Bokelskere.no

En ganske god historie som drukner i kunstige dialoger, klisjeer og unødvendige skildringer. Sett i lys av at boka er hundre år gammel, er den kanskje ikke så verst likevel.

Jeg gleder meg når den yngre garde leser disse gode gamle bøkene. jeg leste denne for mange år siden og tenker nok lese den igjen. Når man tenker på at den er skrevet i en annen tidsalder må jeg si at jeg er imponert over forfatteren. Lurer på hvordan hennes bøker hadde blitt om hun hadde skrevet bøker i dag. Men hun var veldig forut for sin tid , Sigrid Undset.

Jeg leste denne da jeg var i tjueåra, og den gjorde et dypt inntrykk på meg. Når jeg ser din omtale, får jeg lyst til å lese den igjen! Kanskje du ikke har lest så mange gamle bøker? Har du forsøkt Amalie Skram? Jeg synes både Undset og Skram skriver forbløffende "moderne" - det går rett til meg, selv om avstanden er hundre år...

For en som har lest mange, MANGE gamle bøker, synes jeg likevel denne er tung å lese. Hvorvidt man misliker språket i en gammel bok, har lite å gjøre med hvor vidt man er vant til slike bøker eller ei. Etter å ha lest, eller forsøkt å lese, flere tekster av Sigrid Undset, må jeg si at mitt problem ligger i hennes språk. Hun er, i min mening, pompøs og oppstyltet. Dialogene er kunstige, og med mange referanser til eldre litteratur, har jeg vanskelig for å godta at særlig mange sa/formulerte seg slik jeg har lest i enkelte av hennes tekster. Jeg har forsøkt å lese Jenny flere ganger, men har alltid måttet avbryte et eller annet sted i boka fordi språket irriterer meg så grenseløst - til tross for en i utgangspunktet god historie.

Den bærer preg av å være skrevet i en helt annen tidsalder ja, prøv å se forbi det.

Og nettopp det gjør den jo ekstra interessant, - som historisk kilde til en annen tid!

Jeg er oppkalt etter boka, og har derfor prøvd å lese denne et par ganger. Dessverre synes jeg Undset er en svært uinspirerende forfatter. Hun har, i min mening, et språk som er både pompøst og fryktelig kjedelig. Synes også at dialogene og beskrivelsene i starten av boka er preget av overfortelling, istedet for "show don't tell"-prinsippet. Uansett... jeg vil gi den en sjanse til før jeg dømmer den nord og ned.