Her er det nærmeste du kommer "ursørlendingen" gjennom disse to skikkelsene som Vilhelm Krag så godt beskriver.
Disse to gamlingene befinner seg når seilskute-tiden er på hell.
De to sjøulkene er gått i land for godt, og virker ikke så veldig sympatiske med en gang for de er både kranglevorne og selvgode. Men snart kommer den stillferdig underfundige tonen fram.
Krag er en mester til å skildre deres drømmer og tanker som er så sjarmerende og kostelige at jeg satt å humret og lo flere ganger.
Som den gang de rodde til Danmark for å handle bryllupsbrennevin. De ble invitert til en dansk familie og da tenker Silius med seg selv at
Jentungerne var saa en kunde æde dem alle sammen, saa runde og hvide var de i Kjødde.
Her var også andre gode noveller, men historien om Maarten og Silius tar kaka, fantastiske fortellinger.