Bokelskere.no

Selvfølgelig forekommer det subjektivitet i både dokumentarer og dokumentarromaner. Men i og med at de hendelser som omtales er virkelige kan mye av det som fortelles etterprøves. Ofte blir det skrevet flere bøker om samme person (om Hamsun, Hitler, Stalin, os.v.), og ved å lese historien fra flere hold kommer en nokså nær det som hendte. Eller om man leser flere biografier om Margit Sandemo av helt forskjellig tenkende personer vil man få et balansert bilde av hvordan Sandemo er, tenker og arbeider. Ved å lese om totalt oppdiktede personer og hendelser kan en ikke etterprøve noe som helst.

Ja, og det er jo en del av oss (bl.a. jeg) som har latt seg lede inn i diskusjonen uten å kommentere bokens tema. Man lærer vel etterhvert.

Akkurat. Det er det som er så fint med oppdiktede personer og fiksjonslitteratur. Man slipper å etterprøve. Man kan likevel lære mye om land og folk(-esjel) ved å lese GODE romaner. I tillegg VET man - tror jeg - at personene er oppdiktet.