Bokelskere.no

Gaiman vet hvordan han underholder leseren. Både når det kommer til humor, spenning og dramatikk. Det er sikkert og visst! Etter å ha lest om lag 20 sider av boka, økte spenningen og nysgjerrigheten i meg. Jeg så sekvensene helt tydelig og klart for meg, og laget egne bilder av karakterene, slik de ser ut for min del. Jeg fikk raskt vite at Richard egentlig bærer på en masse usikkerhet - spesielt med tanke på hva han vil gjøre med livet. I løpet av boka gjennomgår han nok en eksistensiell krise, slik jeg ser det, og samtidig evner han å komme seg styrket ut av det hele. Beundringsverdig! Kvinnen ved navn Door, samt livvakten Hunter, The Marquis the Carabas og engelen Islington, er alle spennende karakterer, som vet å prege leseren med deres væremåte og ord. Jeg fikk spesielt sans for Door, siden hun virker veldig omsorgsfull og ikke minst klok av seg. I løpet av historien, blir de utsatt for en rekke prøvelser, noe som tester dem ut, både mentalt og fysisk. Boka tar også for seg tap, hvordan det er å stå på egne bein, smerte, fellesskap, savn og redsel. Hele følelsesregisteret er å finne i Neverwhere. Boka berørte meg følelsesmessig. Jeg kunne kjenne meg igjen i skuffelsen av å vite at noen har lurt deg trill rundt, savnet etter trygghet, usikkerheten, samt følelsen av å være i utkanten av samfunnet. Det å føle at en ikke tilhører en plass, er noe hver og en av oss føler på, mer eller mindre. For min del er det noe jeg føler daglig på.

Enkelte som har lest boka, mener at den er skummel. Jeg derimot, synes at noen av scenene var skumle, men i all hovedsak er Gaimans verk vanvittig spennende. Å, for en fantasi han har! Londons underverden, spesielle evner, forvirringen mellom virkelighet og fantasi, underlige skikkelser... Jeg ble virkelig beveget av denne boka, og jeg følte med karakterene og hva de måtte gå gjennom. Slutten kunne ikke vært bedre. Den var fenomenal! Jeg likte denne boka så godt, at når den tok slutt ble jeg ordentlig trist. Jeg skulle virkelig ønske at karakterene i Neverwhere, eksisterte i det virkelige liv... Historien fenget meg, så til de grader! Forfatteren skriver så det er enkelt å forstå hva boka går ut på, til samme tid som at han viser oss hvordan karakterene er, gjennom ord og handling. Fremdeles har han et velutviklet ordforråd, selv om han tilsynelatende skriver på en enkel, forståelsesfull måte. Jeg skjønte ikke helt poenget med boka i begynnelsen, men etterhvert som tiden gikk, ble jeg oppmerksom på at boka tok for seg undringer vedrørende eksistens, livet og identitet. Hvem er Richard Mayhew, og hva vil han med livet sitt? Selv om boka var underholdende, fikk den meg til å tenke på at noe galskap og turbulens i livet, skaper variasjon og spenning. Om en lever komfortabelt og ikke er villig til å ta en eneste sjanse, blir livet ens fryktelig ensporet!

Slik jeg velger å tolke budskapet, vil forfatteren at vi skal reflektere over hva vi virkelig ønsker å gjøre med livet vårt, istedenfor å henge oss opp i alskens rutiner og ikke lenger være i stand til å være spontan. Når en først blir voksen, er det lett at livet kun dreier seg om barn, familie og jobb. Akkurat det tenker Richard på i Neverwhere. Åpenbart savner han å ha det moro, og å nyte livet. Han trenger forandring, og når han først får øye på Door, vet han å gripe sjansen. Om det hele er tilfeldig, eller om det dreier seg om skjebnen, forblir usikkert. Heldigvis finner han seg til rette i underverdenen, og ved bokas ende, er Richard blitt en helt ny person eller gjenfødt, alt ettersom hvordan du velger å se det.

Til slutt vil jeg si at jeg anbefaler Neverwhere av Neil Gaiman til deg som er lysten på å lese om et spektakulært eventyr.