Jeg returnerte den til biblioteket i dag, etter å ha lest omtrent 1/3. Det ble for mye fokus på klatring og livet til Mortenson, og for lite på livet til de lokale.
Viser 3 svar.
Her er mitt inntrykk av boka:
Da jeg i oktober 2010 fikk se et intervju med Greg Mortenson om hans heroiske innsats for å bygge jenteskoler i Pakistan, var jeg ikke sen om å skaffe meg papirutgaven av denne boka - svært sikker på at den kom til å bli lest omgående. Slik skulle det ikke gå. Da jeg kom over lydbokutgaven på biblioteket for et par tre uker siden, tenkte jeg at det sannelig var på tide å få lest den ... en gang for alle.
Jeg var knapt kommet i gang med boka før jeg fikk vite at Greg Mortenson angivelig var en svindler, og at grådigheten tok overhånd i forhold til veldedighetsmidlene han har rådd over. Dette hadde jeg ikke fått med meg tidligere. I alle fall ødela det veldig mye av opplevelsen min av denne boka, og jeg lurte til og med på om jeg skulle gidde å fortsette.
Underveis i lesningen har jeg for øvrig prøvd å lese meg opp på hva denne svindelen egentlig handler om, uten at jeg har funnet ut annet enn at det er snakk om påstander som så langt ikke er endelig bevist. Særlig er det en meget irritert giver ved navn Jon Krakauer som i sin tid donerte 75 000 dollar til organisasjonen Central Asia Institute (CAI), som har gått historiene i "Tre kopper te" nærmere i sømmene. Dette har resultert i boka "Three Cups og Deceit" (Tre kopper svik), hvor Krakauer tar for seg alt som fremlegges som fakta i "Tre kopper te", og som han altså mener er oppspinn. Som Krakauer så lakonisk uttaler: "It´s a beautiful story, and it´s a lie." Uansett - det hele koker ned til at det blir opp til hver enkelt hvem man vil tro på, for noen fasit foreligger ikke, så vidt jeg har klart å finne ut. Kanskje er det ikke så rart at en mann som har oppnådd så mye og til og med har blitt nominert til Nobels fredspris (i 2010), utsettes for mistenksomhet og til og med litt misunnelse? Og hva tror egentlig de som donerer penger til slike prosjekter? At hver dollar skal gå til bygging av skoler, mens de som står bak ikke skal ha noe å leve av?
I "Tre kopper te" forteller Davis Oliver Relin Greg Mortensons historie, som starter med et mislykket forsøk på å bestige K2 i 1993. Han ble reddet av befolkningen i landsbyen Korphe i Nord-Pakistan, og i takknemlighet over dette lovet han å komme tilbake for å bygge en jenteskole. Mortenson holdt ord, og boka inneholder historien om alle vanskelighetene og utfordringene han møtte underveis i sitt prosjekt. I dag står han bak en rekke skolebygninger og er dessuten leder av CAI.
Mistanken som hviler over Greg Mortenson preger min oppfatning av denne boka. Akkurat det klarer jeg ikke å se helt bort fra. Når det er sagt må jeg også si at jeg ble grundig skuffet over boka. Den handler for mye om Greg Mortenson og for lite om prosjektene hans. Dessuten er fremstillingen av ham så ukritisk og glorifiserende at man kan spørre seg hvem som egentlig har skrevet boka - han selv eller biografen David Oliver Relin? Det eneste kritiske som fremkommer om Greg er at han ikke akkurat er noen organisator - ofte til de andre samarbeidspartnernes store fortvilelse. Jeg reagerer også over at det er mulig å få til så mye som Greg har fått til, og samtidig fremstå nærmest som rørende naiv. Han har tross alt fartet rundt i Taliban-dominerte områder, er amerikaner og det i en periode hvor USA ikke akkurat har styrket sin posisjon som verdenspoliti - definitivt ikke i det området han har operert i.
Jeg er i tvil om jeg skal gi denne boka terningkast tre eller fire, og kanskje er det riktigst å ende på noe midt i mellom. Ved denne vurderingen er det spesielt det ukritiske bildet av Greg Mortenson som trekker ned, i tillegg til at boka langt på vei handlet om noe annet enn jeg hadde håpet på. Boka er dessuten så full av klisjeer at dette tidvis kom i veien for budskapet.
Jeg er glad for at jeg leste boka uten å vite noe om den negative kritikken og svindelpåstandene.
Klart at boka er skrevet med amerikansk vri. Greg framstår som en god gammeldags amerikansk helt, som tilsynelatende får til utrolige prestasjoner i en del av verden der dette kan synes umulig.
Men hans ideer om å bygge og å få i gang jenteskoler i disse områdene har absolutt mye for seg, og dette kan da ikke bare være juks og humbug?
Jeg leste boka på engelsk for snart ett år siden, og fokuserte på de tingene han virkelig fikk utrettet.
Det burde da kunne gå an å finne ut om alt det som er skrevet i boka, stemmer med virkeligheten. At han spilte en rolle der han var nødt til å samarbeide med dette (korrupte) mannsdominerte samfunnet der han skulle bygge skolene, finner jeg både nødvendig og sannsynlig.
For det er neimen ikke enkelt for oss som kommer "utenfra", å skulle komme med våre idealistiske tanker og "påfunn", som vil føre til store forandringer i slike samfunn, der kunnskap og utdanning for jenter har vært nedprioritert i generasjoner.
Skoler, utdanning, kunnskaper og læring, spesielt for jenter i denne delen av verden er det enormt viktig å jobbe for.
Helt enig. jeg så for meg en trist historie om livet til de lokale, så jeg trodde nesten at jeg hadde lest feil på coveret... Det fins så mange gode bøker i vår bokverden, så jeg orket ikke kaste bort mer tid på akkurat dette eksemplaret.