Som ung lesehest kunne jeg t.o.m. la vær å lese ei bok bare fordi skriften var feil eller papiret var for glatt! Har vokst fra endel av nykkene men... Jeg er ikke stolt av å si det, men ennå i voksen alder forhåndsdømmer jeg av og til bøker ut i fra forsiden....den ser sær ut, kjedelig ut, spennende ut....Er jeg den eneste eller fins det likesinnende der ute? Kanskje noen som har andre kriterier?
Viser 36 svar.
Jeg låner nesten 100% av bøkene mine på biblioteket, og vil så godt som aldri forkaste en bok jeg har planlagt å låne fordi den har et stusselig utseende. Derimot kan et flott omslag virke bra på plussiden. Det øker også lesegleden, synes jeg, om det man sitter og leser i fortoner seg om en utseendemessig lekkerbisken.
Det bør dog være en viss harmoni mellom utseende og innhold. Jeg husker at jeg i sin tid syntes det var en anelse snodig med Morgan Kane i flotte innbundne bøker med gulldekor. Knut Gribb er også en bokhelt som passer best mellom myke permer.
Av dagens bøker er Alan Bradleys bøker om Flavia de Luce eksempel på bøker jeg har blitt oppmerksom på fordi de ser flotte ut.
Det tror jeg mange av oss gjør, og spesielt hvis vi ikke vet hvilken bok vi skal kjøpe. Hvis det er bøker man har fått anbefalt, eller lest kritikker på, så tror jeg ikke at omslaget har så mye å si. Men det er jo en grunn til at forlagene legger ned arbeid i omslaget. Hadde det ikke hatt noe å si for boksalget, så hadde de nok ikke lagt ned noe arbeid i det:)
Utseendet kan avgjøre om jeg plukker opp ei bok om jeg bare rusler i en bokhandel, men som oftest lar jeg meg ikke påvirke så mye at det avgjør om jeg kjøper boka. Menjeg har tre-fire bøker som er så lite tiltalende å se på at jeg har satt bokbind av pent papir på dem. En skrikende rygg kan jeg også føle behov for å "dempe"... Det spørs vel på hva den skriker.
Det betyr lite eller ingenting dersom det er en bok jeg vil lese.
Er det to eller fler utgaver å velge mellom der innholdet er det samme betyr det litt for valget av utgave (men som regel går jeg når for "den som tar minst plass").
Når jeg går og kikker i bokhandelen betyr det selvsagt en del, da sjansen for at jeg plukker opp en bok for å lese vaskeseddelen er mye større dersom utsiden er tiltalende (men her er også tittel viktig).
Og så er jeg glad i design/typografi, så det hender at jeg kjøper bøker fordi de er så innmari fine snarere enn fordi jeg egentlig vil lese dem. Det motsatte skjer dog aldri, altså: Jeg har aldri latt være å kjøpe en bok fordi utseendet var "feil".
Nå fikk vi en skikkelig diskusjon her i heimen. Jeg mener at bokomslaget betyr lite og ingenting for meg, men han jeg bor sammen med sier det betyr MYE for han. At han av og til irriterer seg over omslag og har nesten ikke lyst å kjøpe en bok dersom han ikke liker det..????...
Mine bokkjøp skjer ofte etter å ha lest omtale i aviser/nett, eller at en forfatter jeg liker er kommet ut med ny bok. Når jeg er på biblioteket går jeg i hyllene og sjekker forfatternavn eller i hylla for anbefalte bøker. Og jeg husker ikke et eneste omslag, selv ikke av bøker jeg har i mine egne hyller, unntatt biografiene mine (med bilde av hovedpersonen).
Joda, jeg vet at blikkene våre automatisk søker etter ting vi føler oss tiltrukket av o l, det skjer nok hos meg også, at jeg sjekker et omslag som vekker oppsikt. Men kjøper det? Nei, beklager, dere som lever av å designe bokomslag, trenger ikke å legga sjela i arbeidet for min skyld.
NB! Jeg kan nok se at i forhold til barnebøker så kan omslaget ha noe å bety, også for meg som kjøper.
Fagkvinnen i huset bemerket forresten at fagtermen for det løse omslaget utenpå en innbundet bok er "smussbind" og dens opprinnelige funksjon er å beskytte boken i butikken og under transport.
"Hvis du kjøper et maleri, ville du ikke kastet rimiposen den ble båret hjem i før du hengte det på veggen?"
Det enkleste er da jo å kaste den. Men i den grad bøker utvikler seg til kortlevde forbruksvarer blir også solid (og vakker) innbinding sjeldnere og erstattet med reklame som integrert del av bokens utforming.
Hm, hvis det kun er for å beskytte boka så burde en jo lage "felles-omslag", ikke bruke designerne og selge bøkene mye billigere... :-)
Min helt, typografen og skrift- og bokdesigneren Jan Tschichold gjorde akkurat det for Penguin: http://designmuseum.org/design/penguin-books
Denne lenken fortjener å være klikkbar:
Som Hokusai skriver er bøker i større grad enn før forbruksting med kort levetid. Smussomslaget er blitt en reklameplakat. Når jeg allerede har kjøpt boka og den står i bokhylla mi, trenger jeg ikke reklamen som skriker kjøp meg kjøp meg. Så jeg kaster det. Noen feinschmeckere går jo til og med til bokbinder og får byttet ut hele omslagspappen. Jeg forstår dem så godt. Det er mer og mer sjelden man ser god bokdesign. Raske profitter er viktigere enn leseopplevelsen. Finnes det flere enn meg som bruker Van de Graaf canon? Hvorfor er forfatterens navn skrevet i krigstyper over hele tittelsiden? Det heter jo tittelside, ikke forfatterside! Typografien ser ofte mer ut ut som trengsel i et kjøpesenter, ikke bokstaver i rekkefølge.
Når skolebøker lages av reklamefolk, uutdannede og ureflekterte kan lesing bli umulig. Da sønnen min gikk på skolen og sleit med lesevansker satte jeg ofte teksten han skulle gjennom om igjen. Min forandrede utskrift forandret hans diagnose fra dysleksi til lesevansker. Det var bøkene som var problemet, ikke gutten.
Ad tekstformatering. Jeg husker jeg leste en gang at Times New Roman skal være den skrifttypen som er best for både øyne og hjerne og tidligere var denne standard på det meste. Etter hvert blir en litt mer "fancy" og bruker og blander av hjertens lyst. Til slutt blir det et sammensurium av alt mulig som forstyrrer og distraherer.
Ser at standard hos meg er Calibri, men selv liker jeg best Arial som jeg synes er det mest behagelige.
Så det er ikke tilfeldig mye av det de "lærde" gjør/gjorde, men som du sier; så kommer reklamefolka/de kreative og setter sine preg på det, og da ut i fra helt andre forutsetninger.
Hvis du husker hvor har du lest dette, er jeg interessert i kilden. Skrift og leselighet er et av mine store interessefelt, men jeg skal prøve å svare kort.
Du nevner en antikvaskrift (bokstaver med tynne og tykke strøk, og små avslutninger på strøkene som vi kaller seriffer) og en grotesk (monolinære bokstaver). Det finnes forskjellige andre grupper skrifter, som hybrider av disse to, frakturskrifter, morsomme og ubrukelige skrifter, andre typer alfabeter som blindeskrift og semaforering etc.
Jeg skal holde meg til de to førstnevnte. Innenfor antikva- og groteskskriftene er det også store variasjoner i utforming. Selv om vi som er en tanke over gjennomsnittet interessert i skrift vanligvis sier at antikva gir bedre lesbarhet enn grotesk, finnes det grotesker som i bruk gir bedre leselighet enn en (etter leselighetsprinsipper) dårlig utformet antikva. Det er langt enklere å lage en groteskskrift enn en antikva. Som Stanley Morison skrev; "Dens former kan beherskes av den laveste kategori av tekniske tegnere".
Når det gjelder akkurat de to mye brukte skriftene du nevner regnes Times New Roman som nyklassisk og er tegnet høy og smal for å kunne presse masse bokstaver sammen på liten plass, som i aviser. Robert Bringhurst skriver om Times New Roman:
"When the only font available is Cheltenham or Times New Roman, the typographer must make the most of its virtues, limited though they may be. (...) As a rule, a face of modest merits should be handled with great discretion, formality and care. (...) In short, the typography should be richly and superbly ordinary, so that attention is drawn to the quality of the composition, not to the individual letterforms."
En god antikva øker lesehastigheten målbart. Selv om det går fint an å ødelegge det ved å ikke ta hensyn til marger, formater, linjeavstand mm. De beste er i gruppen renessanseantikva, som feks Bembo og Garamond.
De beste groteskene imiterer formspråket og proporsjonene til en god antikva. Typesnittet vi kjenner fra London undergound er tegnet for maksimal leselighet også på lang avstand. Arial, som er en hermeskrift av Helvetica og Akzidenz Grotesk, er en av de mest aggressive og lite lesbare groteskene jeg kjenner (de er utformet til aksidenstrykk, dvs overskrifter i reklame og plakater, ikke til brødtekst, dvs. løpende tekst i en bok).
Spennende og interessant! Jeg husker dessverre ikke hvor jeg leste dette ad TNR, men det var i en forbindelse der jeg ikke syntes denne skriften var den "fineste" og hvor jeg hadde lyst å bruke en annen type. Min daværende sjef viste meg et skriv/rapport hvor det stod hvorfor denne skrifttypen var å foretrekke. Det er for øvrig mange år siden og gjaldt brødtekst, og jeg kan tenke meg at det var fra et kurskompendium fra et tekstbehandlings-/datakurs e l.
Det jeg liker aller minst er når noen bruker ulike skrifttyper i et sammensurium uten kritisk sans. De tar de mest fancy skriftene de finner og bruker dem om hverandre i ett og samme produkt. Dette være seg brev, notater, rapporter e a. At en invitasjon til en fest gjøres litt fancy er for så vidt greit nok, men ikke i formelle produkter.
klart vi dømmer etter utseende på alt egentlig, bøker er intet unntak. det kan være overfladisk av oss, men nå er det nå en gang sånn at noen har tenkt at nettopp dette omslaget passer til nettopp denne boka. og som oftest stemmer det inntrykket omslaget gir, med det innholdet boka har. det eneste problemet er at våre fordommer ikke tar høyde for at omslagsdesigneren kanskje ikke har så god peiling. jeg har et godt eksempel på ei bok jeg har blitt gledelig overaska over at ikke sammsvarte med omslaget sitt: "Costa Del Sol" av Bjørn Espen Almaas. heldigvis var den ikke som tittelen antyda heller.
Nå ble jeg nesten forbauset over at ingen siterte det utslitte ordtaket "never judge a book by its cover". Mens et godt / spennende utformet omslag sikkert kan tiltrekke seg min oppmerksomhet (og det er jo grunnen til at forlagene bruker mye penger på det), er det mye viktigere for meg at skrifttype, sats og design av innholdet, altså selve brukergrensesnittet, gjør boken lettlest. Og her syndes det dessverre systematisk, det har snarere blitt unntaket at bøker settes av faglærte typografer. Men det å kunne bruke programmer som InDesign, QuarkXPress etc betyr ikke at resultatet samsvarer med kvalitetskriteriene for boksats som er en vesentlig del av skriftkulturen.
Interessekonflikt: Min samboer er bokdesigner og typograf.
Godt design er veldig viktig, hvis jeg ikke liker omslaget vil jeg ikke ha de i hylla. En annen ting - jeg foretrekker at de er passe små til at jeg får de i veska, og ikke høyere enn at de passer i den veldig lave bokhyllen min. Jeg sorterer også bøkene mine etter farge på ryggen, og det har hendt at det har spilt inn på impulskjøp...
Jeg kjøpte akkurat den siste boka til Charlaine Harris i "the Sookie Stackhouse series" og den var knallgul! Følte nesten for å la være, men jeg ville ha den også da... Designeren må ha tenkt at den ville stikke seg ut blant andre svarte omslag, tror jeg. Men på den andre siden er den jo den siste i en serie, so what's the point? Den er i alle fall stygg i mine øyne, og vil skille seg ut blant de andre jeg har i serien, det blir i alle fall ikke fint i bokhylla. Vurdere sterkt å donere serien til andre trengende når jeg er ferdig!
Jeg tror aldri jeg har kjøpt en bok ene og alene på grunn av coveret, men allikevel så vet jeg at jeg blir påvirket av forsiden. Jeg leser mye engelskspråklige bøker, og kjøper dem gjennom engelske nettbutikker. Ofte har den engelske og den amerikanske utgaven forskjellige covere, og jeg bestiller da den jeg liker best - men det er bare dersom jeg faller for historien :-)
Et eksempel er The Replacement av Brenna Yovanoff, jeg hadde lenge gått og lurt på om jeg skulle kjøpe boka fordi den hørtes veldig spennende ut. Her var det to veldig forskjellige covere, og jeg fikk tak i den utgaven jeg likte aller best. Jeg er selvfølgelig fornøyd med det, men historien er jo den samme, og jeg ville ha kjøpt den med det andre omslaget dersom bare det var tilgjengelig.
Jeg tror framsiden har mye mer å si enn man aner. Jeg ville sagt før at framsiden ikke betyr noe. Men siden jeg har hatt om det på studiene mine. Så vet jeg at det betyr noe ihvertfall for meg. Den er med å gjøre at man oppdager en bok i en bokhandel eller i biblioteket.Men det er ikke sånn at jeg ikke leser en bok bare fordi forsiden er ikke så fin. Men derimot vakre forsider kan få meg til å lese en bok. Forsiden er ikke med å heve inntrykket på ei bok. Men den er viktig for å oppdage bok og noen ganger for å lese den:)
Det er vel broder'n som har designet omslagene til Min kamp også?
Eg har lese ein stad at omslaget og evt. fronteksponering i bokhandel eller bibliotek har bortimot alt å seia for om du får interesse for ei bok. Eg veit også om folk som kjøper ei bok berre for omslagets eller formens skuld.
Det hender at jeg ser ett cover som gjør at jeg må finne ut mer om boken, men for meg har tittelen mer å si. Det kan være at tittelen er veldig spesiell eller merkelig som gjør at jeg vil finne ut mer.
Kjøpte en bok ut fra tittelen i vinter, og leste den ferdig i ferien. Blei veldig skuffa! Synes "The solitude of prime numbers" var en så fin tittel...
Ja, det hender at man går på noen bomkjøp. Er ikke alltid innholdet er like fint som tittelen desverre:-(
Selvsagt har omslaget betydning! Akkurat nå sikler jeg etter en rekke Penguin-klassikere som Coralie Bickford-Smith har designet omslagene til (sjekk "Clothbound series" på www.cb-smith.com). Akk, den som kunne ha en liten stabel med disse nydelige bøkene! :)
Jeg bryr meg ene og alene om innholdet. Det første jeg legger merke til er tittelen. Om tittelen fenger, så leser jeg hva oka handler om. Om det også fenger, så ender jeg som regel med å kjøpe den. Noe som har ført til at jeg har alt for mange bøker. Ikke alle like bra desverre. Skrifttyper, bildet på cover og sånt spiller ingen trille for meg.
Eg vert fort nysgjerrig om omslaget på boka ser fint/kjekt/gøyalt ut. Eg gløymer av og til å sjekke om ho har fått kritikk frå folk med sans og samling, og kjøper boka likevel. Og les ho.
Eg vert skremt av små pocketbøker med mykje detaljar på omslaget og stor, stygg skrift på tittelen. Som om eg bør ha spelt eit spel eg ikkje kjenner til viss eg vil forstå denne boka.
Det hender eg bryr meg om omslaget på boka når eg les. Eg synes ikkje noko om å lese bøker blant folk. Eg tenker, "Pokker ta, ikkje bedøm meg på omslaget til boka mi!" Så det har hendt eit par gonge at eg pakker boka inn i bokbind. Kanskje like greitt; boka held seg så fin etterpå!
Jeg lar meg absolutt påvirke av et godt omslag! En bok er ikke bare tekst, og et nydelig omslag er med på å heve leseopplevelsen min. De har en viktig jobb, de som designer bøker, det ser jeg ikke minst i jobben min, der jeg pusher bøker på barn. Et kjedelig omslag som ikke treffer målgruppa gjør dessverre at mange går glipp av en god leseopplevelse.
Jeg er ikke opptatt av bokomslag og fine omslagsbilder. De fleste bøkene jeg kjøper nå og har kjøpt de siste årene er bruktbøker. Elsker å besøke loppemarked og bruktbutikker for jakte på bokskatter :)
De fleste bøkene jeg finner har ikke omslag så jeg baserer derfor kjøpet på andre grunner.
Ofte har jeg satt bøker på ønskelisten etter positive anbefalinger her inne. Andre ganger har jeg lest en god bok fra forfatteren og ønsker meg en bok til fra han/henne.
De få gangene et bokomslag kan ha en betydning er når jeg besøker en bokhandel for å kikke etter nye bøker. Da kan et bokomslaget være avgjørende for om jeg plukker opp en bok og sjekker den :)
Jeg blir veldig påvirket av coverert til ei bok. Har flere bøker jeg kun har lest p.g.a. at jeg likte coveret. En annen ting er bokryggen. Jeg kan gå på biblioteket/bokhandel/bruktbokhandel på timesvis, og da blir det ofte bøker med en fengende bokrygg som blir plukket ut. En spesiell farge, skrift eller tittel som utmerker seg.
Merkelige boktitler derimot har gjort at jeg dytter bøker jeg tror er gode langt nede på leselista mi. Eks: Pinnsvinets eleganse av Arto Paasillinna og Under de dype skyggene av løvtunge trær av Kari Fredrikke Brænne.
Godt å lese at andre også forhåndsdømmer....for det er jo det vi gjør. Personlig liker jeg ikke tanken på at en boks cover skal avgjøre om jeg leser den eller ikke. I utgangspunktet bør det ikke være slik, eller...? Jeg har flere ganger opplevd å bli anbefalt en bok der jeg nærmest rynker på nesen og tenker " hva er dette for noe møl da?" og så blir jeg positivt overrasket. Altså en bok jeg ALDRI ville valgt selv, men gir den en sjans basert på anbefalinger. Kan nevne Arto Paasilinna sin bok: Prosten og hans forunderlige tjener. Et håpløst cover og en tittel hinsides etter min mening. Har endatil fått reaksjoner fra besøkende som undrende lurer på hva slags bok DET er :-D. Likeså prøver jeg å være åpen med tanke på sjanger. Jeg har aldri vært tilhenger av voksen fantasy, men har idag 3 bøker kategorisert til fantasy blant mine favoritter. Også DET etter at en annen bokelsker spesielt anbefalte dem og sa: gi dem en sjans! Da er jeg glad ikke alle dømmer likt;-)
Selvsagt blir man påvirket av coveret på boka. Fremsiden er det første man ser, det første som drar oppmerksomheten til boka. Ellers hadde de nok ikke giddet å ta seg bryet med å "pynte opp" boka.
Hvis vi hadde hatt en masse svarte bøker med bare titler i blokkskrift hadde vi nok alle hatt en meget annen samling enn den vi har i dag.
Bildet, eller tittelskriften er jo ofte første inntrykk av hva slags bok det er også. Selvsagt kan det være misvisende, men helt på jordet er det jo sjeldent. Hvis jeg ser et gammelt bilde og snirklete skrift blir jeg veldig nysgjerrig. Og, har man bøker med ett type utseende hjemme som man har lest og liker veldig godt, vil jo bøker med den type utseende være veldig tiltrekkende.
Assosiasjoner.
Jeg lar meg påvirke av forsiden. Jeg vet veldig godt hva jeg ikke liker, og sorterer ut bøker etter hvilke som ser ut til å inneholde et verk jeg ikke er interessert i. Jeg skyr generelt unna bøker med romskip og vampyrer på forsiden, for det er ikke interessant, også bøker med fremsider som tyder på et innhold med masse romantisk kliss går bort. Det er mulig jeg mister mange gode leseopplevelser ved å være så streng, men livet er for kort til å lese dårlige bøker, og jeg er blant dem som skal fullføre en bok når jeg først har begynt, så det er greit å være på den sikre siden...
Dessverre lar jeg meg påvirke av Coveret ja. Jeg tar ofte opp en bok i bokhandelen etter utseende på boka. Jeg har også en bok i hylla som er skikkelig stygg , etter min smak - knall oransje . Den irriterer meg litt der den står men jeg har dekket den til litt !!!!Miulig det også er på grunn av innholdet, den er ikke bra. hadde boken vært en favoritt hadde jeg nok blåst i fargen også. Jeg blir veldig glad i bøkene mine og favorittene får æresplass hos meg.
Sist sett
