Bokelskere.no

Vi i bokelskere sitter på mye godt lesestoff.
Det hadde vært fint om vi kunne dele gode sitater til trøst og håp i vanskelige og tunge tider, og da helst med kildehenvisning til siden i den boka du har sitatet fra.
Noen ganger føles sorgen og savnet så dypt at ingen ord hjelper eller strekker til. Men likevel; det finnes mye man leser som treffer hjertene våre, og som kanskje kan gi en lindring for andre også, i en ellers tung tid.

På denne tråden kan du legge inn de gode, trøsterike og håpefulle sitatene du har funnet i bøker du har lest.

Jeg starter tråden med dette sitatet, som jeg nylig ble minnet om av Lillevi, fordi biblioteket hadde gitt henne det med henvisning til nettopp bokelskere.no.

"Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håpet er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt - "

Fra "Alberte og Jakob", side 68, av Cora Sandel

"Det er min eneste trøst i dag. At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene i går."

Fra "Halvbroren" av Lars Saabye Christensen

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke seg over det usleste leie.

Arnulf Øverland. Utdrag fra De hundrede violiner (1912)

P.S. Jeg finner det besynderlig at i en Sitatbok med over 11 000 sitater, aforismer osv. fantes det kun tre stykker om trøst.

Vakkert! Resten av diktet er også vel verd å ta med i denne sammenhengen:

Men engang kommer den mørkeste natt
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt
til hundrede violiner.

Jeg trodde faktisk "De hundrede violiner" var tittelen på både diktet og samlingen.

Du tror så rett. Det står feil i min Sitatbok. Jeg lette etter resten av diktet, men fant det selvfølgelig ikke under tittelen "Den ensomme fest", som var debutsamlingen hans.

"De hundrede violiner" kom året etter, og dette diktet hører jo selvfølgelig hjemme der. Takk for at du rettet det opp :-)

Hva livet har lært meg.

Livet har lært meg at om vi bare holder ut, så ser vi en gang at isen smelter, at skyene letter, at solen bryter frem, at livet spirer og gror og at mye har modnet seg under sykdommens smerte og under skuffelsen og lidelsen. Kunne vi bare lære oss at lidelsen er en del av livet, at all skapning har i seg dette med smerte ved vekst og modning.

Fra "Tro, håp og kjærlighet" av Gordon Johnson

"If man is to survive, he will have learned to take a delight in the essential differences between men and between cultures. He will learn that differences in ideas and attitudes are a delight, part of life's exciting variety, not something to fear. " — Gene Roddenberry

Også smerten er din tjener. Lammet, sønderknust, elendig ser du at den gjenforener deg med det som er nødvendig.

Fra diktet Amor Fati av Andre Bjerke.

Kjærligheten åpenbarer seg bare for dem som har medlidenhet med alt i livet. Medlidenheten og kjærligheten er det som beskytter oss mot den evige døden.

Torgny Lindgren: Merabs skönhet (fritt oversatt)

Vær trell under redselen eller hersker i dagens og lysets og gledens land.

Fra Keiser og Galilæer av Henrik Ibsen

Kanskje et år er sorgens naturlige livssyklus, den tiden den trenger for å legge seg til ro. Det kan hende vi må igjennom alle fire årstider før vi kan begynne å fatte at livet aldri vil bli som det var, men at det kan fortsette.

Taushetens konsekvenser av Linda Olsson.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (Bibelen)

HOPE IS THE THING WITH FEATHERS:

Hope is the thing with feather
That perches in the soul,
And sings the tune -- without the words,
And never stops at all,

And sweetest in the gale is heard;
And sore must be the storm
That could abash the little bird
That kept so many warm.

I've heard it in the chillest land,
And on the strangest sea;
Yet never, in extemity,
It asked a crumb of me.

Emily Dickinson

Det var vel ikke egentlig dikt du ba om, og kanskje ville du bare ha forslag på norsk også, men jeg synes dette er så vakkert.

Ja, dette er vakkert, enig i det.
- Og nei, ikke bare på norsk. Det er mye bra som er sagt om trøst og håp på engelsk også.

Halldis Moren Vesaas:

TUNG TIDS TALE

Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi. Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!

Det er mye bra å finne hos de gamle forfatterne våre. Her er et sitat til:

... men utan draumar er vi ingen ting; av voner og draum er live vevd. Bakom vona er andre voner, elles kunde ho ikkje vera til.

Fra "Medmenneske" av Olav Duun.

"Sorgen er som en pil, du blir bare såret om du prøver å stanse den i flukten. Men om du lar den følge sin bane ut, da vil den falle til slutt, uskadelig, til jorden."

Vera Henriksen Helgenkongen s?