Bokelskere.no

Eller kiosklitteratur om du vil. Hva er det som får oss kvinner til å sluke sånne bøker? Jeg er inne i en periode nå hvor jeg føler meg som en ordentlig husmor fra 90-tallet. Her snakker jeg Harlequin-bøker og norske serier. Og jeg liker ikke å si det, men de fenger! Jeg sluker de fra første til siste side.

Noen av de har så klart bedre kvalitet enn andre, men alle har til felles at de har en sukkersøt kjærlighetshistorie i bunn. Enten det er thrillerutgavene eller urban fantasy så er det kjærlighet der. Jeg satt og diskuterte dette fenomenet med ei fra USA som også sluker Urban fantasy-husmorsporno. Og hun mente det var fordi vi savner den nyforelska nysgjerrige følelsen vi har når vi møter noen for første gang.

Hva er din teori? Hvorfor elsker vi kvinner den typen historier?

Jeg har alltid likt å lese, og har slukt så og si alt. Nå går det mest i husmorporno, rett og slett fordi det er lettlest og ikke minst spennende. Jeg elsker bonderomantikk, og historie. I husmorporno er disse ingrediensene godt blandet. Særlig moro å lese om steder som jeg har kjennskap til, og da prøve å tenke seg til hvordan det så ut da osv osv.

Og med en liten en i hus, så er det veldig godt når kvelden kommer, og finne frem den lettleste husmorpornoen som ikke krever så mye hjerneaktivitet, som en del "tyngre" romaner, om man kan si det slik. Ulempen med å være husmorporno-holiker, er at det samler seg så sinnsykt mye bøker etterhvert, selv om det ikke blir mer plass.. :P

Jeg er ikke spesielt glad i romance (blir jo fort klissete og oppbrukt sjanger det også), men leser jo en del thrillere som kanskje er beregnet mest for kvinner, serier fra Norske Serier og Urban Fantasy/Paranormal Romance. Hvorfor? Syns det er greit med litt avkobling mellom de andre bøkene jeg leser. Jeg liker å variere for blir jo lei av å lese de samme forfatterne, og sjangrene. Så da er det jo greit å lese både litt tykt og tynt litteratur;)

Hm, jeg leser kiosk bøker av og til. Rett og slett fordi jeg synes de er fine.

Jeg leser aldri slike romaner, kanskje først og fremst fordi det er så altfor mange "seriøse" romaner jeg gjerne vil ha lest og som jeg ikke har nok tid til.

Når det er sagt, så leser jeg ofte ukebladsnoveller, hvis jeg er sliten og trenger noe lettlest som ikke krever mye tankevirksomhet.

Jeg blir til å svare litt subjektivt.

Mange ( les: de jeg har lest) spiller på følelser. Det gjør meg veldig engasjert. En annen ting er at jeg mener de fleste er skrevet på en slik måte at kan sette seg inn i andre situasjoner som du aldri har vært borti. Men allikevel skjønner man det. Men det tror jeg også bygger på følelser også. Så vil jeg komme med noe som en venn sa til meg og som jeg synest var klokt sagt. Etterpå tenkte jeg på det og tror faktisk det stemmer, ihvertfall for min del. Det min venn sa var jenter og damer lengter etter menn som vil beskytte oss og gå igjennom ild og vann for oss. Den lengslen kan bli tilfredsstilt gjennom husmorporno.

Jeg synes det er stor forskjell på underkategoriene av kiosklitteratur. Selv ble jeg hekta på "Trollbundet", den første boka i serien om Isfolket av Margit Sandemo, da den gikk som føljetong i Hjemmet tidlig på åttitallet. Jeg var sytten år og ble helt betatt av historien! Her var det historie, mystikk og trolldom, og naturligvis kjærlighet. Fortsatte å kjøpe hele bokserien, som gikk over mange år! Gode gamle Margit skrev jo veldig lettlest, og hun skrev stort sett om de som var fattige. Heltene/heltinnene hennes hadde et godt hjerte, var glade i dyr, de kunne være vakre, men hun hadde også mobbeofre som helt/heltinne, noen var handicappet osv osv. Mye handlet om hennes teorier om mennesker og religion og var (etter min mening) ganske fornuftig. Alt innpakket i medrivende spenning!

Har lest et par andre serier, "Livets døtre" av May Grethe Lerum som erstatning for Isfolket, men den nådde nok ikke helt opp, og "Ingebjørg Olavsdatter" og "Sønnavind" av Frid Ingulstad. Ingulstad er en utrolig irriterende serieforfatter som haler og drar handlingen ut i det uendelige!!! - men jeg "samleser" disse med min mor, så vi fortsetter liksom bare... Sukk. Håper hun gir seg snart...

Ellers fant jeg ut tidlig i tenårene at Legeromaner, Barbara Cartland, "Harlequin" og lignende serier ikke var noe for meg. Det ble for kjedelig og skjematisk og LIKT, rett og slett. Veldig ofte var det rikdom og adel osv, noe jeg syntes var kjedelig.

Men da chick lit gjorde sitt inntog, fant jeg endelig kioskbøker selv for meg! Her er ikke heltinnen et virkelighetsfjernt pudret persilleblad som blir tatt med storm av den mystiske godsherren (gjesp), men heller ei dame i tjue-tredveåra som våkner opp fyllesjuk ved siden av en fyr hun ikke husker hvem er... Her kom det inn masse humor, mer virkelighet (riktignok i varierende grad) og lettlest underholdning. Fiona Walker og Marian Keyes ble to store favoritter, Wendy Holden er heller ikke verst, og det finnes mange. Jeg foretrekker de engelske, i den amerikanske varianten finner man igjen alt dette om penger som jeg mislikte i tidligere kioskromaner. Liker bedre historier om folk som strever med å få endene til å møtes :)

Hjelp, nå ble dette AAALTFOR langt!! Men min teori er at vi liker disse bøkene fordi det går bra til slutt. Jeg tror det appellerer til min kryssordløse/rydde/matematikk-del av hjernen. Krim, chick lit og også cowboyromaner har det til felles at historien starter med rot og ubalanse (mord, brudd med kjæresten eller kvegtyver går ut på ett), men at ALT ORDNER SEG til slutt.

Vi trenger det. Det er akkurat som kristne kan tro at de kommer til paradiset, eller at buddhistene (eller hinduene?) tror på karma - alle får som fortjent, alt skal ordne seg :) I våre rotete liv der vi strever mot perfeksjon, liker vi å lese om mordere som fakkes, kjærester som erobres og kvegtyver som jages over stokk og stein. Det gir oss troen på rettferdighet, trøsten om at det vil gå bra til sist...

Jeg vet akkurat hvorfor JEG leser slike bøker ihvertfall :) I en hverdag som arbeidende småbarnsmor, med mann, hus og hjem, hunder og stasjonsvogn og kulegrill er det godt å slappe av i en helt annen verden. Jeg leser mye bøker, og mange forskjellige typer. Men når A4 livet er travelt og jeg trenger å slappe av. Da rømmer jeg inn i en helt usannsynlig verden av vampyerer, trolldom og helt usannsynlig stor kjærlighet. Og det er et poeng at disse bøkene kan jeg lese på sofaen mens mannen ser nyheter og ungene leker og maser rundt ørene på meg. Da trenger ikke boka få 100% oppmerksomhet hele tiden.

Artig tråd... har ei hylle her som heter Rosa kliss, men egentlig går alt som er myntet på kvinner spesielt i denne bøtta.

Har lest 2-3 Barbara Cartland bare, mamma har hele suppa... Jeg har kalt disse bøkene for Whiplashromaner i mange år, fordi forsiden på (som regel) på boka har en halvnaken mann som holder en halvnaken kvinne som står som om hun har fått whiplash... he he

Kan godt lese slike bøker fordi de byr på lett underholdning, men kjærlighetshistoria MÅ være innpakket i noe annet artig. Kan godt være Harlequin. Anne Herries, freksempel. Leser slikt for å se hvor god forfatteren er til å veve intriger. De rene start-vrooom!-skrens-KRÆSJ!-stopp-fortellingene i rosa-kategorien ligger jeg unna!!

Lev og la leve, elsk og la elske, sier jeg bare som svar på hvorfor...;-D

Som Chat Noir sier, det er ikke bare kvinner som kan finne på å lese den typen historier. Siden du inkluderer "urban fantasy" i husmorpornogenren, mener jeg.

I den gamle mannelitteraturen (western og spenningsbøker) så ble det fort mangelen på følelser som styrte. Den tøffe helten som løste alle problemene og fikk ALLE damene. Greit nok at han ble banket og fanget noen ganger, men han vant til slutt.

I "husmorpornogenren" er det motsatt. MASSE følelser. Store følelser. Og, om du først analyserer historiene, enkel manipulering av leseren. Du leser om de to som DU skjønner passer perfekt sammen og som ikke skjønner det selv. Eller du leser om de to som passer perfekt sammen, hvor hele resten av samfunnet er imot. Hiv inn etpar misforståelser, etpar "feilstarter" og bunnløs fortvilelse fordi han/hun ikke virker oppnåelig, så har du en roman. Avslutt boken med at de ikke får hverandre allikevel, så har du starten på en serie med en helt/heltinne, hvor neste bok fortsetter jakten.

Jeg synes det er stor forskjell på Harlequin og dagens norske serier. (Jeg begynte nylig på en norsk serie utgitt på 1990-tallet... Kom til bok 6 før jeg ga opp. Jeg har ingenting i mot å lese om erotikk, men for min del ble det litt påfallende at samleie/voldtekter/seksuelle fantasier gjerne ble beskrevet 10 ganger i hver bok på ca 250 sider... Synes betegnelsen husmorporno passet godt på den, men ikke på de nyere seriebøkene jeg har lest) Jeg har ikke fullført noen Harlequin-bok, men jeg har skumlest i et par av dem... (Det skal sies at også disse var fra 1990-tallet, så det kan hende at kvaliteten er hevet betraktelig.) De norske seriene som jeg har lest (deler av) nå, er i hvert fall mye bedre skrevet enn de gamle Harlequin'ene som kom meg i hånde, og det er heller ikke noe voldsomt fokus på erotikk. Når det er sagt; jeg liker serier, og jeg likte V. Holt godt som tenåring i alle fall. "Heltene" i Stormfulle høyder og Jane Eyre (E og C Brontë) ligner mye på dagens seriehelter, synes jeg. Vakre, mystiske og kanskje litt farlige. For min egen del synes jeg det er deilig å drømme meg bort til en verden av romantikk og masse drama i blant. Det er avslappende. Jeg leser det som ren underholdning.

Harlequin i dag har mange forskjellige genre, det er ikke bare kjærlighetskliss lengre. Blant annet har de to thrillerserier gående og en med urban fantasy. Synes det er flott at de har utvidet sortimentet litt, for det er jo billige bøker.

Jeg for min del leser ikke denne type litteratur nå lenger, men jeg gjorde det mye før. I tenårene fråtset jeg i alt som var klissete og romantisk, og drømte om at noe like romantisk skulle skje meg en gang. Det skjedde ikke, og etter ymse skuffelser har jeg blitt litt kynisk og er omtrent like romantisk som en bøtte kaldt vann.

Jeg tror at mange leser Harlequin og annen litteratur i samme kategori handler om virkelighetsflukt. Vi har alle behov for å drømme oss bort fra en travel hverdag i ny og ne. Hvordan vi gjøre det er forskjellig, jeg leser bøker med handling fra tidligere tider fordi jeg sjelden tiltales av ting som er for moderne og strømlinjeformede og liker å skape meg bilder av flotte klær og spennende arkitektur. Andre leser Harlquin, serier eller annen romantisk litteratur.

Jeg har ikke les Harlequin og noe av det andre dere nevner, men leste Victoria Holt og Theresa Charles som ganske ung. Og nettopp derfor derfor har jeg også tenkt at dette er bøker man leser som ung og før man har kommet seg "videre" i litteraturens verden. Men jeg ser jo at det ikke er slik, noen leser dette i tillegg til andre ting. Og jeg har en svigermor som sluker denne type bøker, og hun er jo ikke så ung...

Når det gjelder virkelighetsflukt så gjør også jeg det, men da med en krimbok. Ingen "god" verden man havner i, men...

Jeg har også tenkt at dette er noe man leser i en periode av livet, og så utvikles man og kommer seg videre, men jeg har begynt å innse at så ikke er tilfelle. Noen leser Harleguin og andre beslektede bøker som avveksling, noen leser bare det, og det er vel i og for seg greit, så lenge jeg slipper.

Virkelighetsflukt tror jeg vi alle har behov for av og til, krim er vel en vanlig sjanger å ty til da. Selv leser jeg, som tidligere nevnt, historier fra gamledager, eller, hvis jeg vil le, chic lit. Det fungerer helt fint av og til, men jeg vil ikke lese bare det.

Ser heller ikke på meg selv som en romantiker, heller tvert imot. De bøkene jeg har lest har vært spenning og overnaturlig og i bakgrunnen har det vært en kjærlighetshistorie, som det ofte er i bøker. Ren romantisk litteratur holder jeg meg oftest langt borte fra.

I første del av mitt innlegg svarer jeg bare for meg selv, jeg kan ikke svare for noen andre. Jeg leste tidligere mye romantisk litteratur, men gjør det ikke nå lenger fordi jeg har forandret meg. Bøker med overnaturlig handling har jeg aldri lest, det har aldri tiltalt meg, derfor nevner jeg ikke det heller ikke.

Innlegget mitt var ikke ment som noe annet enn en kommentar om at mange av disse bøkene ofte omhandler mer enn klissete og drømmende romantikk. Mente ikke dette som ett angrep på innlegget ditt, men siden det ikke er noe tonefall her inne skjønner jeg om du har lest det slik:-)

Neida, jeg tok det ikke som kritikk, eller et angrep, jeg bare påpekte at jeg ikke kan uttale meg om noe jeg aldri har lest. Jeg vet at det finnes bøker av den typen du snakker om, men da jeg var i tenårene gikk jeg etter de som inneholdt mest mulig kliss. Om jeg skal være ærlig vet jeg ikke om det fantes så mye av typen overnaturlig og spenning med litt romantikk i bunnen for 15++ år siden, men det er mulig jeg ikke har peiling fordi jeg ikke lette etter det. I dag vet jeg det finnes en del å velge i innenfor sjangeren, men så holder jeg meg også mer oppdatert nå enn jeg gjorde dengang.

Hm, nå er du bare noen år eldre enn meg, men jeg tar poenget:-)

Da leser vi samme typen bøker. Jeg har lest endel av de som går i thrillerkategorien til harlequien og endel urban fantasy som det egentlig heter, men ting om varuver, vampyrer osv. Rene klisseromaner hadde jeg rett og slett ikke taklet.

Jepp, var varulv og varekatt jeg leste om. Har kun lest 2 av disse bøkene og det var urban fantasy tror jeg. Men, jeg kommer selvfølgelig til å bestille de neste i serien fordi jeg er hekta. Er klar over at jeg går rett i fella de har lagt ut for meg, men det er helt greit for meg:-)

Er det ikke rart med det, hvor lettlurte vi er når det kommer til sånne ting? Men man MÅ jo finne ut hvordan det går. Jeg kan aldri stoppe å lese en serie mit i, jeg må vite slutten. Varulver og varkatter har jeg ikke lest om enda, men mye vampyrer og demoner.

Hvis jeg begynner på en serie pleier jeg å vente en måned og se om jeg fortsatt tenker på den. Om jeg ikke har tenkt på den en eneste gang så dropper jeg den gjerne,

Har gått mest i vampyrer for min del og, men innimellom dukker det opp noen andre vesener :-)

Hvorfor elsker vi kvinner den typen historier, skriver du. Hm, gjør vi alle det da? Jeg gjør det ikke. Må innrømme at jeg ikke har lest så veldig mye såkalt "husmorporno", men det jeg har lest har ikke falt i smak. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at de som liker denne litteraturen er de som ikke har lest så mye annet, men der tar jeg visst feil. Så, nei, jeg har ingen teori om dette, annet enn at vi er mange kvinner som IKKE liker den typen historier.

Leste akkurat en Harlequin-bok og jeg leste 10 sider mens jeg tenkte at dette var skikkelig teit. Før jeg hadde kommet til side 50 var jeg hekta!

Hva som gjør at vi sluker dette aner jeg ikke men det virker hvertfall. I den boka jeg leste var det en umiddelbar attraksjon, det var farlig og forbudt men de kunne ikke hjelpe seg allikevel.

Alle vil vel tro at det er en person der ute som er ment for akkurat dem, en soulmate. De spiller nok på denne følelsen tenker jeg. Og jeg tror ikke dette gjelder bare kvinner, hadde gutter turt å lese disse bøkene mener jeg at de innerst inne hadde vært hekta og:-)

Gudbedre, jeg leste da Victoria Holt med lommelykt under dyna i gamle dager. Det finnes to slags menn i denne verden: De som leser husmorporno, og de som innrømmer det.

Fantastisk sagt:-)