Boka handler om Iben som lenge har hatt angst for ulike ting. Hun er lege, og er gift, men har i det siste holdt seg hjemme i leiligheta si uten særlig kontakt med omverdenen. I begynnelsen av boka manner hun seg likevel opp til å gå i svømmehallen. Der møter hun fem kvinner som møtes i svømmehallen hver tirsdag formiddag. Kvinnene er svært ulike, men har et spesielt fellesskap. I badstuen betror de seg til hverandre, og for Iben blir dette høydepunktet i uka. Hun deltar ikke selv i samtalene, og er egentlig ikke en del av gruppa. Likevel føler hun en slags tilhørighet, og møter opp hver tirsdag som en stilltiende observatør. Gjennom betroelsene blir vi kjent med de ulike kvinnene, og det er slik sett flere historier som fortelles. Flere historier er sterke, spesielt en, og det underliggende i det hele er hvordan dette påvirker Iben selv.
Jeg synes rammen rundt historien er god. Boka har et godt driv. Likevel er det noen svakheter, bla. blir flere av karakterene ganske forutsigbare, og dialogene sitter ikke alltid like godt. Men i det store og hele synes jeg boka var ganske bra.
Sist sett
