Bokelskere.no

"... å ha en mann i hus som ikke leser" fungerer helt strålende. Om lesing hadde vært min eneste interesse her i livet, hadde det naturligvis ikke vært så greit. Men det finnes da andre interesser man kan ha felles - eller? Når den ene leser, holder den andre på med noe helt annet. I mine øyne blir det litt klamt om man på død og liv skal være sammen om alt. Ikke-lesere (jeg snakker nå om skjønnlitteratur) er ikke et synonym for ukultiverte barbarer.

Jeg kjenner jeg blir litt het i toppen her! Jeg har aldri sagt, ikke engang insinuert, at mennesker som ikke leser er ukultiverte barbarer. Leste du for eksempel det jeg skrev om slektningene mine? Og at jeg mer enn gjerne har mennesker med liten interesse for bøker som venner? Jeg har heller aldri sagt at jeg skal gjøre alt sammen med en eventuell partner. Eller at jeg ikke har andre interesser enn lesing. Hvor har du egentlig dette fra?

Saken er mer den, at jeg konsekvent kommer til å sitte med dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde gitt den hypotetiske mannen nok oppmerksomhet. En mann som leser selv, vil enten lese samtidig som meg, eller i det minste forstå hvordan det er, at man kan bli uimottagelig for inntrykk utenfra. Jeg orker ikke ha det sånn, at jeg må spørre pent om det er greit at jeg leser et par timer.

Om du mener dette gjør meg til en åndssnobb som ser ned på andre mennesker, så deg om det...

Oops! Jeg skrev et svar på ditt innlegg, men hvem sier at det handlet om DEG? Skulle jeg tolke deg likedan , ville jeg nå ha forstått det slik at du mener jeg spør pent om tillatelse til å lese et par timer. Mitt yndlingssitat fra Vett og uvett: "Dokker høre no vel sjøl kor tujllat dokker e".

No offence given, none taken.

Jeg beklager, da misforsto jeg. Legger meg så flat jeg bare kan. Jeg tolket deg som at du tilla meg meninger jeg ikke har, fordi du svarte på mitt innlegg, jeg skal være mindre selvsentrert neste gang. Om det med å spørre pent om å få lese et par timer er en dårlig formulering av meg, jeg mener selvsagt at det er sånn jeg føler det, og ikke at det er sånn det er i alle forhold hvor en leser og den andre ikke gjør det.

Beklager igjen, og håper vi kan omgås som vanlig her inne på tross av mitt utbrudd. Fint sitat forresten.

Mannen min spør heller ikke om tillatelse når han vil løse kryssord, eller når han forsvinner ned i kjelleren i timesvis for å lage knivskaft eller spikke ølhøner ...

Ble litt nysgjerrig jeg.. Hva er ølhøner?

Enkelt sagt: Ølboller med hode og stjert. Ble vel i veldig gamle dager brukt til å drikke øl av, men de som produseres her i huset, er nok bare til pynt.

Og hvor i landet er det tradisjonen med ølhøner lever? Selger mannen din dem, eller er det kun til egen glede?

Vi bor i Telemark - og han selger (foreløpig?) verken høner eller kniver. Men har stor moro av å produsere dem, i fellesskap med en del andre herremenn som også er bitt av diverse basiller.

Jeg traff, rent tilfeldig i et bursdagsselskap, en kvinne fra Telemark som driver et hotell/overnattingssted og kurs i bildekunst. En hel storfamilie som er involvert i dette (du vet kanskje hvem det er..) Husker selvfølgelig ikke navnet, men det kan jeg sjekke. Du er heldig - bor i et fylke der tradisjonene står sterkt.

Grøstad på Nutheim?

Ja, nettopp!!!
Nutheim var det. En frodig og flott kvinne.
Verden er ikke stor - i dette lille landet.

Jeg elsker tråder som havner fullstendig på viddene <3

Takk, da har jeg lært noe idag og:-)

He-he, vi er jammen forskjellige! Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for at jeg leser mye, like lite som mannen min har hatt dårlig samvittighet for at han ser mye sport på TV. Å ikke være interessert i litteratur er ikke synonymt med å ha et stort oppmerksomhetsbehov. Heldigvis har mannen min mange gode egenskaper, så det at han ikke leser har aldri vært noe savn :)

Hmm. Jeg både leser mye og ser mye sport på TV...

Jeg har heller aldri påstått at en mann som ikke leser automatisk har et større behov for oppmerksomhet enn andre, de følelsene ligger hos meg, og det kan ikke jeg gjøre noe med sånn uten videre. Det er for all del fint at både du og Marit får det til å fungere, men jeg kan ikke forestille meg å ha det sånn. Jeg kan heller ikke se at det er galt at jeg har denne preferansen når det gjelder menn, for det er jo en preferanse det er, ikke et krav. Men jeg må innrømme at jeg hittil aldri har vært i et forhold med en mann som ikke leser et eller annet, om det er tegneserier eller russiske klassikere gjør det samme for meg.