Det pittelille jeg har lest av lyrikk de siste par årene har fenga meg så lite at jeg nesten var iferd med å kutte ut hele sjangeren. Jeg hadde så vidt hørt om denne boka fra før da jeg lånte den på biblioteket, hovedsakelig på grunn av den vakre, enkle tittelen og et slags kanskje siste håp om å finne for meg ny og god lyrikk. Boka inneholder for meg mye av det samme som tittelen: enkelhet, ro, rastløshet, og den ga meg heldigvis lyst til å lese lyrikk igjen. Nå koser jeg meg med debutboka av samme forfatter.
Sist sett
