Boken handler om forholdet mellom Bjørnstjerne Bjørnson og hans ungdoms store kjærlighet, Augusta Mjøen. Gerd Brantenberg, som er Augustas oldebarn, har fortalt deres historie i romans form, men med grundig kildebelegg i Augustas opptegnelser og brev. I tillegg har hun brukt en rekke andre kilder og lar oss på den måten komme tett inn på 1800-tallet fra mange vinkler, - veldig interessant og overbevisende gjort, samt godt skrevet! Bakerst i boken er et stort noteapparat hvor hun redegjør for hva hun har dekning for, og hva hun har diktet inn, - veldig tilfredsstillende. Fordi forfatteren har samlet så mye kunnskap, kan det noen ganger nesten bli litt for grundig; det er eneste innvending, i tillegg til det litt kjedelige i vissheten om at man jo vet hvordan det "går". - Men der kan jeg pirrende røpe at det venter leseren en overraskelse mot slutten av boken;)
Sist sett
