Jeg ville beholdt de bøkene jeg likte best! Uten tvil. Men kanskje jeg ikke skjønner spørsmålet? Når du sier "verneverdig" tenker jeg på bøker som kan forsvinne dersom du ikke lar dem bli i hylla...
Klassikere er det vel unødvendig å verne om selv - de vil jo alltids være tilgjengelig på en eller annen måte. De kommer stadig i nye utgaver, og de vil finnes i bibliotekene (selv om de blir digitale). Egentlig er det jo viktigere å ta vare på de bøkene som IKKE oppnår noen klassikerstatus - de kan være vanskelige å få tak i om noen år.
Selv måtte jeg rydde opp for noen få år siden, og for første gang i mitt liv ga jeg bort bøker. Kjørte et stort lass på loppemarked, mye krim som jeg stort sett bare vil lese en gang. I tillegg KASTET jeg en pose bøker - gisp!! - det var bøker som var så dårlige at jeg ikke hadde samvittighet til å gi dem bort...
Men om bøkene var klassikere, kritikerrost, hadde kultstatus, var innbundet, var skrevet av kjente forfattere - det var ikke med i betraktningen når jeg valgte ut bøker i det hele tatt. Jeg gikk bare etter min egen smak. Hva annet er det egentlig? Bøker leser man jo alene - det er bare MIN opplevelse - som jeg selvsagt kan diskutere med andre senere, men i det jeg leser, leser JEG. Jeg truer meg ikke gjennom Cervantes eller Solstad eller Bjørnsons samlede bare fordi jeg "burde". Livet er for kort...
Viser 3 svar.
Hei Mia Maria" Mitt utttrykk "verneverdig" går mer ut på "verdt å beholde" enn noe annet. Jeg er en ivrig oppkjøper på loppemarked, Fretex og bruktbokmarked, og finner der en mengde gamle, - kanskje glemte - bøker, som ofte får en stor verdi for meg.
Jeg ønsker likevel flere meninger om hva andre synes er verdt å ta vare på. Jeg kjenner min egen smak, men vil gjerne høre hva andre synes...
Som deg leser jeg heller ikke av plikt... Livet er for kort til det! :-D
Ja, gamle og glemte kan være verdt å ta vare på! Jeg tenkte på det da jeg kjøpte Richard Herrmanns dronningtrilogi via Bokklubben. Han skrev jo glimrende, men hvor lenge vil han "overleve" tro? Selv er jeg mest på jakt etter barnebøker i antikvariater - noen av min barndoms yndlingsbøker har ikke vært å oppdrive så langt. Det er bøker jeg aldri eide, men som tilhørte skolebiblioteket, og de var ikke kjent nok, ikke "gode" nok, ikke tidløse nok til å ha blitt trykket opp i nye opplag... DET er bøker som for meg var verneverdige. Jeg mente ikke å gjøre narr av spørsmålet ditt, altså, jeg så nå at jeg kanskje uttrykte meg litt frekt! Det var ikke meningen :)
Neida, du uttrykte deg ikke frekt ( ;-D). Jeg setter veldig pris på argumentene dine. Jeg tenker sånn selv også, men ved sorteringen jeg bedriver nå - der jeg kvitter meg med noen hyllemetre - tenkte jeg å få andres synspunkter på hva som er virkelig verd å ha i de (dessverre få) hyllene man har til rådighet. P.S. Richard Herrmann kvitter jeg meg aldri med!