Bokelskere.no

Har du lest «Hjulskift» av Vigdis Hjort? Der forfølges et slikt utgangspunkt (selv om jeg ikke var særlig imponert av boken). For å ta denne noe idealtypisk konstruerte situasjonen på alvor, så hadde jeg kanskje reagert mest på den fornærmede tonen som jo ikke lover godt for kveldens videre forløp.

Men selv om jeg har hatt kjærester med mye mindre interesse for skjønnlitteratur enn meg uten at det har vært noe større problem, så har jeg aldri rotet meg bort i noen som ikke leser i det hele tatt. Man kan jo lure på om grunnen er at kvinner generelt leser mer enn menn. Ved nærmere ettertanke har jeg dog heller ikke mannlige venner som ikke leser.

Biblioman som jeg er, har jeg nok vanskelig å forestille meg et liv uten bøker og lesning generelt for meg selv, ikke minst av den banale grunn at jobben min forutsetter at jeg kontinuerlig holder meg oppdatert. Og så har jeg en del sære interesser som bare lar seg forfølge ved å lese - eller i det minste krever supplerende lesning. Det skal sies at jeg i dag leser mye mindre enn tidligere, men jeg setter (blant mye annet) stor pris på at min samboer oppdager bøker som jeg så huker tak i.

Men så har det blitt fremmet en rekke svært sterke påstander om hva «bøker» kan utrette som jeg har lyst til å kommentere.

Bøker kan i beste tilfellet gi innblikk i forfatterens opplevelser, følelser, kunnskap og refleksjoner og så gi kunnskap, stimulere egen egne tanker og følelser, inspirere til egne opplevelser og sette dem i perspektiv. Men heller ikke i beste tilfellet erstatter de egen refleksjon, de erstatter definitivt ikke levd liv, egen glede, egen anstrengelse, egen sorg. Og det er det som gir oss en mulighet til å vokse. (Kokebøker er kjekke å ha, men man blir hverken en god kokk eller mett hvis man ikke står på kjøkkenet og faktisk lager mat. «Supplerende lesning» er stikkordet for både matlaging og livet.)

Dessuten kan man med gode grunner betvile at bøker generelt har de påståtte positive effekter. Mye er eskapistisk "opium til folket", i verste tilfellet litterær fastfood uten estetisk, emosjonell eller intellektuell næringsverdi, tvert imot sløvende og fordummende på lik linje med edutainment, reality tv og såpeoperaer. Skinnet av intellektualitet slik lesning gir er ren (selv-)bedrag og sånn sett snarere verre enn TV-konsum, i hvert fall hvis selvutvikling er målet.

Derfor er jeg ikke så fryktelig opptatt av hvor mye folk leser, men snarere - i den grad jeg bryr meg - av hva de leser og ikke minst hva de tenker om det. Det har skjedd mer enn en gang at jeg til tross for en velfylt bokhylle måtte innse at her var det hverken venne- eller kjærestematerial å hente, da er kriteriene nok ganske mange flere enn mange bøker i hylla.

Viktig poeng. Det hjelper lite å lese - selv de "riktige" bøkene - dersom man ikke har utbytte av dem. Jeg har også opplevd å treffe på folk som har en av mine favoritter som favorittbok og etter litt diskusjon viser det seg at de har et HELT annet syn på hva boka egentlig handler om. Sært, og det fører til utrolig interessante diskusjoner, men i forhold til "romantiske følelser" er det nok en klar turn-off...

(Enkelte bøker i seg selv er forresten en turn-off, men det hører kanskje hjemme i en egen tråd...)