Det er for å si det mildt ikke helt det samme å lese dette i dag som det var i 1987. Heldigvis får man vel nesten tilføye; Så ble man altså ikke kritisk hjerneskadet av giftig hjemmebrent på tvilsomme bygdefester. Man blir förståss både sartere og smartere (!?) med årene. Og kanskje en tanke mer politisk korrekt attpåtil? Jo, for det finnes ting her som man reagerer med moralske øyenbryn på ved gjenlesning noen år etterpå.
Men tegnerne som tegnet i bladet og tegningene de skapte er og var gode som g(t)ull - det er disse bøkene beviser på. Det er kanskje litt synd at det var et fjolleblad som «Pyton» som skulle til for at disse menneskene skulle få utfolde seg kunstnerisk. På den annen side tror jeg dette var nøyaktig det de ville lage på den tiden, intet mindre. Og med et opplag på «Pyton» som nærmet seg astronomiske høyder fikk disse unge mennene sparringpartnere, tegne- og deadline-trening og galaktisk større selvtillit enn de ellers ville fått. Og så ble det da folk av dem også til slutt.
Av innholdet her er vel kanskje historiene om «Bottolf Nerd» de som overrasker mest positivt med noe som ligner ekte god historiefortelling. Det finnes mer som kan trekkes fram, men la oss nå være ærlige og si at det aller meste her bare er kvisete plattiser med høy hormonfaktor. Lettleste greier forresten, bør brukes til å spre ekte og positiv leseglede til skoletrøtte trettenåringer.
Sist sett
