Bokelskere.no

Jeg synes det er viktige forskjeller i forhold til 11.september:

Vi har én gjerningsmann, han er norsk og skal tilbringe (u)overskuelig tid i norske fengsler.

Det at overlevende skriver for å bearbeider traumer er en helt annen sak.

Men at en som har begått så uhyrlige gjerninger gis noe form for oppmerksomhet når all den "nødvendige" oppmerksomheten er over, tviler jeg på.

Ingen vil være med på bygge opp under at han gis noen form for "heltestatus" bak murene. Det vil nok sterke krefter forhindre i uoverskuelig fremtid.

For det første, når det gjelder kritiske analyser av for eksempel selve handlingene og høyreekstreme miljøer, så synes jeg ikke det nødvendigvis er noe negativt om vi får se slike bøker i fremtiden. Dette er bøker, som selv om de helt eller delvis omhandler gjerningsmannen, så vil det ikke gi ham heltestatus.

Om vi snakker om spekulative bøker, kanskje også biografier, så skulle jeg ønske du hadde rett, men jeg tror det ikke. Denne mannen hverken trenger eller fortjener den type oppmerksomhet, men det kan bli vanskelig å stoppe det, selv om man skulle ønske det. For det første forstår alle pengens språk, og om de seriøse forlagene skulle nekte, så finnes det alltids noen små som øyner en mulighet. I tillegg er det mulig å gi ut bøker på egenhånd.

Ja, jeg er redd du har rett. Det har skjedd endringer i folks holdninger. Egne behov og hensyn kommer foran alt annet, og respekt for andre mennesker er ikke det som har høyest kurs lenger.

Det som har vært så fint her i landet, er at uhyrlige, kriminelle handlinger har blitt dysset ned når saken har vært ferdigbehandlet i rettssystemet, mye av respekt for de pårørende. Så har de kanskje blussa opp igjen litt i forbindelse med søknader om gjenopptakelser.

Hvis dette blir en sak som får lov til å versere i media i årevis, så vil sårene aldri få lov til å gro, og det er uungåelig at gjerningsmannen får en helt spesiell posisjon i det fengslet han sitter. Jeg har arbeidet mange år innenfor murene, så jeg tør å uttale meg. Det beste for pårørende og overlevende er at de får bearbeide sine sår på sin måte i fred for media, og slippe å få oppleve at de rives opp igjen og igjen og igjen.

Syns dette diktet passer fint til denne diskusjonen:

Angår det deg… Angår det dej kanske vad jag gör? Och vad jag tänker? Angår det mej kanske vad du gör? Och vad du tänker? Angår vi varandra kanske? Du och jag och alla vi som råkar leva här just nu och som det hänger på hur det ska bli i värden Angår vi varandra kanske? Kanske det ja Kanske

Ingrid Sjøstrand

Diktet var knyttet opp til et studentarbeid på KHIB.

Veldig bra!
Jeg tenkte umiddelbart på Arnulf Øverlands " Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"

Her følger et utdrag av diktet

DU MÅ IKKE SOVE!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Jeg vet ikke om det blir helt riktig å sammenligne disse terrorhandlingene med tidligere norske kriminalsaker. Vi har sett mye grusomt og tragisk i Norge tidligere også, misforstå meg rett, men ingenting som dette. Når sist fikk en norsk sak så mye internasjonal oppmerksomhet?

Om folks holdninger har endret seg vet jeg ikke, men det som er sikkert er at vi lever i et mediasamfunn, hvor tilgangen til informasjon er nærmest ubegrenset. Folk har vel alltid hatt behov for å forsøke å forstå, vite så mye som mulig, når noe tragisk skjer. Forskjellen på før og nå er at i vår tid er det mulig, og dermed er det viktig for mediene å komme med det siste først. Derfor er de også truende til å gå over lik, og å melke en sak til siste dråpe.

Når det gjelder innsattes status bak murene, så er jeg klar over at den kan øke ved oppmerksomhet. Jeg mener også å ha hørt at det finnes et hierarki basert på hvilken kriminell handling som har blitt begått, hvor, for eksempel, pedofile havner klart nederst. All respekt for dine kunnskaper og din bakgrunn, men jeg har vondt for å forestille meg at denne mannen kan få noen høy status i fengselet uansett hvor mye oppmerksomhet saken får.

Foreløpig er det sånn at resten av verden beundrer Norge for måten vi har taklet grusomhetene på. Vi kan jo håpe at det er noe som vil fortsette. De verste sakene fra de siste 10-15 åra har vel faktisk fått ligge i fred.

Ja, heldigvis.