Bokelskere.no

Jeg ser at Harald får mye oppmerksomhet i mange tråder, og diskusjonene gjentar seg og gjentar seg...

Jeg syntes at Harald kom inn som et friskt pust. Etter som tiden går synes jeg at han kverner mye på det samme, og jeg synes også at uttalelsene hans er lite konstruktive.

Det beste utgangspunktet for å delta i diskusjoner, er at vi litt ydmyke i forhold til hverandre og er villige til å lytte, lære noe nytt, få større innsikt samtidig som vi respekterer andres tenkemåte.

Til Harald

En ny dag er kommet og du kan deg glede.
Den gir nye lodd, du gevinster kan få.
Men da må du våge å være til stede
og våge på helt nye veier å gå.

Når dagen er omme, så kan du deg spørre:
Er jeg selv et rikere menneske blitt?
Har jeg sett at jeg ved å nye ting tørre
fikk modne og vokse – ja, blomstret jeg litt?

Når jeg diskuterte – fikk jeg noe lære
som jeg ikke visste fra før og ble glad,
og følte jeg at det for meg var en ære
at noen meg av all sin visdom fritt ga?

I møtet med andre – har jeg klart å gjøre
min neste litt bedre enn han var fra før?
Ja, åpnet jeg sinnet og klarte jeg høre?
Var jeg selv beredt til å åpne min dør?

Har jeg klart å vise litt mer av mitt indre?
Har jeg klart å se ting jeg før ei har sett?
Har jeg klart å gå over svært gamle hindre?
Har jeg klart å se hvor jeg ikke har rett?

En ny dag har kommet, og jeg kan stort vinne
om jeg på min gave ærbødig kan se.
Begeistring og glede jeg daglig kan finne,
og hverdagen min blir den største suksess.

Det er et uttrykk som sier at «det skal to til for å danse tango», og kanskje det nå er på tide å avslutte diskusjonene omkring temaet romaner/faglitteratur.

For det første gir denne bokelskersiden meg mulighet til å ta en skikkelig loftsrydding i egne bøker og å få oversikt over de bøkene jeg har lest.

For det andre gir dette forumet daglige tips om bøker jeg ikke har lest, og som jeg legger til i min ønskeliste her inne.

For det tredje er det interessant å høre hva andre mener om bøker jeg har lest, om de er enige eller uenige med meg i om boka er bra eller dårlig (forutsatt selvsagt at de også har lest boka). Og her er meningene er høyst forskjellige.

Det er også satt i gang interessante diskusjoner her inne om bøker generelt.

Diskusjonen om skjønnlitteratur vs. faglitteratur og om hva som er god litteratur, opplever jeg som ferdig, i og med at argumentene gjentar seg og lufta har gått litt ut av debattantene. Det blir som den kjente Monty Pyton-sketsjen der John Cleese banker en død papegøye i disken på dyrebutikken og gjentar til det kjedsommelige at fuglen er død, død, død.

For å kaste litt lys over den temperaturen som har vært rundt enkelte utspill her inne, så har jeg lyst til å lansere en liten metafor. En metafor er en sammenlikning, der man for å belyse noe, velger et bilde eller en annen arena som illustrasjon. Dette med sammenlikninger, metaforer og eksempler man bruker i overført betydning, er et vanlig virkemiddel i skjønnlitteraturen. Dersom man ikke leser skjønnlitteratur, kan det være litt uvant å tenke slik, men jeg prøver likevel.

Hvis dette nettstedet het Fotballelskere.no, så vil man tro at alle som melder seg inn, elsker fotball. Dersom det dukker opp et medlem på nettsiden som hevder i flere innlegg at han ikke liker fotball, så vil de andre medlemmene med rette kunne spørre ham: Jamen, alle vi andre her inne elsker fotball. Det er jo det denne nettsiden handler om. Hvorfor sier du da at du ikke liker fotball?

Et slikt spørsmål til denne fotballhateren vil antagelig få mange tilhengere. Mange vil formulere det samme spørsmålet på ulike måter. I sum vil de andre medlemmene, som altså elsker fotball, også lure på: Hva får denne mannen til ikke å like det vi elsker?

Når fotballhateren da sier at han ikke har spilt fotball siden han var en liten gutt, at han heller ikke har sett en eneste fotballkamp i voksen alder, at han skrur av TV´en hver gang det er fotball og at han mener at fotball er et barnslig spill som hører hjemme i beste fall i barneskolen, ja da vil sannsynligvis alle de 1999 andre medlemmene i Fotballelskere.no si: HÆ? Og så vil de lure på hvordan i all verden fotballhateren kan hate fotball når han ikke vet hva spillet dreier seg om en gang.

Det har vært sagt Hæ ganske mange ganger her inne de siste ukene. Noen vil sikkert fortsette å si det. Jeg har ikke behov for det.

Og bare for ordens skyld, og siden alstå dette med å velge et bilde for å illustrere noe, er et kjennetegn ved skjønnlitteraturen, så er jeg altså i dette innlegget IKKE interessert i å høre hvem som liker fotball (eller noen annen sport for den sakens skyld). Det var altså kun ment som en illustrasjon.

Godt poengtert :-) Får vel ikke sagt det mer tydelig enn dette hehe Er forøvrig helt enig.

Spillet om oppmerksomhet

For mange år siden leste jeg boka Games people play.

Om spill står det skrevet:

.. one can think of a game as a series of interactions (words, body language, facial expressions, etc.) between two or more people that follow a predictable pattern. The interactions ultimately progress to an outcome in which one individual obtains a "payoff" or "goal." In most cases, the participants of the games are unaware that they are "playing."

Les mer her

Oh the games people play now
Every night and every day now
Never meaning what they say now
And never saying what they mean

La-da-da-da-da-da-da-da osv.

En gammel og god hit fra 60-tallet.

Joda, vi spiller vel alltid et spill, vi har alle masker og intet er nytt under solen.

Ditt sitat minner meg om den utmerkede debut-romanen til Dag Solstad, Irr! Grønt!

De fleste av oss liker å spille, enten det er ordsjakk eller et godt slag verbal poker. Det gjør jeg også. Helt til kanibalisme og drapstrusler blir en del av spillereglene. Da melder jeg pass.

vi har alle masker

Og de mest sårbare av oss har ofte de tøffeste maskene.

Kloke ord, Sidsel. Og i spillet slår det begge veier.

Siden vi er på nett som bokelskere kan det kanskje være på sin plass å legge til at Joe South sin hit fra 1968 bygger på boka "Games people play" av Eric Berne. Kom på norsk med titelen Mennesker og masker i 1967. Eric Berne var psykiater opg sentral innenfor Transaksjonsanalysen (TA), en retning som videreførte og populariserte Freuds tenkning om menneskesinnet. Metoden var veldig populær på syttitallet og litt etter, både i psykiatrien, men nikke minst også i ledertrening og selvutvikling på den tiden. Den mest solgte selutviklingsboka innen TA er "I am OK, You are OK" av Thomas A. Harris.

Klokt innspill. Nå fikk jeg noen assosiasjoner til Gombrowicz og profilopprøret. Bør jeg det?

Det vet jeg dessverre ikke. Har ikke lest noe av Gombrowicz. Men sånn på bakgrunn av annenhånds anelser tror jeg han er koblet mer mot Lacan og den franske psykoanalysen. Og i mitt hode er ikke de kjent akkurat for å prøve å gjøre psykoanalysen enklere og mer folkelig, snarere tvert om. Men som sagt, jeg mangler forutsetninger for å svare deg ordentlig.

Ditt sitat minner meg om den utmerkede debut-romanen til Dag Solstad, Irr! Grønt!

Du vil ikke si(!) Kanskje vi kan lære like mye av å lese romaner??? ;o)

Det morsomme med denne boka er at han setter navn på og lager en beskrivelse av en del av spillene. Dermed blir det lettere å bryte mønsteret.

Her er noen av de selvforklarende navn på spillene han beskriver:

• If It Weren't For You (IWFY)
• Look How Hard I've Tried
• Ain't It Awful
• Why Don't You - Yes But
• I'm Only Trying to Help You

Nå, jeg tror nok at det er meg du vil "kviste" med denne sammenligningen. Du har visst tatt mål av deg til enslags apostelvirksomhet for romanlitteraturen. Jeg vil trekke en sammeligning mellom din apostelvirksomhet og den første misjonæren som kom hit. I dag er folket her i Glefsvika som de er i andre viker, og nesten alle har mobiltelefon.

Den første misjonæren som kom hit til Glefsvika ble borte. Siden kom det for en dag at den ukristelige almuen her dengang hadde sanket sold på denne Guds utsending. De rett og slett overfalt han mens han satt på utedoen og slo han ihjel. Etterpå ble han lempet opp i ei stor gryte og kokt, og glefsvikingene holdt kalas på han til den lyse morgen.

En litt fyldigere redegjørelse til Jan Fongen om misjonæren som kom bort i Glefsvika i 1888

Misjonæren var og ble borte. Tiden gikk, og selv om glemselens slør etter hvert trakk seg over det hele kunne ikke glefsvikingene helt glemme at den første misjonær de hadde fått på besøk rett og slett forsvant fra jordens overflate.

Men så i 1920 lå en gammel glefsviking på det siste, og nå ville han snakke med Lensmannen. Han hadde noe viktig å fortelle, sa han, og Lensmannen kom. Den sengeliggende kunne nå fortelle, at misjonæren som kom til Vika for mange år siden hverken var rømt hjem igjen, eller gått på sjøen. Men almuen hadde sett seg forbannet på denne utsendingen som var kommet for å lære dem folkeskikk, og en kveld hadde de rottet seg sammen, og de hadde passet på å overfalle misjonæren mens han satt på utedoen, og så hadde de dratt han ut og slått han kvekk ihjel!

Etterpå hadde de tatt han med seg bak noen skur i skogkanten, kledt av han til skinnet og lempet han opp i en stor gryte der han ble kokt mens glefsvikingene satt rund og ventet. Da misjonæren var ferdig holdt de kalas på han til den lyse morgen. Glefsvikingen fortalte også til Lensmannen at han personlig hadde vært med på både overfallet og kalaset etterpå. Han fortalte også at da de hadde fyrt opp gryta hadde misjonæren livnet til igjen - han hadde bare vært i svime, og nå kom hodet på han til syne over grytekanten og han gjorde høylydt til kjenne at han ville ut av gryta -. Men glefsvikingene ville ikke komme han til unnsetning, der de ventet rundt gryta med sine primitive redskaper.

Ettersom vannet stadig ble varmere ble misjonæren stadig mer urolig, men gryta var både dyp og glatt, og alt han strevde for å komme seg ut klarte han det ikke. Plutselig spendte han fra i grytebunnet alt han kunne og gjorde et kjempehopp for å komme ut av gryta, og han kom da så høyt at han ble hengende med albuene over grytekanten. Men heller ikke nå ville glefsvikingene komme han til unnsetning, og med øynene stive i skolten seig han ned igjen i gryta - og ble værende.

Denne hendelsen, og at han også selv hadde vært med på dramaet med misjonæren, hadde plaget den gamle glefsvikingen i alle år, men nå var han tydelig lettet etter å ha fått fortalt hele tildragelsen til Lensmannen. Lovens mann konkluderte med at det ikke kunne bli tale om noen straffeforfølgelse. Saken var foreldet, og dessuten var en ikke ukjent med koking av misjonærer i den tiden da de sendte ut nye folk til nye misjonsmarker. Saken ble derfor bare vedlagt Lensmannskontorets protokoll, og dermed ble det.

Morsomt....ler... :o)

Du er nå altfor snill, herr Glefsvik. En tittel som skjønnlitteraturens apostel er jeg ikke verdig. For å fullføre min lille allegori, så blir vel det omtrent som å lede fanklubben til Manchester United i en gruppe av ManU-tilhengere. Uansett vil jeg trede med forsiktighet til utedoen herefter.

Det som forundrer meg er at denne personen som har så mye imot "finne på"-bøker, stadig vekk publiserer dikt han rett og slett har funnet på.

Til Harald

En ny dag er kommet og du kan deg glede.
Den gir nye lodd, du gevinster kan få.
Men da må du våge å være til stede
og våge på helt nye veier å gå.

Når dagen er omme, så kan du deg spørre:
Er jeg selv et rikere menneske blitt?
Har jeg sett at jeg ved å nye ting tørre
fikk modne og vokse – ja, blomstret jeg litt?

Du skriver jo dikt bakvendt?

En ny dag er kommet og du kan glede deg, heter det jo? Det virker jo antikvert hele diktet ditt. Jeg skulle kanskje takke for det - alt annet er vel uøflig. Men jeg mener det - du skriver bakvendt mange steder i dette diktet.

Oi, jeg traff nok et ømt punkt der. Det var ikke meningen å såre deg. Håper du får en god jul.

Foreslår du virkelig å "avslutte diskusjonen om romaner og faglitteratur.?" Hva mener du da at dette forum skal beskjeftige seg med? Å ønske hverandre god Jul og godt nyttår som bokelskere?

Jeg mente selvfølgelig diskusjonen om romaner vs. faglitteratur.

Du startet en interessant diskusjon om faglitteratur vs. romaner, men det er ingen vits i å fortsette en diskusjon som går så til de grader på tomgang. Jeg ser at det er flere enn jeg som synes at emnet er utdebattert.

Kanskje du kan komme med andre spennende og interessante innspill til nye diskusjoner?

Jeg må nå spørre: Er det ikke nettop slike diskusjoner som kan live litt opp her inne? Her skrives det at "det var slik og slik før denne Harald kom og satte igang her inne." Her finnes da mange du kan diskutere med om andre ting enn det jeg vil sette søkelyset på. Jeg vil vite hva folk leser - forresten vet jeg en del om det - og hvorfor de leser det de gjør. Og jeg kan ikke dy meg når noen sier at jeg har gått glipp av så mye siden jeg ikke bryr meg om romaner. Da svarer jeg at jeg tror de er de som helst leser romaner som går glipp av mest.

Jeg må nå spørre: Er det ikke nettop slike diskusjoner som kan live litt opp her inne?

Jo, og jeg er enig med deg i at spreke kommentarer kan live opp en diskusjon. Når ting blir satt på spissen, blir folk engasjerte og det kan føre til mange gode diskusjoner.

Men skal man bli en god polemiker, må man se sitt publikum an. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter – om det virkelig er å få folk sure?

Ville det ikke være mer tilfredssstillende å få igang en god debatt? Jeg tror du nå forveksler høflighet med servilitet, og dermed opplever jeg at du kan bli litt for bardus og flåkjeftet.

Polemikk er en kunst som må kultiveres for ikke å bli rå og vulgær.

Så sant som det er sagt. Ingen motsetning mellom å lese skjønnltteratur og fag-/faktalitteratur. Spesielt syns jeg jeg får mye utbytte av å konsultere faktaopplysninger når jeg leser historiske romaner. Så jeg mener mye av skjønnlitteraturen beriker faktalitteraturen og omvendt.

Det har igrunnen vært en interessant diskusjon om romaner vs. faglitteratur, i alle fall i minst to tråder her inne, men jeg tror ikke vi kommer stort lenger ved å fortsette å diskutere akkurat det temaet. Ser at Harald lurer på hva vi skal beskjeftige oss med hvis vi avslutter denne diskusjonen.
Vel, det er igrunnen bare å sveipe innom noen av de andre trådene, så kommer det ganske tydelig fram hva vi er opptatt av. Alle trådene er selvsagt ikke like interessante for alle medlemmene. Det hadde rett og slett vært skummelt om så hadde vært tilfelle!!

På generelt grunnlag så mener jeg at vi ikke skal stenge tråder. Når et tema er utdebatert dør tråden ut. Da er det bedre å slette innlegg som er ikke relatert til tema, for å holde interessen oppe :)

Jeg er enig med deg i at vi ikke skal stenge tråder, men vi bør la være å holde kunstig liv i dem.

Det er også viktig at vi holder oss til temaet for diskusjonene slik at vi slipper å bruke tid på å lese gjennom innlegg som ikke angår temaet.

Som et eksempel ser vi at Harald prøver å kuppe denne tråden ved å starte en diskusjon om ordstilling i dikt. Det er da viktig at vi (jeg) overser slike innspill og evt. ber ham om å starte en egen tråd om emnet.

Heldigvis er det vel slik at en person av 2000 ikke er representativt for hva bokelskere står for. Folk har ulike meninger og vi kan vel oppfordre til en høflig, men frisk debatt omkring bøker og sjanger. Vi har jo alle et valg om hvem sine svar vi både leser og svarer på. Bokelskere.no er en meget seriøst, men det er opp til brukere å bruke dette nettstedet slik at ingen føler at det går til personlig angrep på en.

Jeg skal ikke kommentere diktet til Harald, men heller si litt om hva jeg ønsker å få ut av tiden jeg bruker på forumet:

• tips om bøker jeg ikke har lest
• innspill og diskusjoner rundt bøker jeg har lest
• gode innspill fra andre medlemmer og en litt "utvidet" horisont selv kanskje?

Og et "problem" - jeg bruker for mye tid her inne... :-))