Bokelskere.no

Hva skjer med dere når dere får vite at en bok er selvbiografisk? Nå tenker jeg i hovedsak på romaner. Blir dere skremt av det? Slutter dere å lese den? Forandrer dere holdning til boken og leser dere den på en annen måte? Tror dere at det finnes noe selvbiografisk i alle bøker?( For det er vel lettere å skrive om det vi kjenner best til, nemlig oss selv, eller er det oss selv vi kjenner best til?) Hvorfor skrives det selvbiografiske og hva er intensjonen?

Jeg bare tenker høyt og er nysgjerrig på hva dere andre tenker og mener, både fordi flere hoder tenker bedre enn ett og fordi jeg holder på med en oppgave.

En ting til jeg lurer på er definisjonen av ordet "virkelighet". Hva er deres definisjoner?

Nå vet en jo som regel om en bok er selvbiografisk eller ei FØR en leser boka, - og da leses den med et annet “sinn” enn om den skulle være ren skjønnlitterær. Men jeg tror de fleste bøker har ”noe” selvbiografisk i seg, - med det mener jeg at selv om personene er oppdiktede så er en forfatter aldri 100% objektiv når han/hun skriver. Når man beskriver en profil/objekt så gjør man det ut i fra seg selv og sin egen forståelse overfor mennesket; dvs ens eget menneskesyn blant annet. Dersom man har forakt for ulike mennesketyper, - så vil det ofte komme fram i måten en forfatter uttrykker seg, - det samme med sympati.

Akkurat nå leser jeg Knausgård og han har selv har uttalt at dette er hans liv, samtidig som han ikke utelukker at episoder kan forveksles, ha skjedd i en annen rekkefølge osv. Det samme skjer jo med oss selv; flere personer kan oppleve en og samme situasjon helt ulikt, alt etter vårt eget ståsted der og da. Så jeg tar det ikke for god fisk at alt Knausgård skriver er ”sannheten”, - men at det er hans sannhet, - det kan godt være.

Og slik leser jeg alle biografier eller såkalte ”sannheter”. Det er forfatterens sannhet, - men trenger slett ikke å være ”SANNHETEN”. Sannheten er forskjellig alt etter hvem som opplever/ser den. Den samme definisjonen tenker jeg om ordet "virkelighet".

Meg skremmer det ikke, tvertimot. Men det er forskjell på åpen og fordekt selvbiografisk. Siden proklameringen av "forfatterens død" på 70-tall, har selvskrivingen vist seg å være seiglivet, selv om den stadig er utsatt for angrep, tvil, slik at mange foretrekker å si at de fantaserer mer enn de egentlig gjør.

Teoretisk har jeg hatt stor glede av å lese Arne Melbergs bok "Selvskrevet". Her nevnes klassikere blant selvskrivere som Strindberg, Proust, Montaigne, modernister som Benjamin, Canetti, Pamuk, Naipul forfattere med dagbøker Kafka, Nin, Pessoa, Genet, samt en skandinavisk tradisjon.

Selvbiografisk er nok en litt for upresis betegnelse. Det er så mange måter å være selvskrevet på. Er man inni sin egen hovedperson skaper det sine rammer. Står man utenfor og behandler seg selv som en tredje person helt andre rammer. Enhver selvskriver vil også finne ut at han ikke kan unngå fiksjonen.

Som leser vil jeg gjerne vite om skaperprosessene, så der har du min interesse. Alle mennesker proklamerer vi å ha et virkelighetsbegrep, ellers kan vi bli oppfattet som syke. Men virkeligheten tolkes, og oppstyret rundt Mykle som vel også på et vis satt til doms for sin virkelighetsbeskrivelse av en rekke åpenlyse personligheter, før man fant ut at det var urimelig, forteller om hvordan forskjellen fiksjon/virkelighet oppfattes som skremmende nær. Ørstavik hadde en sak for ikke så lenge siden der hun ble anklaget for å ha stjålet virkeligheten fra en person. Men rent filosofisk definerer jo enhver person sin egen virkelighet, og det kan ingen ta fra den personen.

Takk for bra svar!

Det er nettopp det jeg mener, at enhver person definerer sin egen virkelighet, og det er denne definisjonen jeg er nysgjerrig på :)

Det mest konkrete vil vel være Min Kamp av Knausgård som er årets mest omtalte bok(bøker)..

jeg avventer lesningen av Knausgård, men fulgte med på diskusjonen i kjølvannet av familiens forhold til hans åpenlyse selvskriving. La meg si aller først at jeg støtter ham 100 % i åpenheten omkring dette: Det er en slags forutsetning. At selvskrivingen deretter gir hele sannheten = hele virkeligheten, er jo slettes ikke tilfelle. Derfor står forfatteren som selvskriver fjellstøtt.