Bokelskere.no

Jeg tar meg friheten til å lage en link for deg, jeg regner med det er Behovet for ondskap du reflekterer over i innlegget ditt.

Selv føler jeg meg ikke så truffet av det han skriver, jeg har aldri spilt dataspill, og krim leser jeg svært sjelden, og stort sett utelukkende Agatha Christie som ikke er så bestialsk at det gjør noe og Patricia Cornwell fordi jeg er interessert i rettsmedisin. Nevnte interesse har også ført til at jeg ser på Tause vitner som har gått på NRK i et par runder.

Dog regner jeg med at mange har et behov for spenning i hverdagen. De aller fleste lever jo ganske kjedelige liv, vi står opp, går på jobb, er der noen timer, kommer hjem igjen, lager middag, ser litt på TV, går og legger oss igjen. Neste morgen er det på'n igjen, og sånn går dagene. Da er det kanskje ikke så rart at man har behov for noe mer. Jeg for min del drømmer meg bort i bøker, filmer og TV-serier fra svunne tider, andre bruker krim og spenning, jeg ser ikke noe merkelig med det.

De aller fleste av oss er vanlige mennesker med kritisk sans som fint klarer å skille fantasi fra virkelighet. Problemet er de som ikke har den evnen, og som ikke er normalt utstyrt på andre måter. Det er disse som kan finne på å bli inspirert av en bok eller film, og det er vel også ofte disse som begår de verste ugjerningene. Men vi kan da ikke fjerne all underholdning for oss andre, fordi noen ikke kan håndtere det?

Når det gjelder det Bjørnstad skriver om barn og voldelige leker, så er det ikke alltid så lett for foreldrene. Jeg kjenner en familie hvor barna ikke får leker som er våpen-kopier, og dataspill har aldri vært et tema. Men dette hindrer jo ikke at barna får kontakt med denne type leker når de er hos venner. Man kan selvsagt snakke med barna og forsøke å få dem til å forstå, men for barn er det ofte det som er kult som er viktigst, og mamma og pappa er i hvert fall ikke kule... Også her tror jeg bare vi må stole på at de fleste barn er "normale" og om et barn skulle vise psykopatiske tendenser, så burde foreldrene forsøke å gjøre noe.

Det var det innlegget jeg tok utgangspunkt i da jeg skrev det første innlegget. Det er så mange barn som spiller dataspill, ser voldelige filmer osv, men de er blide, sosiale og normale for det. Nesten alle kan skille mellom fantasi og virkelighet. Hvis barna ikke gjør det vil vel foreldrene hindre dem i å få se, spille osv? Mine barn er for voksne til å hatt dataspill, og jeg føler at de er litt for ukritiske i deres barns bruk av sosiale medier. På jobb må jeg være positiv til alle slike medier for jeg skal bl.a. veilede og hjelpe de som ikke vet og kan. Har man en voldelig personlighet kan det jo hende at man også trekkes mot det destruktive i film og spill? For å bringe inn et sidespor; vi hører jo om menn som slår kona og smiler, hva er de påvirket av? Og vilken diagnose?

Ifølge eksperter så er mange konemishandlere påvirket av barndommen, de har ofte vokst opp i ett miljø der foreldrene selv har hatt ett destruktivt forhold. Tror også endel av disse har en personlighetsforstyrrelse som psykopat/sosiopat, men ofte vil jeg tro det ligge mer bak det. De fleste sosiopater lever ett lovlydig liv, mange har til og med toppstillinger i samfunnet.

Skal bli litt personlig for jeg er så lei av "Arv og miljø". Vokste opp i et hjem med mye alkohol og mishandling av mor, aldri meg. I dag har jeg tatt avstand fra begge foreldrene, drikker svært lite alkohol og har aldri utøvd vold mot noen. Dette vil jo være valg jeg tok på bakgrunn av opplevelser. Det verste jeg hører er at noen har "fortjent" hva det nå må være. Det er også sagt i forbindelse med dette som hendte på Utøya og er da myntet på samfunnet vårt som kanskje har blitt for godt? Jeg vet ikke, vet bare at det ikke er noen som fortjener å bli drept, slått osv. Jeg tror på mennesket og kan virke naiv, men det er ok.

Helt enig med deg når det gjelder at ingen fortjener å bli slått eller drept, uansett hve slags liv man har levd eller hva man har gjort. At noen kan påstå at ungdommen på Utøya "fortjente" hva som ble gjort er ikke til å forstå. Det er ingen som fortjener å bli terrorisert og jaktet på, aller minst uskyldig ungdom som jobber for noe de tror på.

Jeg sier ikke at alle som har opplevd misbruk eller vold i barndommen kommer å bli mishandlere når de vokser opp, noe du er ett godt eksempel på. Det er fullt mulig å bryte ut av en ond sirkel, noen klarer det på egenhånd, andre trenger hjelp, mens ett fåtall av en ukjent grunn ikke klarer det desverre. Andre har hatt en god oppvekst og fremdeles ender de opp med å utføre handlinger som ikke kan forsvares.

Jeg vet ingenting om morderen og hans familie, men det kan jo tenkes at ingen der forstår hva som utløste denne handlingen. Nå jaktes det kanskje på såkalte "Ensomme ulver" som jeg faktisk er. Håper aldri jeg kommer i søkelyset for noe. Finnes det forståelse for at noen foretrekker eget selskap uten å ha skumle planer?

I USA der de har hatt flere massemordere og studert "fenomenet" mer har de ikke kommet fram til noen fellestrekk alle har. Noen har kommer fra skillsmissehjem, andre har hatt begge foreldrene, noen har blitt mobbet, andre har vært populære. Det eneste de fant som kunne sammenlignes var noen personlighetstrekk (dette gjaldt spesielt skoleskytinger).

Tror det blir helt feil å "jakte" på noen bare fordi de er "ensomme ulver", ser ut som dette er noe som kan komme fra alle forskjellige samfunn. At det er noen miljøer man bør holde ett ekstra godt øye med er mulig, men da er også faren at man overser andre der.

Og det veldig typiske trekket er at de begynner å plage dyr før de går løs på mennesker.

Det er mange seriemordere som starter der ja. Vet ikke om massemordere har fulgt samme mønster, men det er godt mulig. De fleste av oss skjønner vel ikke hvordan man kan finne nytelse i å skade ett uskyldig vesen, uansett menneske eller dyr.

Ja, det er uforståelig. De har i alle fall ikke noen form for empati.

Det har du helt rett i. Synes empati generelt er en følelse som som blir altfor lite brukt om dagen.

Ja, nettopp, de aller fleste av oss kan fint skille på fantasi og virkelighet, og dermed kan vi spille voldelige dataspill, eller se krim på TV, uten at det gjør oss til massemordere. Problemet er de som ikke klarer å skille på de to verdenene, men jeg synes heller ikke det er riktig å legge strengere begrensninger på diverse underholdning fordi det finnes enkelte individer der ute som ikke kan håndere det.

Du har nok rett i at foreldre vil verne barna sine fra voldelige dataspill og annen lignende underholdning om de ser at barna ikke har godt av det, de aller fleste foreldre i alle fall. Men, som jeg skriver i mitt første innlegg her i tråden, barn er smarte, vil de spille på data, eller se voldsfilmer på TV, så besøker de en venn hvis foreldre ikke har de samme reglene som hjemme. Og ja, det kan være som du sier, at om man har en voldelig personlighet så trekkes man også mot filmer og dataspill av den typen.

Når det gjelder å sette diagnoer på ulike typer personlighetsforstyrrelser, så er ikke jeg kvalifisert til å uttale meg. En mann som slår sin kone med et smil om munnen kan ha en diagnose, som for eksempel psykopati, men ikke nødvendigvis. Det kommer vel litt an på hva som skjedde i forkant av at han begynte å slå, selv normat utrustede mennesker, som de fleste bare har godt å si om, kan bli blindet av sjalusi, eller nyte å ta hevn for noe, for å ta to eksempler.