Så filmversjonen fra 1989 når jeg var liten. Den skremte vettet av meg, og gjorde meg søvnløs lenge. Jeg visste ikke at det var en bok før mange år senere, når jeg ble voksen, og jeg så meg til slutt forpliktet til å lese den for å finne ut om den vaktisk var like skummel. Og dette er virkelig flott litteratur. Susan Hill har nå blitt en av mine favorittforfattere innen skrekksjangeren. Hun har en stor evne til å sette seg inn i hodet til hovedpersonene sine (hun skriver ofte i jeg-person). Resultatet får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
Viser 2 svar.
Denne boka prøvde jeg meg på to ganger før jeg til slutt fikk lest den. Første gang jeg kom over den, var på Røa bibliotek på åttitallet - måtte tilfeldigvis vente på noen på Røa, og da var jo biblioteket det naturlige sted å gå. Da rakk jeg bare lese begynnelsen. Senere lånte jeg den på biblioteket TO ganger - med mange års mellomrom - men torde ikke lese den!!! I fjor var jeg på ferie i Dublin og fant en FANTASTISK bokhandel der jeg rasket med meg sju bøker (som jeg betalte i dyre dommer for senere, da jeg måtte pakke ekstra bag som jeg ikke hadde bestilt plass for med Ryanair...), blant annet "The woman in black". Denne gangen leste jeg den helt ut, på det lille hotellet i Dublin, og den var ikke så skummel som jeg trodde. Kanskje det kom av at jeg hadde selskap! Den var ganske grøssen, og jeg likte den godt :)
Har de virkelig hatt denne på Røa bibliotek? Så mange ganger jeg har rendt ned det biblioteket i min pure ungdom, og aldri så at den var der. Merkelig, med tanke på at skrekklitteraturen var noe jeg leste mest av der. Synes ikke boka var like skummel som filmen, men jeg mistenker at det har mye å gjøre med at jeg var liten når jeg så filmen, og voksen når jeg leste boka. Effektiv er nå boka, lell. Anbefaler virkelig Susan Hill til alle jeg kjenner.
Sist sett
