Ganske engasjerende og vakker fortelling om å flytte på hybel og innse at oppvasken ikke oppvasker seg helt av seg selv og at det er litt småkjipt å bli gravid når du er helt i starten av livet og alt skal til å begynne på alvor.
Det jeg savner litt er et skikkelig brudd, noe som skjer som man ikke ventet skulle skje. Men her klarer faktisk Sætre å engasjere meg likevel, til tross for at det ikke hender all verden på disse godt og vel 200 sidene.
Fint satt og delt inn i passe store kapitler med nydelige malerier i vannfarger foran hvert av dem. Et virkningsfullt grep som gir mentale hvilepauser innimellom de ettertenksomme dialogene.
Spent på hva hun gjør neste gang - håper det blir noe tøft.
Sist sett
