Bokelskere.no

Som Hokusai skriver er bøker i større grad enn før forbruksting med kort levetid. Smussomslaget er blitt en reklameplakat. Når jeg allerede har kjøpt boka og den står i bokhylla mi, trenger jeg ikke reklamen som skriker kjøp meg kjøp meg. Så jeg kaster det. Noen feinschmeckere går jo til og med til bokbinder og får byttet ut hele omslagspappen. Jeg forstår dem så godt. Det er mer og mer sjelden man ser god bokdesign. Raske profitter er viktigere enn leseopplevelsen. Finnes det flere enn meg som bruker Van de Graaf canon? Hvorfor er forfatterens navn skrevet i krigstyper over hele tittelsiden? Det heter jo tittelside, ikke forfatterside! Typografien ser ofte mer ut ut som trengsel i et kjøpesenter, ikke bokstaver i rekkefølge.

Når skolebøker lages av reklamefolk, uutdannede og ureflekterte kan lesing bli umulig. Da sønnen min gikk på skolen og sleit med lesevansker satte jeg ofte teksten han skulle gjennom om igjen. Min forandrede utskrift forandret hans diagnose fra dysleksi til lesevansker. Det var bøkene som var problemet, ikke gutten.

Ad tekstformatering. Jeg husker jeg leste en gang at Times New Roman skal være den skrifttypen som er best for både øyne og hjerne og tidligere var denne standard på det meste. Etter hvert blir en litt mer "fancy" og bruker og blander av hjertens lyst. Til slutt blir det et sammensurium av alt mulig som forstyrrer og distraherer.

Ser at standard hos meg er Calibri, men selv liker jeg best Arial som jeg synes er det mest behagelige.

Så det er ikke tilfeldig mye av det de "lærde" gjør/gjorde, men som du sier; så kommer reklamefolka/de kreative og setter sine preg på det, og da ut i fra helt andre forutsetninger.

Hvis du husker hvor har du lest dette, er jeg interessert i kilden. Skrift og leselighet er et av mine store interessefelt, men jeg skal prøve å svare kort.

Du nevner en antikvaskrift (bokstaver med tynne og tykke strøk, og små avslutninger på strøkene som vi kaller seriffer) og en grotesk (monolinære bokstaver). Det finnes forskjellige andre grupper skrifter, som hybrider av disse to, frakturskrifter, morsomme og ubrukelige skrifter, andre typer alfabeter som blindeskrift og semaforering etc.

Jeg skal holde meg til de to førstnevnte. Innenfor antikva- og groteskskriftene er det også store variasjoner i utforming. Selv om vi som er en tanke over gjennomsnittet interessert i skrift vanligvis sier at antikva gir bedre lesbarhet enn grotesk, finnes det grotesker som i bruk gir bedre leselighet enn en (etter leselighetsprinsipper) dårlig utformet antikva. Det er langt enklere å lage en groteskskrift enn en antikva. Som Stanley Morison skrev; "Dens former kan beherskes av den laveste kategori av tekniske tegnere".

Når det gjelder akkurat de to mye brukte skriftene du nevner regnes Times New Roman som nyklassisk og er tegnet høy og smal for å kunne presse masse bokstaver sammen på liten plass, som i aviser. Robert Bringhurst skriver om Times New Roman:

"When the only font available is Cheltenham or Times New Roman, the typographer must make the most of its virtues, limited though they may be. (...) As a rule, a face of modest merits should be handled with great discretion, formality and care. (...) In short, the typography should be richly and superbly ordinary, so that attention is drawn to the quality of the composition, not to the individual letterforms."

En god antikva øker lesehastigheten målbart. Selv om det går fint an å ødelegge det ved å ikke ta hensyn til marger, formater, linjeavstand mm. De beste er i gruppen renessanseantikva, som feks Bembo og Garamond.

De beste groteskene imiterer formspråket og proporsjonene til en god antikva. Typesnittet vi kjenner fra London undergound er tegnet for maksimal leselighet også på lang avstand. Arial, som er en hermeskrift av Helvetica og Akzidenz Grotesk, er en av de mest aggressive og lite lesbare groteskene jeg kjenner (de er utformet til aksidenstrykk, dvs overskrifter i reklame og plakater, ikke til brødtekst, dvs. løpende tekst i en bok).

Spennende og interessant! Jeg husker dessverre ikke hvor jeg leste dette ad TNR, men det var i en forbindelse der jeg ikke syntes denne skriften var den "fineste" og hvor jeg hadde lyst å bruke en annen type. Min daværende sjef viste meg et skriv/rapport hvor det stod hvorfor denne skrifttypen var å foretrekke. Det er for øvrig mange år siden og gjaldt brødtekst, og jeg kan tenke meg at det var fra et kurskompendium fra et tekstbehandlings-/datakurs e l.

Det jeg liker aller minst er når noen bruker ulike skrifttyper i et sammensurium uten kritisk sans. De tar de mest fancy skriftene de finner og bruker dem om hverandre i ett og samme produkt. Dette være seg brev, notater, rapporter e a. At en invitasjon til en fest gjøres litt fancy er for så vidt greit nok, men ikke i formelle produkter.