Jeg vender stadig tilbake til disse fire, vemodige fortellingene og selv om et par av dem er litt banale fremstår dilemmaene som realistiske. Boken utgjorde mitt første møte med Tomine, og etter min oppfatning er Summer Blonde hans beste verk så langt. Uten å skjule karakterenes patetiske sider dannes bilder av mennesker som formelig skjelver av sosial angst uten å lykkes med å undertrykke tørsten etter menneskelig kontakt. Brutalt ærlig om ensomhet.
Sist sett
