, der man ikke bare manglet tilgang til bøker, men ikke ble oppfordret til å lese. Er selv oppvekst i et arbeiderklasseområde der vi i barneskolen, som lekse, skulle lese et dikt hjemme og diskutere det med foreldre etc. Det ble nokså dårlig mottatt og foreldrene satte igang en underskriftskampanje, mot det de karakteriserte som "tulleball" og "bortkastet tid". DEt er det jeg mener med at hva slag holdninger du gis i fht litteratur i barndommen kan bli utslagsgivende senere. Men da kan man jo kanskje forsøke å påvirke personen forsiktig til å forsøke å lese en bok. Verre er det når personen ikke leser aviser eller noe annet og ikke gidder å anstrenge seg noe for å forstå det samfunnet man lever i. Jeg mener det må være lov å stille spørsmålstegn ved slike ting. Kan godt hende det ikke vil gi de ønskede konsekvensene, men det betyr ikke at det er deg det er noe galt med. Samtidig er ikke litteratur den eneste kulturelle interessen, noen er jo glad i film ol.