Bokelskere.no

Jeg prøver aldri å finne ut hvem som er morderen i krimbøker, og klarer det sjelden. En gang på ferie fikk jeg låne ei krimbok av ei venninne, som sa at den var dårlig og det var så lett å gjette hvem morderen var. Dessverre klarte jeg da å gjette morderen - og det gjorde jo boka kjedelig og skuffende! Mens man leser, TROR man jo at noen er morderen, og så er det morsomt å bli ledet på villspor flere ganger, før det til slutt kommer en overraskende vri. Det var jo Agatha Christie fantastisk flink til!

Enkelte forfattere har ikke samme talent, og noen ganger virker det som om de griper en helt ny person nærmest ut av løse lufta i siste kapittel, bare for å få en overraskende morder...

Men jeg sitter aldri og TENKER veldig, blar fram og tilbake og forsøker å tenke ut morderen - jeg er redd for at jeg skal klare det! For da synes jeg boka blir ødelagt. Jeg VIL overraskes, jeg :)

Jeg elsker å bli overrasket jeg også når jeg leser en krimbok, men det er jo deilig å tippe rett også:)Jeg liker å leke detektiv mens jeg leser krimbøker. Sånn har det alltid vært helt siden jeg leste Nancy Drew bøker:)

Ingenting som et godt kriminalmysterium. Jeg kan også anbefale bøkene som ble skrevet under pseudonymet Quentin Patrick. Der har jeg, når morderen avsløres, seriøst blitt overrasket til de grader gang på gang. En god introduksjon kan være 'Døden på asylet' fra 1942.

Jeg har lest "Piken og døden" av Quentin Patrick, og det flere ganger - har glemt den igjen nå, men husker at den er god! Må prøve meg på flere av ham. Var "Døden på asylet" kanskje radioteater, tittelen er så kjent?

Usikker, men det skulle jeg i såfall veldig gjerne ha hørt.

'Piken og døden' er også veldig god. Har vel en 10-15 av bøkene. Patrick dukker ofte opp på QXL og lignende sider og har ikke skuffet så langt. :)

Piken og døden – hørespillserie NRK Radioteatret (1991) etter en bok av Quentin Patrick, dramatisert/redigert av Edith Ranum. Nils Nordberg: "Forfatteren Quentin Patrick var en mystisk type - spesielt hvis man skal ta utgangspunkt i navnet hans. I alt fire personer har nemlig skjult seg under dette navnet.

I dette tilfellet utgjøres Quentin Patrick av amerikaneren Richard Wilson Webb og briten Hugh Callingham Wheeler. De to kalte seg til overmål også Patrick Quentin og Jonathan Stagge. Wheeler levde lengst av dem, og i sine senere år skrev han mest for teater og film, først og fremst musikaler. Han samarbeidet både med Stephen Sondheim, bla på «Sweeney Todd», som også var litt av en krimhistorie – og Leonard Bernstein.

Dog. Hvis dette kan virke forvirrende, så er det ingen ting mot det som venter oss, idet uhyggen ved dr. Lenz’ sanatorium for nerveplagede rike mennesker bare stiger, i andre episode av «Døden på asylet»." (Skrevet som intro da serien sist (?) ble sendt i 2006.)

Jeg bare googlet litt :)

Jøsses, så flott! Bra googlet! :)

Da tror jeg sannelig jeg skal forsøke å gå på handletur. Kan godt tenke meg at Patrick's bøker gjør seg godt som radioteater.

Hmmmm....ser jeg blandet sammen litt, nå ble jeg litt usikker. Men jeg tror altså "Piken og døden" er et hørespill fra 1991, mens "Døden på asylet" er eldre, mener å huske litt av det hørespillet og at det ble sendt en gang på slutten av syttitallet... VELDIG spennende!

Fant ei liste på Wikipedia over norske hørespill og der står 'Døden på asylet' oppført i 1987, skjønt den selvsagt godt kan ha blitt sendt tidligere også. Finner den derimot dessverre ikke i butikken til NRK. Veldig ergelig.

Lista inneholder forøvrig en lang rekke andre godbiter også, som John Dickson Carr, Bernard Borge og Arthur Conan Doyle

Her er lista foresten:

http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_h%C3%B8respill