Vel.. Jeg er singel, og helt ærlig så skal jeg innrømme det at: Ja, hvis du aldri har lest ei bok, så dømmer jeg deg. Og ja, hvis jeg kommer hjem til deg og ser ei bokhylle full av bøker som aldri har blitt åpna, så dømmer jeg deg. Jeg veit at det ikke er særlig pent av meg å tenke på den måten, men jeg gjør det likevel, automatisk. Jeg sier det nok ikke til personen, men jeg tenker mitt. Jeg er usedvanlig kunnskapstørst, og leser og leser for å finne sammenhenger og forstå mer av den verden vi lever i. Jeg liker å diskutere ting jeg har lest, og da er det fint å snakke med andre som også har interesse av det skrevne ord.
Men.. Man skal jo være forsiktig med å forhåndsdømme folk, jeg innser det.. Og jeg veit jo også at et førsteinntrykk av noen sjelden stemmer. Men jeg tenker litt i de baner at hvis jeg møter en person som aldri har latt seg fortrylle av bøkenes magiske verden, eller som aldri søker kunnskap i bøker, så har vi kanskje ikke så mye til felles? At jeg på sikt kanskje ville komme bedre overens med en bokelsker enn en som ikke leser? Det er ikke godt å si, men jeg stoler mer på "like barn leker best" enn "motsetninger tiltrekker hverandre". Så får tiden vise om dette er grunnen til at jeg fortsatt er singel ;)
Viser 2 svar.
Vel, jeg tenker som deg - og gjorde det også som singel. Og jeg er ikke singel mer, jeg fant meg en fyr som er - nesten - like glad i bøker som meg. Så jeg synes strategien funket ;)
Hehe så bra! Godt å høre ;)