Clowes forteller sine tragiske historier med en tone som er så disillusjonert og brutalt ærlig at ubehaget plantes i magen så snart de første sidene er lest. Det er med dette vanskelig å bestemme seg for om man liker karakterene eller ei under lesningen av bøkene hans. Likevel; siden hans ektefølte engasjement for dem trer frem mellom linjene klarer man aldri å legge dem fullstendig for hat. Samtidig har han så stor innsikt i menneskenaturen at det er umulig å ikke kjenne seg igjen. Det var derfor med tung hjerte jeg måtte innse at tegneserieromanens mester har prestert å skrive et flatt verk av den uinspirerte typen. De skarpe karakterskildringene mangler og fortellingen er underholdende, men satte ingen spor. Les heller Wilson eller Ghost World om du ønsker å utforske Clowes unike univers.
Sist sett
