Viser 69 svar.
Da har jeg endelig kommet meg gjennom Nicholas Nickleby uten antydning til entusiasme. Det var jo noen gode partier, men alt i alt en kjedelig og langtrukken historie.
Huff da.
Så ille synes jeg ikke Nickolas var, selv om jeg er enig at den inneholder kjedelige partier. Har skrevet litt om det et annet sted i tråden.
Håper du ikke har mistet motet på Dickens, men fortsetter samlesingen og finner større glede i senere bøker :-)
Jeg har ikke mistet motet. Jeg er godt i gang med David Copperfield og gleder meg til resten :)
Da er jeg i mål med Nickolas Nickleby!
Som flere har vært inne på, gikk ikke dette like greit gjennom hele det svære verket (nesten 900 sider i min utgave). Det ble for mange sidehistorier som, etter min mening, ikke holdt kvaliteten. Boken er på sitt beste når den konsentrerer seg om den lille familien Nickleby og deres nærmeste venner og fiender - den stakkars Smike, den elskelige minitayrmalerinnen Miss La Creevy, luringen Newman Noggs, de godhjertete tvillingbrødrene Cheeryble og ondskapen selv, gnieren Ralph Nickleby. For ikke å glemme gutteskolen og den fæle skolebestyreren Mr. Squeers.
Dickens gir et brutalt og realistisk bilde av England i industrialiseringens og kapitalismens barndom. Av en nærmest bunnløs nød og fattigdom, barnearbeid og drikking. Brennvin og vann er en gjenganger. Det skjenkes til frokost, lunsj, middag og kvelds, i sosiale sammenhenger, som medisin, for å døyvne sulten, til voksne, gamle og barn.
Nå tar jeg en liten Dickens-pause jeg også, frem mot Et julekvad.
Ferdig med Nicholas Nickleby. Som sagt: ujamn - for meg var partia som skildra skolen best. Pluss alle dei elegante formuleringane, da. For tida prøver eg å sjå ein episode i veka av BBCs filmatisering - samtidig som eg begynner på The Old Curiosity Shop og legg klar A Christmas Carol ...
Ja, du har lagt opp til et stramt løp mellom julekvadet og antikvitetsbutikken... Jeg tillater meg likevel noen andre bøker nå innimellom. Et julekvad er å få kjøpt, ikke sant? Filmene du ser, er det DVD,er i salg nå?
Leker med en tanke det kanskje er for tidlig å lansere... når Dickens nærmerer seg slutten, hva med av samlesing av Johan Falkberget.. Et forfatterskap som tåler tidens tann. Noen som tenner på den ideen??
Tenkte å ta julekvadet innimellom, for det er ei kort forteljing. Jo, i sal. Etterpå? Ei pause, kanskje? Og Falkberget har eg reptert i lydboksformat for ikkje så lenge sidan. Får sjå!
"Ikke i salg" står det hos Bokkilden, hulk, hulk.
Da har Kirsten funne boka. Fint! Filmane mine er i ein dvd-boks som BBC har gitt ut og som Posten - vi har ennå slike ting der eg bur selde for eit par år sidan. Mange filmatiseringar for tre hundre kroner.
He, he,
Vi har faktisk også Posten, kanskje er det et håp om at disse filmene fortsatt finnes der...
Et julekvad er til salgs hos capris.no til NOK 194.
Jeg har kun lest 400 sider foreløpig, men må si at jeg storkoser meg. Dette er vel ikke en av bøkene han roses mest for, men hvis dette er en av de dårligste Dickens har skrevet, jo da har vi mye god lesning i vente. Likevel tror jeg faktisk at jeg liker Nicholas Nickleby hakket bedre enn Great Expectations, som vel er en av hans mest populære bøker. Begge er uansett strålende underholdning, og jeg gleder meg til å utforske Dickens' bøker videre.
Jeg begynte forresten på A Tale of Two Cities, men la den fra meg etter 50 sider. Kommer til å fortsette med den etter å ha fullført Nicholas Nickleby, men der Nicholas fenget etter første side, syns jeg A Tale ikke fenger særlig etter de første 50 sidene. Andre som har slitt med den? Jeg håper den tar seg opp...
Så bra!
Og for all del - jeg likte i all hovedsak Nickolas Nickleby, selv om jeg synes noen partier ble litt langdryge.
Med en så svær produksjon som Dickens', må vel kvaliteten bli noe varierende. Jeg har ikke lest de andre titlene du nevner, men gleder med til å ta fatt på dem alle i tur og orden!
Eg er inne i ein god periode for tida og les ein del i boka. Eg er einig med deg og andre som seier at kvaliteten varierer.
På fredagar har eg forresten fått ein god rutine etter arbeid: Rett til svømmehallen med tusen meter før badstu, så middag og deretter ein eller fleire episodar med Dickens på dvd. I går begynte eg på Nicholas Nickleby og såg ein episode på ein time. Både Newman Roggs (Robert James) og Squeers (Derek Francis) såg slik ut som deiskulle, ja! Dette er kanskje den BBC-versjonen som ein del av dykk har sett i fjernsynet. I alle fall lovar dette godt!
Siden flere av oss sliter litt med Nickolas Nickleby synes jeg det er på plass med noen oppmuntrende ord.
I god Dickens-stil, slik vi vil ha det, omtaler Mr. Mantalini sin hustru som
Mitt liv og min sjel
Min sjels lyst,
Min glede,
Du min utsøke ananas-saft!
Eksempler til etterfølgelse, om noen skulle trenge et ekstra piff i kjærlighetslivet :-)
Kom igjen hvis jeg har oversett noen :-)
Få romanforfattarar, om nokon, har prega verdslitteraturen og vestleg kultur meir enn Charles Dickens. Å bevega seg i hans univers er herleg. Men å lesa Dickens på engelsk, som eg gjer no, kan vera ei øving i tålmod. Romanane hans er enorme, med eit mylder av bi-personar og bi-handlingar- det er som eit gedigent vogntog som rører seg sakte i veg 30 km/t. For menneske som er vane med å surfa på nettet, avbroten av stadige distraksjonar, og der ein knapt klarar å halda på konsentrasjon og innlevingsevne i meir enn 5 min. om gongen, kan det bli vanskeleg å lesa Dickens - men ein kan samstundes sjå på det som hardt tiltrengt åndeleg mosjon.
Kort sagt - det går litt trått med Nicholas Nickleby - på engelsk, på Kindle. Heller ikkje ei god gammaldags bokutgåve hjelper. Det er første gongen nokonsinne at eg gjev tapt for Dickens.
Jeg må innrømme at det går tregt med Nicholas Nickleby her også, men jeg har ikke gitt opp enda!
Å nei! Avbryter du Nickolas Nickleby?
Jeg medgir at jeg strever, jeg også, i hvert fall i partier. Ligger forklaringen på at dette verket ikke er kommet i nyutgave på norsk på 80 år, her...
Vi må stole på Vibecke som sier det blir bedre i siste halvdel. Og på Kjells oppmuntrende ord under her :-))
Nå er jeg endelig halvveis! Håper Vibecke har rett. Jeg er redd andre bøker har sneket i køen. A Christmas Carol var en lettelse sammenlignet med Nickolas Nickleby. Er det flere sinker der ute?
Jeg er ferdig med bøkene. Det gikk adskillig lettere når jeg fikk en nyere utgave å lese enn den gamle danske utgaven fra 1919.
Må ærlig innrømme at jeg skumleste her og der, alt var ikke like bra.
Enig, siste del av bøkene blir lettere å lese.
Nå har jeg meg en Dickens-pause før jeg går i gang igjen.
Problemet vil nå være å finne en norsk oversettelse av en "Julefortelling", det tror jeg ikke blir en lett sak.
Så bra at du er i mål! Mitt mål er bind 1 før Madrid (snart...).
Jeg holder i tillegg på med Omvei til Santiago av Cees Nooteboom, som forberedelse til Spania og reiselektyre. Interessant, men krever konsentrasjon den også. Spørs om jeg skal ta med noe helt lettlest!
En julefortelling har jeg tittet etter hver gang jeg har vært i en bruktbutikk i høst. Har fått tak i flere andre av Dickens, men ikke den.
Vi får ønske hverandre lykke til!
Aha, "Et julekvad", så det er det den heter nå. Ikke rart jeg ikke har funnet den, jeg som har søkt etter "En julefortelling" som det står i Wikipedia.
Til og med damen på biblioteket synes det var rart den ikke var å oppdrive.
Da er det bare å låne den, for nå har jeg sjekket mitt bibliotek og de har flere eksemplarer.
Takk til deg KjellG, du løste saken elegant på en lørdagskveld ;)
Skjønner kva du meiner - lett å miste tråden innimellom. Du får ta han i porsjonar, gå litt tilbake, kanskje sjå ei filmatisering, lese litt vidare, titte i ei norsk utgåve, gå vidare ... Dette klarer vi!
Fra sidelinjen: Har noen av dere besøkt The Old Curiosity Shop som ligger like utenfor den gamle bygrensen i London. Butikken ligger mellom 2 skyskrapere og er fra 1500-tallet. Det sies at Charles Dickens fikk inspirasjon til sine romanfigurer her.
Takk! Svaret for min del er negativt. Hadde planlagt å dra til London sommaren 2012 i samband med jubileet, men har sett at Dickens-museet er stengt pga. oppussing. Så vi veit ikkje heilt her heime korleis sommaren blir. Men dreg vi til London, kan denne butikken vere verd eit besøk, ja.
Ja, dette museet, ja. Har skrive og klaga, men har ikkje fått svar. Grunngivinga for stenginga var at "Olympic tourists" sommaren 2012 ikkje hadde denne typen interesser. Jeg gjorde museet merksam på at eg ikkje hører heime i denne kategorien reisande.
Det kaller jeg god timing!
The Old Curiosity Shop - er det boken ved samme navn?
Kjenner ikkje butikken, og har ikkje lese boka ennå, men kan tenkje meg at den type menneske som Dickens ofte kritiserer, har brukt boktittelen for å tene litt ekstra ...
Husker jeg måtte bøye hode da jeg gikk inn døren. Personene på Charles Dickens tid var mindre.
Det høres ut som ett sted for meg, kan tenke meg jeg har riktig høyde :-)
Det er en liten butikk som selger suvenirer nå. Du må spørre deg frem, fordi dette er en skjult skatt i London.
Jeg nærmer meg slutten på bind 1. Må innrømme at jeg har et mer amibivalent forhold til Nicholas Nickleby enn til Pickwick-klubben og Oliver Twist (som var en eneste stor leseglede!).
I lange partier griper historien tak i meg, språket flyter så lett, og skikkelsene og miljøene fremstår så levende. Så er det andre partier der jeg rett og slett strever, må lese om igjen for å få med innholdet, og synes de er litt kjedelige (dette gjelder ikke bare det før nevnte kapittel 6).
Har noen av dere synespunkter på dette? Og hvordan går det med lesingen?
Her er en av de mange poetiske og kloke formuleringene:
Dagen skred frem, og alle disse lyse farvene dempedes og tok et roligere skjær, som ungdomshåpet dempet av tiden, eller ungdommelige ansiktstrekk som etter hvert fastner i alderens ro og alvor. Men de var knapt skjønnere i deres langsomme nedgang enn de hadde vært i deres første glans; for naturen gir hver tid, hver årstid en viss skjønnhet som bare hører den til, og fra morgen til kveld, som fra vuggen til graven er det bare en rekke av omskiftelser, så milde og rolige at vi knapt kan merke utviklingen.
Har lese halvparten. Litt opp og ned - trur du har rett.
Dette høres kjent ut, det var helt klart steder i boka som var tyngre å komme gjennom enn andre, men for min del var disse kortvarige. Min utgave er i ett bind og for meg var det mer flyt i siste del av boka, får håpe dette gjelder deg og.
Nå når jeg er ferdig sitter jeg igjen med ett veldig positivt inntrykk.
Yes! (som vi sier, vi som ikke leser Dickens i original språkdrakt:-))
Da har mitt biblioket klart å skaffe meg Nicholas Nickleby uforkortet i 1935-utgave. Riktignok ikke samme utgave, men pytt, pytt.
Bind 1 i grønt og brunt omslag fra Skedsmo bibliotek (med et Ex Libris der det står "Denne bok tilhører Statens vandreboksamlinger (da lærte vi at vi har hatt noe slikt her i landet). Bind 2 i rødt omslag fra Akershus fylkesbibliotek. Begge bindene like velleste og frynsete.
Ønsk meg lykke til, på etterskudd som jeg er!
Vil ikke si lykke til, for det tror jeg ikke du trenger. Men kos deg, og ta den tiden du trenger som KjellG sier :-)
En sjelden gang hender det at jeg kommer over en bok som gjør noe med meg. Det første tegnet er følelsen jeg sitter igjen med når jeg er ferdig med boken. Vanskelig å forklare, men jeg blir sittende igjen med nesten en slags tomhetsfølelse.
The adventures of Nicholas Nickleby er en av disse bøkene.
Alt jeg kan si akkurat nå er, for en fantastisk bok!
Du er så rask, du! Føler at det er fyrst nå at eg er kommen i gang. Til alle som ytrar seg om "fristar": Her er ingen kontroll, ikkje noko ytre press, berre ei ramme for dei som vil knyte lesinga av romanane til det som er før, i og etter Dickens-året. Så ikkje stress - nyt!
Og som eg tenkte: Opninga var ein introduksjon til at vi skulle få møte Nicholas. Tenk på dette: Dickens etablerer ei sjølvstendig - men ikkje uviktig - ramme rundt hovudpersonen, og så møter vi han (ikkje Dickens, men Nicholas) saman med onkelen. Ikkje noko rett på og skrive-alt-som-det-er-og-fortelje-alt-til-lesaren-med-éin-gong her, nei! Å, så mange forfattarar som kunne lære noko her!
Må innrømme at jeg tjuvstartet litt i forhold til leseplanen :-) Denne gangen hadde jeg faktisk tenkt å ta det med ro og nyte, men jo lenger inn i boken jeg kom, jo fortere gikk det. Det skjer ofte og er ett tegn på at det er en veldig god bok.
Gjennom hele boken blei jeg overraska og engasjert på nytt, nettopp fordi han ikke avslører alt med en gang. Dickens legger opp til at leseren skal forstå at det er noe mer, men jeg skjønte ofte ikke hva det var før jeg kom lenger inn i historien.
Koser meg med en ny engelsk utgave av Nickleby som inneholder mye ekstramateriale samt de originale illustrasjonene. Jeg har kommet meg til kapittel 8 og lurer på hvordan i all verden jeg skal rekke dette til 1. november da mange av avsnittene og setningene må leses om og om igjen fordi de er så utrolig vittig eller elegant skrevet. Det slår meg stadig mens jeg leser at teksten er veldig rytmisk og musikalsk -og jeg gynger med. Dette er skikkelig dop for en bokelsker!
Ja. Det er herleg å lese skildringane av Squeers! Sarire på sitt beste! Men historiene i kap. 6 er vel noko av det dårlegaste Dickens har skrive? Kommentarane i utgåva mi seier at dette er fyllstoff for å - ja, nettopp: - fylle heftet med denne bolken av føletongsromanen. Det blir vel stiging etterpå, skulle eg tru.
Takk for "advarslene" ang. kapittel 6 - det var rett og slett kjedelig. Men allerede i kapittel 7 er vi tilbake i god Dickens-stil!
Selv om boken er morsomt og ironisk skrevet, kan jeg ikke la være å tenke på de realitetene som ligger bak. Spesielt Nicholas første møte med guttene i Mr. Squeers' skole gjør inntrykk. Les langsomt, her er fine og såre formuleringer:
"Det var små ansikter som skulle ha vært vakre, men nu var formørket av den skuling som håpløs, hundsk lidelse gir; det var barndom med øiets lys kvalt, dens skjønnhet tapt, og bare hjelpeløsheten igjen..."
Og - det å sette bort barn med funksjonshemninger, eller såkalt vanskelige barn, ligger ikke så langt tilbake i vår historie.
Og eg har lese ein stad at Dickens godt kunne ha teke hardare i for å skildre skolemeistrane slik dei kunne vere på verste. Forferdelege saker, ja.
Da kan jeg trøste deg med at du har til 30.11, om du følger listen :-)
Javisst! Nå ble jeg glad!
Har nå kommet ca halvveis i boka og merker jeg at jeg igjen blir betatt av personskildringene og Dickens måte å skrive på. Om jeg kommer til områder i boken som ikke er like interessante for meg, så tar jeg meg allikevel stadig i å lure på hva som skjer på neste side. Liker historien og leser spent videre for å finne ut mer om de forskjellige karakterene. Lurer veldig på historien til Smike.
Koste meg spesielt med forfatterens forord på 6 sider, der han bl.a forteller at flere personer har prøvd å "skryte" på seg å være inspirasjonen til Mr. Squeers.
Har saa vidt starta. Skriv dette fraa Roma og blir forsinka ei veke.
Har begynt lesingen av boka eller bøkene, dvs. mine er i 2 bind.
Sliter litt med teksten, den er så gammelmodig, snirklete og utbroderende at det er en gru, derfor er det tidkrevende å lese og forstå. Har noen fillete eksemplarer fra 1919 fra biblioteket. Men jeg gir meg ikke, og etterhvert nå så går det noe bedre enn i begynnelsen.
Skulle ønske jeg hadde en nyere utgave men det ser ut til at det ikke er lett å få tak i, på norsk.
Vel, vel som Knut nedenfor sier, her er en del å undre seg over, og her er ikke flust med mennesker som vil hverandre vel akkurat.
Å, jeg er i samme situasjon som deg, Karin - trøst, trøst <3
Sliter med 1919-utgaven. Sendte et nødrop til bibliotektet, og nå har de bestilt en utgave fra 2006 til meg. Det finnes altså!
Litt tankevekkende hvor mye språket har endret seg på snaut hundre år.
Da skal jeg også ta kontakt med biblioteket, og får håpe de også kan få tak i en nyere utgave til meg.
Hjertelig takk for tipset Lillevi, da er det bare å krysse fingrene.
Jeg som er litt glad i gammdags språk, skulle kunne ha gledet meg over det, men dette er særdeles vidløftig og begredelige greier.
Jeg har David Copperfield fra 1929. Den er skrevet i "gammeldags språk", og som du sier - språk til å bli glad i og fullt overkommelig.
Norsk må ha forandret seg mye i løpet av de ti årene fra 1919 til 1929.
Håper du får tak i en nyere utgave av Nicholas Nikleby!
Lykke til!
Om ei uke får jeg en 1935-modell, og det er bedre enn en "gammel dansk", men det er vel ikke alle enig i....;))
Nå kommer jeg akkurat fra biblioteket, skulle sette meg å skrive en PM til deg, Karin. Utgavene jeg var lovt, viste seg være en ørliten flis på 100 sider! Nå er 1935-utgaven bestilt til meg også.
Kom ikke å si at ikke jeg har slitt for Nicholas!
Jeg har sendt mail til biblioteket og håper at de kan få tak nyere eksemplarer.
Hvis du ser i 1919 bøkene er de ikke på norsk, men på dansk, en eldre utgave av språket. Det gjør neimen ikke saken bedre, hehe.
Ja, nettopp. Jeg ser også at de er trykket i København. David Copperfield fra 1929 er "Printet in Norway" og utgitt på Nasjonalforlaget A/S.
Mye småartig en kan få med seg ved å studere tekstens innpakning!
Er det ikke utgitt nyere utgaver (uforkortet og for voksne) pa norsk i lopet av de siste 20-30 arene?
Vi snakker om nesten 80 år!
Hvis det stemmer at 1935-utgaven er den siste, er det 76 år siden Nicholas Nickleby ble utgitt i uforkortet versjon her til lands. Biblioteket har i hvert fall ikke kunne finne noen nyere. Vanskelig å få tak i er den også (må være få eksemplarer i omløp). Jeg venter fortsatt, og det er uker siden jeg startet jakten på Nicholas.
Jeg har derfor falt litt av lasset på denne samlesingen (men Kjell trøster jo oss "sinker" så hyggelig:-))
Då ser det ut som eg er førstemann ut! Nicholas Nickleby er ei historie eg trudde eg kjende frå før, men no ser eg at eg umogleg kan ha lese boka. Likevel er det skikkelser her som eg kjenner: den brutale skulehaldaren Squeers og hans hjarteråe kone, den stakkars åndelege krøplingen Smike og sjølvaste vidunderbarnet - "the infant phenomenon". Kort sagt, heile spekteret av uforgløymelege Dickens-karakterar!
Så langt er dette berre ei løypemelding. Etter å ha lese dei første 7-8 kapitla på Kindle gav eg opp og kjøpte ei pocketutgåve i staden, stadig på engelsk. Skulle likevel ønskja at eg hadde ei norsk omsetjing. Eg er no kome til kap. 12 - altså berre i byrjinga av soga. Men her er alt duka for ei Dickens-forteljing av beste merke - vonde menneske, gode menneske, minst eitt mysterium (kvar kjem eigentleg Smike frå - og kva dyster løyndom ruger den kyniske onkelen Ralph Nickleby på?) Dickens gjev seg god tid før me kjem så langt.
Jeg har ikke kommet i gang med Nicholas Nickleby enda, men har fått den varmt anbefalt av en trofast Dickenselsker (leser hans samlede omtrent annnet hvert år). Hun, min bokvenninne, mener Dickens utforsker hver av våre menneskelige laster i hvert verk. Hvilken last er det i Nicolas Nickleby??
Etter ein lang ferie er det tid for å venda tilbake til kvardagen og Bokelskere igjen! At Dickens utforsker ein last i kvar bok er ein ny tanke for meg - men kanskje det er rett. I Nicholas Nickleby er det mogleg det er grådigheit, eg veit ikkje. Men det eg veit, er at dei lastefulle "vonde" menneska hos Dickens er mykje meir minneverdige karakterar enn dei "gode", som er heller bleike og teikna med nærast gjennomsiktige fargar.
Jeg skal "forske" på saken! Treffer dessverre ikke min Dickensekspert så ofte, men kommer tilbake med mer etter hvert.
Pickwick-klubben - kan det være fråtsing???
Med to interessante tråder (Dickens og Ibsen) + forberedelser til Madrid, blir min lesing for tiden nokså usystematisk! Ligger langt etter med Dickens.
Pickwick-klubben - definitivt naivitet, livsflukt på den eine sida - skjønt, livsglede på den andre. Pickwick-klubben er jo berre til å bli glad av, ikkje særleg mye galt der!
Det er jeg selvfølgelig absolutt enig i!!
Artig at du grep fatt i dette :-)
Sist sett
