Bokelskere.no

Nå har ikke jeg lest Bjørnstads innlegg, men jeg synes det å kalle Breivik gal og si seg ferdig med det, innebærer en enorm ansvarsfraskrivelse. Det virker jo også som om han vil bli erklært tilregnelig. Det er etter hendelser som dette naturlig at man markerer avstand, jeg blir ikke overrasket over at folk i kjølvannet av denne tragedien bærer moralens fane høyere hevet enn noen gang. Vi er konfrontert med hvor mye hat et menneske kan bære på og hvilke grusomheter det er i stand til å begå, og vi vil helst ikke vite av det.

Breiviks handling ikke kan forklares som et resultat av barndomstraumer, mindreverdighetskomplekser eller psykologiske diagnoser alene. Det ligger politisk motivasjon og mange års planlegging bak, som ikke må undervurderes. I Breiviks hode har antagelig vårt samfunn like stort behov for endring som det hadde for de revolusjonære av 1789 og 1917. Det finnes mange mennesker i Norge som deler hans oppfatninger, og hvordan vi møter dette politisk, om vi skal inkludere disse i større grad eller fortsette å stemple dem som rasister så snart de lufter sine oppfatninger, vil kanskje være vel så avgjørende for hvilket ettermæle dette får, som to hundre tusen roser løftet til værs i Oslo.

Vi kan kalle Breiviks handling for ond, for hvis ikke dette er ondskap så er ingenting det, men kaller vi det galskap risikerer vi å skyve noen vesentlige problemer til side. Er vi så redde for hva de har å si, disse som ikke liker vårt samfunns verdier, som motsetter seg det flerkulturelle samfunn? Tåler vi ikke deres ord, kan vi ikke møte dem med gode argumenter? Jeg tror det. Stoltenberg sier at vi skal møte dette med mer demokrati, og jeg er usikker på hva han mener med det, men jeg tror debatten nå må ha høyere ambisjoner enn å grave i Breiviks private liv og freudianske teorier for å forklare ondskapen.

Om ordet "gal" ikke skulle vært brukt er kanskje "ekstrem" bedre? Selv om han har politiske grunner til det han gjorde og sikkert en del meningsfeller, så har jo heller ikke de menneskene gjort det han har gjort. Hva oppnår han i disse miljøene? Jeg ønsker egentlig ikke å diskutere Breivik, men handlingene må fordømmes. Er min holdning naiv så ok. Er enig med filosof Lars Svendsen som sa at vi får ingen vaksine ved fødselen mot ondskap. Hvor ondskapen kommer ifra er det vel heller ingen som vet, bare at noen har dårligere odds enn andre, men det betyr jo ikke at de utfører grusomme handlinger. Må bare si at jeg ikke er et fagmenneske på noen av de områder som blir diskutert i forbindelse med denne saken.

Ekstreme var handlingene utvilsomt, og naturligvis må de fordømmes. Det jeg synes er påfallende er hvordan vi nå som det er en nordmann som har begått slike uhyrligheter ønsker å kunne kategorisere ham som gal, mens islamistisk terror gjerne forstås ikke som galskap, men som resultatet av iboende egenskaper ved en bestemt religiøs tro eller en sterk overbevisning tuftet på verdier i utakt med eller som opprør mot våre. Hvis Breivik viser seg å være klar, rasjonell og tilregnelig, så må vi tørre å gå videre og spørre hva som kunne skape politisk motivasjon sterk nok til at den gjorde ham til en massemorder.

Kanskje vi skal diskutere ordet "gal"? Fagfolk vil selvfølgelig bruke andre ord og sette en diagnose. Men blant mange nå er jo ordet "psykopat" blitt et vanlig uttrykk på en del mennesker , det er vel like ille som "gal"? Så lenge et menneske fungerer i samfunnet er det vanskelig å avsløre tanker osv., men når en handling er gjort så vil noe settes på plass hvis man har hatt spørsmål ang. en person man har kjent. Går man tilbake til gamle kirkebøker hadde man ordet "idiot", det brukes vel heller ikke som noen term lenger? Men når et menneske begår noe uhyrlig kan ikke alt bare gjemmes bak diagnoser og fine ord, og "syk" blir jo også feil. Så langt det er mulig må et menneske ta ansvar for sine handlinger. Skal lese "ondskapens filosofi" av Svendsen, kanskje jeg mener noe annet etterpå?

Jeg har kontakt med folk fra alle verdenshjørner og ordet "crazy" er brukt uansett religion og politisk ståsted. Det gjør det kanskje fattbart? Sensur av bøker er jeg i mot, at noe er uinteressant er en annen sak. Vi kan ikke bare lese kjærlighetsromaner eller søke det gode og være blind for at det finnes mennesker som mener at vold er den eneste framgangsmåten. Etter å ha levd en stund ser man jo at mennesket ikke lærer og grusomme ting skjer over hele verden fra tid til annen.