Bokelskere.no

Meg skremmer det ikke, tvertimot. Men det er forskjell på åpen og fordekt selvbiografisk. Siden proklameringen av "forfatterens død" på 70-tall, har selvskrivingen vist seg å være seiglivet, selv om den stadig er utsatt for angrep, tvil, slik at mange foretrekker å si at de fantaserer mer enn de egentlig gjør.

Teoretisk har jeg hatt stor glede av å lese Arne Melbergs bok "Selvskrevet". Her nevnes klassikere blant selvskrivere som Strindberg, Proust, Montaigne, modernister som Benjamin, Canetti, Pamuk, Naipul forfattere med dagbøker Kafka, Nin, Pessoa, Genet, samt en skandinavisk tradisjon.

Selvbiografisk er nok en litt for upresis betegnelse. Det er så mange måter å være selvskrevet på. Er man inni sin egen hovedperson skaper det sine rammer. Står man utenfor og behandler seg selv som en tredje person helt andre rammer. Enhver selvskriver vil også finne ut at han ikke kan unngå fiksjonen.

Som leser vil jeg gjerne vite om skaperprosessene, så der har du min interesse. Alle mennesker proklamerer vi å ha et virkelighetsbegrep, ellers kan vi bli oppfattet som syke. Men virkeligheten tolkes, og oppstyret rundt Mykle som vel også på et vis satt til doms for sin virkelighetsbeskrivelse av en rekke åpenlyse personligheter, før man fant ut at det var urimelig, forteller om hvordan forskjellen fiksjon/virkelighet oppfattes som skremmende nær. Ørstavik hadde en sak for ikke så lenge siden der hun ble anklaget for å ha stjålet virkeligheten fra en person. Men rent filosofisk definerer jo enhver person sin egen virkelighet, og det kan ingen ta fra den personen.

Takk for bra svar!

Det er nettopp det jeg mener, at enhver person definerer sin egen virkelighet, og det er denne definisjonen jeg er nysgjerrig på :)